Å være middels god kan være gull

Forståelsen av hvordan team fungerer, sammensetning og dynamikken som må til for at det skal fungere, er utrolig viktig, sier Fred Skanke Hansen, direktør for HMS og kvalitet ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Foto: UNIS

Hva skal til for å få et team til å jobbe godt sammen? Mange ledere er for opptatt av styring og kontroll, mens det er dynamikken mellom mennesker som er viktig, sier professor Endre Sjøvold, som underviser i Operativ ledelse.

Tekst: Lisbet Jære

Vi mennesker har svært lett for å sette de vi møter i bås, og når vi først har gjort det skal det mye til for å endre holdninger om den personen. Akkurat den egenskapen er en barriere når vi skal jobbe sammen i team, påpeker professor Endre Sjøvold, som underviser i videreutdanningskurset Operativ ledelse. Professoren er tilknyttet Industriell økonomi og teknologiledelse, sivilingeniørfaget som er blant de vanskeligste studiene å komme inn på i Norge.

– Teknikker er lett å lære. Det er de «myke» sidene som er utfordringen. Å forstå hva som skjer mellom mennesker når de samles i et team, og ut ifra den forståelsen påvirke det i en positiv retning, er svært viktig for at et team skal fungere, påpeker Sjøvold.

Dessuten, om du føler deg middelmådig så er ikke det noe problem fordi det å være middels god er helt perfekt når en skal jobbe i team, viser forskning.  Dette vil Sjøvold komme nærmere inn på.

Mennesker under press

Med en doktorgrad i organisasjonspsykologi i tillegg til hovedfag i realfag, har Sjøvold solid kunnskap til å forstå både menneske og teknologi. Han har over 40 års erfaring med forskning, og å jobbe med ledelse og teamutvikling for norske og internasjonale selskaper.

Det at ledelsen er operativ kan forstås som en ledelse som klarer å få fram de beste ressursene i et team og i den enkelte i krevende og utfordrende situasjoner. På kurset vil du lære hva som skal til for å kunne jobbe best mulig i et team, og hva som karakteriserer det som betegnes som prestasjonsteam.

Her vil deltakerne blant annet få svar på spørsmålet: Hvordan utvikle ulike former for ledergrupper og team som skal håndtere usikkerhet og omstilling?

– Når vi settes under press har vi en tendens til å trekke oss inn i skallet, overse problemet, og tenke at det går nok over.

Men jo tidligere en begynner å jobbe med det som ses på som en trussel, jo flere alternativer har en til handling og til å komme seg ut av det i god behold, sier Sjøvold.

Kurset kommer også inn på tema som kriseledelse, og hvilke betingelser som må være på plass om team skal yte sitt beste, og ikke «miste hodet» under særlig krevende situasjoner.

Nyttig i et krevede miljø som Svalbard

– Viktigheten av god ledelse i akademia er underkommunisert. I mange år har jeg observert at det som kjennetegner gode team er at de er godt ledet, får gode resultater og i tillegg har høy trivsel, uten å helt vite hvorfor. Så forståelsen av hvordan team fungerer, sammensetning og dynamikken som må til for at det skal fungere, er utrolig viktig, sier Fred Skanke Hansen, direktør for HMS og kvalitet ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).

Han har jobbet ved UNIS siden 1998, og var svært klar for faglig påfyll da han ble tipset om kurset av en kollega. Han tok det våren 2023, og det ga han en forståelse for team og ledelse han skulle ønske han hadde hatt tidligere. Før hadde han for eksempel tenkt at det var det faglige som var det viktigste, og ikke vært særlig bevisst på det mellommenneskelige. Det ga han nyttig kunnskap som gjør det enklere å jobbe med HMS i et så krevende naturmiljø som Svalbard.

– Svalbard har alltid vært dynamisk. Det er mange endringer, både når det gjelder geopolitikk og naturmiljøet. De siste årene har de drastiske klimaendringene som vi merker så godt i nordområdene skapt nye utfordringer.  Om en skal ha team til å fungere under slike forhold så må en ha en god plan for det, sier Hansen.

44 nasjonaliteter på Svalbard

Mellom 700 og 800 studenter er innom UNIS i året, og til sammen har de rundt 12 000 feltdøgn for forskere og studenter.

– Vi har nå 44 nasjonaliteter på campus. Når de drar ut i felt så vil vi jo ha de tilbake i samme forfatning.

Det som særpreger gruppene er at det er et varierende ferdighetsnivå i forhold til det å være ute i felt, for mange er det første gangen de ser snø, forteller Hansen.

Vi har nå 44 nasjonaliteter på campus. Når de drar ut i felt så vil vi jo ha de tilbake i samme forfatning.
Bildet viser Martin Indreiten sammen med en gruppe studenter på ekskursjon på Svalbard. Foto: UNIS

Det var Martin Indreiten, leder for arktisk sikkerhetssenter ved UNIS, som tipset han om kurset. Han har jobbet ved UNIS siden 2009, men skal straks reise til Harstad for å begynne i en ny jobb ved Brann -og redningsskolen.

– Jeg kom borti dette kurset da jeg tok en erfaringsbasert master i Organisasjon og ledelse. Jeg så at det passet veldig bra i den noe spesielle hverdagen vi jobber i på Svalbard, sier Indreiten.

Kan umiddelbart ta i bruk kunnskap

Indreiten forteller at en viktig del av kurset er spinnteorien for grupper. Teorien beskriver hva som påvirker gruppeprestasjonen med utgangspunkt i gruppedynamikk og gruppa sin samhandling med omgivelsene. Fire funksjoner som er knyttet til gruppemedlemmenes adferd er sentrale: Kontroll, omsorg, opposisjon og avhengighet.

