40 år med Praktisk prosjektledelse

Foto av Agnar Johansen på en fiskemerde.

Kunnskap om prosjektledelse har vist seg å være både nyttig og viktig i mange bransjer. Her er Professor Agnar Johansen på studietur på Trøndelagskysten for å gjøre seg kjent med havbruksnæringa. Formålet var å tilrettelegge Praktisk prosjektledelse nettopp for denne bransjen. Foto: Kari Thyholt

NTNU har et av Europas største utdannings- og forskningsmiljø innen prosjektledelse. Videreutdanningsemnet Praktisk prosjektledelse ble tilbudt første gang for 40 år siden som svar på store kostnadsoverskridelser i utbyggingsprosjekter på norsk sokkel.

Tekst: Lisbet Jære

Funnet ved Ekofiskfeltet i 1969 representerer begynnelsen på «det norske oljeeventyret» og Statoil ble etablert tre år etter.

– Men ikke alt gikk knirkefritt for seg i Norges spede begynnelse som oljenasjon.

I 1978 ble det satt ned et uavhengig granskningsutvalg som skulle se på kostnadsutviklingen for alle prosjektene på norsk sokkel etter sterk kritikk i Stortinget av kostnadsøkningen på Statfjord B-prosjektet.

– Rapporten på 800 sider ble fremlagt i mars 1980, og inneholdt en flengende kritikk av oljeselskapenes evne til å styre store prosjekter. Vi fant problemer med alt fra ufullstendig planlegging, dårlig kontroll over kostnader og manglende ledelse, og Dagsrevyen viet en hel halvtime til det, sier Asbjørn Rolstadås, professor emeritus i maskinteknikk og produksjon ved NTNU.

Professor emeritus Asbjørn Rolstadås var med å utvikle de aller første videreutdanningstilbudene i prosjektledelse ved NTH, nå NTNU.

Han var teknisk sekretær for utvalget og initiativtaker til at NTH (ble NTNU i 1996) burde opprette et kurstilbud som svar på utfordringene. Slik gikk det til at videreutdanningsemnet Praktisk prosjektledelse, som er NTHs (nå NTNU) lengstlevende kurstilbud, så dagens lys i 1983.

Ble sponset av Hydro og Statoil

Ikke minst var oljenæringen selv en viktig pådriver til at emnet  Praktisk prosjektledelse og andre kurstilbud innen prosjektarbeid ble startet.

– Norsk oljeindustri var i oppstarten og manglet naturlig nok både kunnskap og erfaring. De kom til det som da het NTH på grunn av teknologi-kompetansen, og Statoil og Hydro sponset et videreutdanningsprogram over fem år der Praktisk prosjektledelse var et av emnene. Det gjorde at vi også fikk til noen doktorgradsstipendiater og kunne utvikle vår prosjektkompetanse og vårt utdanningstilbud, forteller Rolstadås.

Rolstadås har over 40 års erfaring fra utdanning og forskning i prosjektledelse, og ble i 2014 tildelt Kongens fortjenstmedalje for innsatsen. Han har utgitt flere bøker om prosjektledelse, blant annet lærebok i Praktisk prosjektledelse.

 

Foto av Asbjørn Rolstadås som mottar Kongens fortjenestemedalje fra fylkesmann Jørn Aksel Krog.

Asbjørn Rolstadås ble i 2014 tildelt Kongens fortjenestmedalje, her overrakt av fylkesmann Jørn Aksel Krog. Foto: privat

Var ventetid på å få delta

På 1980-tallet kaltes videreutdanningsemnene ved NTNU EEU-kurs (eksamensgivende etterutdanning).
– De aller første kursene var samlingsbaserte og gikk til sammen over to uker. Hver samling var på en uke, og det var full rulle fra klokka åtte til fire. Til slutt var det eksamen med eksamensvakt og det hele, forteller Rolstadås.
Prosjektledelse var ett av fire fagområder som ble spesielt viktige innen prosjektprogrammet. De andre var kvalitetsledelse, prosjektorganisering og prosjektøkonomi.
Praktisk prosjektledelse og Kvalitetsledelse var de mest populære, og i perioder var det ventetid for å kunne delta. Ved utgangen av 2007 hadde totalt 5281 personer deltatt på de kursene som programmet har omfattet, ifølge Jubileumsskrift Praktisk prosjektledelse 25 år, som Rolstadås skrev i forbindelse med 25 års jubileet i 2008.

Unikt samarbeid mellom akademia og norsk industri

I begynnelsen var det først og fremst ansatte i olje- og gassindustrien som tok kursene og de ble sponset av bedriftene. Etter hvert ble fler og fler bransjer involverte; som bygg og anlegg.
– I Norge er industrien mer åpen for et samarbeid med akademia enn de fleste andre land. Vi har bygget opp et bredt fagmiljø og Norge har i dag ledende kompetanse på dette. For oss akademikere er det en utrolig stor fordel å ha et godt samarbeid med næringslivet for å skjønne hva som foregår på grasrota i arbeidslivet.

