Videreutdanningskurset Ressurser for inkludering i arbeid er et gratis tilbud til de som vil lære mer om det nyeste innen forskning på arbeidsinkludering, og om hva som fungerer i praksis.

Hjelp til unge

En av deltakerne på årets kurs er Siren Døhl Himle. Hun er drivende opptatt av at uansett bakgrunn, sitter hver og en av oss på ressurser, og har noe vi kan bidra med. Nå er Himle, som jobber som veileder i Nav Midtre Namdal, straks ferdig med eksamensoppgaven i kurset Ressurser for inkludering i arbeid. Snart har hun 15 studiepoeng og mye nyttig kunnskap om arbeidsinkludering.

– Jeg er opptatt av å finne mekanismer som gjør det enklere for arbeidsmarkedet å ta imot dem som ikke kan yte 100 prosent.

–  Jeg jobber med ungdom som har som har falt utenfor arbeid og utdanning. Mange av dem er likevel ressurssterke, og vil kunne fungere godt i jobb med riktig tilrettelegging og jobbmatch. Noen vil også kunne fungere godt i en deltidsstilling, sier Siren.

Fleksibel utdanning i distriktene

Himle er en stor tilhenger av å få utdanningen ut til distriktene. Hun er én av fire fra Nav Midtre Namdal som startet med kurset i fjor høst og er glad for at dette utdanningstilbudet ble tilgjengelig i distriktet der hun bor. 

– Jeg har små barn og er i full jobb, og da er det praktisk at samlingene dette semesteret tilbys i Namsos, i samarbeid med Namdal Studiesenter. Det er veldig positivt at vi er flere fra lokalsamfunnet som tar samme videreutdanning. Det gjør det enklere å bruke kunnskapen i praksis, og teste ut nye måter å jobbe på.

Siren Døhl Himle og kollega Christin N. Leite presenterer sin eksamensoppgave for forelesere og medstudenter. Foto Line Berre/NTNU

Engasjerte forelesere smitter 

Kurset har et bredt perspektiv på arbeidsinkludering og mobilisering av arbeidsevne. Teorien tar utgangpunkt i viktigheten av mestring, fellesskapsfølelse, tilhørighet, og fremtidstro for arbeidsinkludering. Deltakerne får kunnskap om praktiske erfaringer og «best practice» innen metoder for arbeidsrettede tiltak.

– Foreleserne er svært engasjerte, og det smitter over på oss som tar kurset. Vi har så mange gode diskusjoner at vi ikke helt klarer å holde tiden, sier Himle.

For kommende studenter anbefaler Himle å teste ut det en har lært så raskt det lar seg gjøre etter forelesningene, når engasjementet er på topp.

– Det har også vært interessant å lære om samtaleteknikk fra erfarne psykologer. En stor del av jobben min i Nav går ut på å snakke med og sette meg inn i livssituasjonen til de som trenger arbeidsrettet oppfølging. Evnen til å skape tillitt og relasjon i en samtale, har mye å si.

Lite obligatorisk pensum – stor frihet 

Anita Stene som jobber i MN Vekst (Midtre Namdal Vekst) tar kurset sammen med Himle.
– Vi som tar kurset står veldig fritt, både i valg av pensum og eksamensoppgave. Det gjør det ekstra motiverende, sier Stene.

Hun jobber til daglig som avdelingsleder i bedriften som blant annet driver med arbeidsforberedende trening for de som har falt utenfor arbeidslivet og skal tilbake.

Eksamen er en semesteroppgave der deltakerne fordyper seg i noe de har interesse av og som er nyttig for egen arbeidssituasjon.

Mens Himle har valgt en teoretisk oppgave der hun ser på hvordan Nav og arbeidsgivere kan samarbeide bedre for å flere i jobb, har Stene valgt å gjøre et prosjekt i tillegg til oppgave. Begge samarbeider med en kollega som også tar kurset.

– Vi har jobbet med deltakere som har ønske om å prøve seg ute på en ordinær arbeidsplass, og fulgt dem opp tett under praksis på et helsehus i kommunen.

Det har vist seg å være en vinn-vinn-situasjon.

– Mens fagpersonellet på helsehuset har fått bedre tid til å gjøre sine ting, har deltakerne fått arbeidserfaring, samtidig som de har fått kjenne på følelsen av å være til nytte, forteller Stene.