– Det flotte var at kunnskapen umiddelbart kunne tas i bruk i praksis. Jeg klarte å sette mine egne erfaringer og opplevelser inn i teorien og se de med et annet lys.

Selve kurset var spennende, vi fikk mange gode diskusjoner under samlingene og lærte mye av de andre, sier Indreiten.

Lærte om konflikthåndtering

Han fikk også noen aha-opplevelser, som det de lærte om konflikthåndtering, og konkretisering av hva som ligger i begrepet psykologisk trygghet. Konfliktskyhet er for eksempel ikke en god ingrediens i et godt team. Alle bør kunne føle seg trygge til å si hva de mener, og kunne ta opp ulike tema og stille kritiske spørsmål til hverandre. Sentralt står det å være villig til å lære av hverandre og dele.

– Det var svært nyttig å få et begrepsapparat. Nå kan jeg beskrive erfaringer fra egen praksis med vanlige ord og speile dette mot hvordan teorien beskriver prestasjonsteam. Og så ser jeg bedre hva som fungerer og ikke fungerer i teamene jeg jobber med, sier Indreiten.

Kurset ga også en fin mulighet til «learning by doing» mellom samlingene hvor vi kunne teste teori, tips og råd fra det vi hadde lært.

Forskning viser at middels gode fungerte best

Hva skal så til for å få fram de beste teamene? Det er det store spørsmålet mange søker svar på.  De som tror det finnes én enkelt ledelsesteori, eller én formel, kan nok bli skuffet over svaret.
Sjøvold viser til Google sitt Aristoteles-prosjekt der de studerte rundt 180 team for å finne ut hva som var fellesnevneren for de som gjorde det bra. Var det for eksempel det at de aller beste folkene jobbet i samme team?

– De som faktisk gjorde det best, var teamene som var satt sammen av de som var middels gode. Bakgrunnen for det var at de visste de ikke satt med alle svarene selv, og var nysgjerrige på andres kompetanse.

– Forskerne fant ingen annen fellesnevner enn at det var dynamikken i teamet som var det viktige. De gruppene som var satt sammen av de beste individene gjorde det ikke så godt, de var alle verdensmestre på sin kant og skapte dårlig dynamikk. De som faktisk gjorde det best, var teamene som var satt sammen av de som var middels gode. Bakgrunnen for det var at de visste de ikke satt med alle svarene selv, og var nysgjerrige på andres kompetanse, sier Sjøvold.

Det er altså dynamikken i team, hvordan de klarer å samarbeide og strukturere arbeidet og lære av hverandre, og ikke om en er et geni, som avgjør hvor godt teamet fungerer som helhet.

Må se den enkelte slik den er

Vi har en tendens til å tro at vi samarbeider og jobber godt, og ser ikke manglene, påpeker Sjøvold. Det som skiller ordinære team fra prestasjonsteam, er at de ser og utforsker den erfaringen og kompetansen de har internt. Så har de en undersøkende og nysgjerrig måte å forholde seg til mennesker og omgivelsene på.

– Å forstå at ingen team er like, og at ikke alle metoder fungerer like godt på alle, er den viktigste bevisstheten en leder kan ha, sier Sjøvold.

Det kreves ulik dynamikk under ulike situasjoner. Når betingelsene er stabile og forutsigbare, kan en få til et effektivt samarbeidet med rutiner. Med en gang en får uforutsigbarhet og kompleksitet, vil en slik rigid struktur være et hinder.

– Effektive team klarer begge deler. De som ikke var fleksible, men fortsatte i sin vante tralt under pandemien, klarte seg for eksempel ikke så godt. Omstilling krever at en endrer den vanlige prosedyrestyrte måten å jobbe på, og legger større vekt på hva som skjer mellom folk. Er det for eksempel noen som ikke kommer til orde, i så fall hvorfor ikke? En må slutte å sette folk i bås og se potensialet i den enkelte i ulike situasjoner.

i

Fakta

Emnet: Hvordan utvikle strategiske ledergrupper, utviklerteam eller andre team som skal håndtere usikkerhet og omstilling? Dette emnet gir deg faglig og praktisk innsikt i hvordan mennesker reagerer under uforutsigbarhet og press, hvordan samspill i team påvirkes av og kan påvirke omgivelsene.

Undervisningsform: Studium med fysiske samlinger i Oslo og digitale samlinger.

Målgruppe: Ledere, prosjektledere og andre jobber med utvikling av prestasjonsteam.

Studiepoeng: 7,5

Les mer om kurset Operativ ledelse – utvikling av prestasjonsteam

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

Å lære er nøkkelen til et godt og interessant liv

Å lære er nøkkelen til et godt og interessant liv

Reformer og omstilling er blitt den nye normalen i arbeidslivet. Ingvill Elvestad Meltvedt kjenner seg klokere på hva som skjer i dagens samfunn, og hva som skal til for at omstilling skal fungere, etter å ha tatt videreutdanning ved NTNU.

Fremtidsrettet engelskundervisning 

Fremtidsrettet engelskundervisning 

Over lengre tid har førsteamanuensene Jade Dillon og Alyssa Lowery sett at engelskopplæringen i skolen er for lite engasjerende og at faget har utviklet seg lite. Nå ønsker de å ta i bruk visuelle hjelpemidler for å forbedre læringsutbyttet til de yngste elevene.

www.ntnu.no/videre
E-post: videre@ntnu.no

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU.
Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.