– Hva var det viktigst å få mer kunnskap om da dere startet kurset for 40 år siden?
– Det var å bli bedre på planlegging, å få styr på tidsbruk og kostnad. Så kom det med risikohåndtering etter hvert også inn, sier Rolstadås.

Da NTNU lanserte den erfaringsbaserte mastergraden i organisasjon og ledelse i 2005, som siden har fått flere spesialiseringer og blitt svært populær, var Praktisk prosjektledelse med som et emne i basismodulen. Emnet er også et basisemnene i den erfaringsbaserte masteregraden i digital omstilling og teknologiledelse som kom i 2020.

Kostbart for samfunnet når prosjekter ikke styres riktig

Hvorfor er det viktig med kunnskap om prosjektledelse? Et viktig svar på det finnes i den 800 siders lange rapporten om kostnadsutviklingen på norsk sokkel fra for over 40 år siden; det blir både kaotisk, problematisk og dyrt når prosjekter ikke styres på riktig måte. Men behovet er ikke mindre i dag, noe de enorme problemene i prosjekter som Helseplattformen og Follo-banen viser.

Det er dyrt for samfunnet når prosjekter ikke styres godt nok, og det er nok av eksempler på at det skjer. Det kan virke som det er et umettelig behov for kunnskap rundt hvordan prosjektarbeid bør organiseres.

Faget er i utvikling. Bærekraft, teknologi, teknologiledelse og digital omstilling er tema som blir stadig viktigere. Gevinstrealisering er et begrep som Rolstadås for tiden ser er i vinden. Det handler om å nå mål og sørge for at de gevinstene som er forventet av et prosjekt faktisk blir realisert.

Bærekraft og digitalisering

I 1995, altså året før NTH ble NTNU, ble Agnar Johansen, Professor ved institutt for bygg og miljøteknikk, ansatt for å lede etter- og videreutdanningsprogrammet i prosjektledelse.

Han synes det er interessant at i begynnelsen så Norge opp til land som USA og Storbritannia som hadde hatt oljenæring i lengre tid, og trodde de kunne lene seg på deres kunnskap og erfaringer. Men så viste det seg at problemene med dårlig planlegging og budsjettsprekk ikke var mindre der, og det var da næringen kom til NTNU.

– Etter 40 år har ikke praktisk prosjektledelse verken blitt umoderne eller mindre viktig, det er heller motsatt.

– Det å jobbe i prosjekt har vokst fram som en måte å jobbe på i alle bransjer; alt fra om du skal lage en reklamefilm, til å bygge et nytt hus eller en hel oljeplattform.

Bærekraft er et tema som for fullt har kommet inn i faget de siste fire, fem årene.
– Vi jobber for å sette bærekraft i sammenheng med det å skape verdier, det vil komme inn i revisjonen av læreboka nå i 2023.

Prøvekanin for videoundervisning

Praktisk prosjektledelse har alltid vært et fag som har vært åpent for fornying, og både Rolstadås og Johansen har vært med å utvikle forskjellige varianter av emnet tilpasset ulike behov, format og bransjer. På 90-tallet var det prøvekanin for videokurs, etter inspirasjon fra hvordan de utførte videreutdanning ved Stanford University. Advarselen mot det nymotens opplegget var mange fra pedagogene, men det ble en suksess og videoundervisning ble også brukt i andre emner.

– Vi lagde ulike skreddersydde kursopplegg av Praktisk prosjektledelse for næringslivet, jeg reiste rundt til bedriftene med en pappeske full av videokassetter, mimrer Johansen.

Blant oppdragsgiverne var Statoil, Kværner og Telenor.
– De var opptatt av å få undervisning som var tilgjengelig digitalt, og vi var noen av de første i Norge som kunne legge ut kursopplegget på internett.

Komplekst å lede prosjekter

Det er ikke til å stikke under en stol at det å lede prosjekter er komplekst, og mindre komplekst har det ikke blitt med årene med digitalisering og strengere krav til blant annet transparens og klima og miljø.

Det vanskeligste handler ikke nødvendigvis mest om hva en skal bygge eller planlegge. En må skjønne både mennesker, motivasjon og ledelse.

Selv er Johansen spesielt opptatt av dette med håndtering av usikkerhet.
– Om en spurte folk i 2019 om det ville bli krig i Europa, ville de fleste svart nei. Disse usikkerhetsmomentene som kan oppstå er det vi i prosjektfaget kaller «svarte svaner».

Heldigvis kan vi til en viss grad også planlegge og styre usikkerhet, og hvilke strategier som finnes for det er et tema i Praktisk prosjektledelse.

Forskning på prosjektledelse

Johansen har sammen med Rolstadås, Nils Olsson og Jan Alexander Langlo skrevet læreboka «Praktisk prosjektledelse – fra ide til gevinst», som kom ut i første utgave 2014.

Selv er Johansen spesielt opptatt av dette med håndtering av usikkerhet.
– Om en spurte folk i 2019 om det ville bli krig i Europa, ville de fleste svart nei. Disse usikkerhetsmomentene som kan oppstå er det vi i prosjektfaget kaller «svarte svaner». 