En berikelse å studere som voksen

Stene synes det er et stort privilegium å kunne ta et så fleksibelt studium i nærområdet helt gratis.

– Jeg er opptatt av selvutvikling og personlig utvikling. Det er en stor berikelse å kunne studere som voksen. Da gjør en det ikke bare fordi en må ha en utdanning, men fordi en har lyst og kan teste ut det en lærer samtidig som man jobber.

Ny måte å forstå diagnoser

– En av mine kjepphester er at vi skal få et videre arbeidsmarked som har plass til mange type mennesker. I vår tid er det for mye søkelys på å prestere, være flink, effektiv, og vi glemmer å se hele mennesket, sier Charlotte Fiskum. Hun er fagansvarlig for kurset, og førsteamanuensis i klinisk samfunnspsykologi.

Katrine Høyer Holgersen, Roxanna Morote og Charlotte Fiskum underviser alle på kurset. Foto Line Berre/NTNU

Fiskum snakker mye om «mattering» på samlingene. Begrepet, som kan oversettes til betydningsfullhet på norsk, handler om følelsen av å bli verdsatt. Å både tilføre verdi i eget og andres liv, og til samfunnet. Kurset tar for seg nyere måter å forstå psykiatriske diagnoser, og hvordan helse og arbeid må sees i sammenheng.

– Vi har et system preget av diagnoser. Det er lettere å få hjelp, og stønader om en har en diagnose.

Konsekvensene av dette er problematisk, mener Fiskum.

– Det låser folk fast i et sykdomsperspektiv der det blir om å gjøre å få på plass diagnosen. Det er uheldig, spesielt for de unge.

Dessuten er ikke psykiske diagnoser konstante og kan endre seg i løpet av livet.

– Veldig mange av oss vil gå gjennom perioder i livet der vi plages av angst og depresjon. Det handler også om å se normaliteten i det, snu på det, og ha et friskhetsperspektiv.

Gjesteforeleser med faglig og personlig erfaring

Fiskum mener vi heller bør spørre: hva er det som har skjedd med deg?, framfor hva er det som feiler deg? Det betyr ikke at vi ikke skal ha diagnoser, poengterer hun. Men vi må anerkjenne at innen psykisk helse gir de gjerne ikke absolutte sannheter.

En av gjesteforeleserne er psykologspesialist Arnhild Lauveng. Hun har utgitt flere bøker der hun skriver om sin personlige erfaring med diagnosen schizofreni. Lauveng har og fordypet seg i arbeidsliv, psykisk helse, og ungdom med psykiske vansker.

Denne kurssamlingen ble holdt hos MN Vekst. Kurset gir rikelig rom for refleksjon og deltakerne får tilgang til nye tanker og verktøy. Foto Line Berre/NTNU

Opptatt av lokalt samarbeid

Hvert år holdes kurset på ulike steder i Norge, og har som mål å få til bedre samarbeid blant ulike sektorer om arbeidsinkludering i lokalsamfunnene.

– Vi har lyst til å gi et rom for refleksjon der folk jobber. Vi vil de skal få tilgang til noe nye tanker og verktøy. Det er helt supert for å komme tettere på lokalsamfunnene og ha samarbeid med studiesentre rundt om, sier Fiskum.

Flere arbeidsgivere burde deltatt

Himle og Stene tror videreutdanning kan føre til nytenkning. Selv har de blitt mer kreative og fått noen nye ideer til hvordan de kan jobbe og samarbeide bedre. Duoen mener det hadde vært spennende og nyttig om flere deltakere fra arbeidsgiversiden deltok.

– Det finnes utrolig mange oppgaver i en bedrift som ikke nødvendigvis må utføres i en hundre prosent stilling av noen med høyere utdanning.

–  Vår erfaring som arbeidsinkluderingsbedrift er at mange arbeidsgivere som lar praksiskandidater prøve seg, i stor grad har positive opplevelser og erfaringer. I senere tid opplever vi også at mange kontakter oss direkte på grunn av mangel på arbeidskraft.

– Det finnes utrolig mange oppgaver i en bedrift som ikke nødvendigvis må utføres i en hundre prosent stilling av noen med høyere utdanning, avslutter Stene.