Heldigvis kan vi til en viss grad også planlegge og styre usikkerhet, og hvilke strategier som finnes for det er et tema i Praktisk prosjektstyring.

Forskning på prosjektledelse

Johansen har sammen med Rolstadås, Nils Olsson og Jan Alexander Langlo skrevet læreboka «Praktisk prosjektledelse – fra ide til gevinst», som kom ut i første utgave 2014.

Vi kan takke NTNUs lange tradisjon for samarbeid med næringen for at vi har utviklet Europas kanskje største utdannings- og forskningsmiljø innen prosjektledelse.

Et viktig initiativ var også «Prosjektstyring år 2000» (PS 2000).

Det femårige prosjektet ble startet ved NTNU i 1994 sammen med seks partnere: Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum, Forsvaret, Telenor og Statsbygg. Visjonen var å styrke konkurranseevnen i Norge i både offentlig og privat sektor ved å øke kunnskap om prosjektarbeid. Blant resultatene var en forbedring og videreutvikling av videreutdanningsemnene, rundt 40 forskningsprosjekter og 11 doktorgradsstipendiater.

NSP – Norsk senter for prosjektledelse, som Langlo og Johansen har ledet, ble dannet som en oppfølger av PS 2000 i 1999.  Her inngikk NTNU og Sintef et samarbeid med BI som akademisk partner.

Opprettelsen av Forskningsprogrammet Concept i 2001 er en annen sentral milepæl i Norsk prosjekt-forskning. Concept-programmet ser spesielt på tidligfasen i prosjektene og driver følgeforskning knyttet til store, statlige investeringsprosjekter underlagt den norske ordningen med ekstern kvalitetssikring.  Programmet er finansiert av Finansdepartementet og er ment å være en ressurs for mange parter.

Forskning, utdanning og praksis i skjønn forening

Førsteamanuensis Jan Alexander Langlo, som i dag underviser i og er faglærer for emnet Praktisk prosjektledelse, tok selv doktorgrad om kommunikasjon i prosjekter ved NTNU. Han var student i PS 2000, og ledet senere Norsk senter for prosjektledelse. I dag er han daglig leder for NTNUs fagprogram i prosjektledelse, en tverrfaglig arena for fagkreftene innen prosjektledelse ved NTNU.

Nå er førsteamanuensis Jan Alexander Langlo entusiastisk og engasjert daglig leder for NTNUs fagprogram i prosjektledelse. Foto Anne Line Bakken

– Jubileet vårt, det at emnet er det lengstlevende videreutdanningstilbudet ved NTNU uten at faget prosjektledelse har fått noe som helst bevilgning fra det offentlige utdanningssystemet, viser at nøkkelen ligger i at vi har bygget opp et miljø sammen med næringslivet og aktører i offentlig sektor.
Han beskriver det som om grunnmuren er en trekant av forskning, utdanning og praksis hvor hver del er avhengig av og støtter hverandre. Forskningen brukes til å oppdatere utdanningen, som igjen tilbyr et høyaktuelt utdanningstilbud til praktikerne. Kontakten med praktikerne gir grunnlag for å finne ut på hvilke områder det trengs forskning for å bygge mer kunnskap.
– Vi må passe på at dette samspillet ikke forvitrer, påpeker Langlo og fortsetter:

– Primærmarkedet for prosjektledelse er videreutdanning. Det egner seg svært godt for de som allerede har arbeidserfaring, trenger å reflektere over egne erfaringer, få på plass et teoretisk rammeverk og legge grunnlag for videre utvikling. På denne måten blir de viktige ressurser og et slags A-lag i utviklingen og driften av sin egen organisasjon.

i

FAKTA

Praktisk prosjektledelse:

  • Er NTNUs lengstlevende videreutdanningsemne, opprettet i 1983
  • Arrangeres både i Trondheim og Oslo, og tilbys både høst og vår
  •  7,5 studiepoeng
  • Gir en innføring i prosjektledelse fra A til Å – hele livssyklusen fra ide til drift.
  • Du får kompetanse i planlegging og oppfølging av prosjekter
  • Kan inngå i basismodulen NTNUs Masterprogram i teknologiledelse og digital omstilling, eller som del av et annet studium ved NTNU hvor det passer inn.

Emnet Strategisk prosjektledelse bygger på Praktisk prosjektledelse hvor et unikt datasimuleringsverktøy brukes i den case-basert undervisningen.

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

Å lære er nøkkelen til et godt og interessant liv

Å lære er nøkkelen til et godt og interessant liv

Reformer og omstilling er blitt den nye normalen i arbeidslivet. Ingvill Elvestad Meltvedt kjenner seg klokere på hva som skjer i dagens samfunn, og hva som skal til for at omstilling skal fungere, etter å ha tatt videreutdanning ved NTNU.

Å være middels god kan være gull

Å være middels god kan være gull

Hva skal til for å få et team til å jobbe godt sammen? Mange ledere er for opptatt av styring og kontroll, mens det er dynamikken mellom mennesker som er viktig, sier professor Endre Sjøvold, som underviser i Operativ ledelse.

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU.
Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.