Kiropraktor Anne Marie Selboskar Selven trenger ikke lenger bruke kveldene til å skrive henvisninger. Etter å ha tatt et dybdekurs i spesialisthelsetjenesten kjenner hun seg også tryggere på at hun kan gi pasientene den støtten de trenger.
Kinodirektør Arild Kalkvik meiner grøn omstilling både kan vera artig og lønnsamt. Bærekraft, omstilling og inkluder er ei ny spesialisering innan masterprogrammet Organisasjon og leiing. Her kan du lære kva som må til for at samfunnet skal omstillast.
Bærekraftig omstilling er ikke noe bare en enkelt avdeling på en arbeidsplass kan jobbe med, det må inn i alle ledd, mener Kristine Nørgaard. Hun skriver masteroppgave om bærekraft og innovasjon i Oslobygg.
Mange yrkesaktive opplever at behovet for å lære nye ferdigheter øker i takt med endringene i arbeidsmarkedet. Kristian Leversen hadde jobbet i olje- og gassindustrien i flere år, og innså dette behovet samtidig som arbeidsgiveren lyste ut en ny stilling. Videreutdanningsemnet CO2-fangst og hydrogen som energi ga ham mer basiskunnskap og ble også svært verdifullt i hans nye stilling innenfor alternative energikilder og bærekraftige løsninger.
Det at vi har mulighet til å utvikle oss faglig er noe av det viktigste for at vi skal kjenne oss motiverte på jobben. Videreutdanning kan dessuten demme opp for «3-års kløa», mener Henrik Øhrn fra HR Norge.
Å kunne sette en korrekt diagnose raskt er fordelaktig både for pasienter og helsevesenet som sådan. Ultralyd er et diagnostisk verktøy for kiropraktorer, leger, fysioterapeuter, og manuellterapeuter. Men det krever god kompetanse hos den som skal bruke verktøyet.
Mye har skjedd på teknologifronten siden Karl Bjarne Kapaasen ble sivilingeniør på 90-tallet. En ny master har gitt han ny giv, og oppdatert kunnskap om hvordan teknologien påvirker samfunnet.
Ein mastergrad på CV-en, betre jobbmoglegheiter og ny kunnskap. For Astrid Vormdal betydde det å ta vidareutdanning også ein god dose meistringskjensle.
Mange er godt kjent med at lærere kan få støtte til å ta videreutdanning Udirs studiekatalog gjennom strategien Kompetanse for kvalitet, Udirs studiekatalog. NTNUs undersøkelser viser samtidig at mange ikke er klar over at lærere også kan få støtte til å ta annen videreutdanning, så her forteller vi deg hvordan du kan studere nøyaktig det du ønsker og andre ting du kanskje ikke visste.
Kristin Alne opplevde at temaene på MTM-studiet var svært relevante. Etter samling kunne hun flere ganger dra tilbake på jobb med ny kunnskap og ny metodikk som hun kunne ta i bruk med en gang!
«Man blir trett av alt uten å forstå»; Ola By Rise synes sitatet passer godt til å beskrive motivasjonen bak det å ta videreutdanning. Med årene er han også blitt en bedre student.
Batteriteknologi er en viktig faktor for å få til en vellykket omstilling til fornybar energi. Skal Norge få fart på batteriproduksjon, trenger vi 1000 nye ingeniører som «kan batteri» – hvert eneste år – fram mot 2030. Derfor tilbyr NTNU et innføringskurs i batteriteknologi for ingeniører.
Hva gjør du når du ikke lenger kan fortsette i jobben du har hatt i mer enn 20 år? Førskolelærer Anne Kjeldset tok videreutdanning i logopedi og driver i dag egen praksis i Steinkjer.
Da Pål tok videreutdanning skjønte han hvor mye han hadde lært gjennom flere år i arbeidslivet. MTM hjalp ham å systematisere det han kunne fra før og ga ham tro på egne evner til raskt å kunne sette seg inn i nye problemstillinger.
NTNU tilbyr hele fire forskjellige masterprogram i ledelse til deg som er eller som ønsker å bli leder. Hvorfor så mange? Og hva er forskjellen mellom dem?
Heidrun Grindvold fikk jobb som logoped før hun hadde fullført studiet. Ifølge en kartlegging fra NTNU får de fleste logopedstudenter jobb innen det har gått tre måneder.
Med en Master of Public Administration (MPA) fikk Christopher Le en teoretisk balast som ga han større selvtillit i jobben. Nå leder han mange spennende prosjekter med samme tema som han skrev masteroppgave om.
Ansatte i olje- og gassindustrien har mye av det som skal til for å bygge opp næringa som vil forsyne Norge og verden med ren energi de neste tiårene. Derfor tilbyr NTNU i høst et innføringskurs i havvind for olje- og gassarbeidere finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HKDir).
Som resten av samfunnet, må også skolen endre seg for å følge med i timen. I en hektisk arbeidshverdag velger stadig flere skoleledere å gå tilbake til skolebenken.
Kompetanse i strategisk design gir bedre forutsetning for å lykkes med digitalisering og digital transformasjon i større organisasjoner.
Du har sikkert hørt det du også, i festtaler og ved mange andre anledninger, hvor viktig det er at arbeidstakere i Norge får mulighet til å ta etter- og videreutdanning. Har du tenkt på hva du selv kan ta videreutdanning i?
Roar Bratland Erichsen tok master i eiendomsutvikling og forvaltning fordi Bodø kommune ønsket seg mer eiendomskompetanse. Han mener kommuner kan vinne mye på å skaffe seg mer helhetlig kunnskap om eiendom.
Mange sykepleiere med utdanning fra utlandet får ikke brukt kompetansen sin fullt ut i Norge. Det er synd, for Norge mangler nesten 7000 sykepleiere, og i 2035 kan mangelen ha økt til 28 000, ifølge beregninger fra SSB. Derfor har NTNU, Trondheim kommune og Statsforvalteren i Trøndelag i fellesskap fått på plass en kompletterende utdanning for sykepleiere som har utdanning fra land utenfor EU eller EØS.
I stedet for å leie inn ekstern kompetanse, satser arbeidsgiveren til Stine Kristoffersen på å utvikle medarbeiderne. Det har gitt gevinst. Det siste innen forskning bringes direkte fra skolebenken til arbeidsplassen.
«Flere må kunne mer om kunstig intelligens», sa Norges digitaliseringsminister for ett år siden. Nå har over 10.000 personer registrert seg på kurset Elements of AI for å lære mer.
I dagens mediesamfunn overøses vi med innlegg, nyheter og påstander 24/7. Hvordan kan vi ruste elevene i ungdoms- og videregående skole til å kunne forstå hva “fake news” og konspirasjonsteorier er og hvordan de oppstår?
Teknologi inntar helsesektoren mer og mer. Da er det viktig at man skjønner hverandres språk. Ved å ta en master i helseinformatikk bygger Micaela Thierley broer mellom klinikerne og IT-folka.
Teknologiforståelse og systemkunnskap er kanskje den viktigste kunnskapen Laura Steinsli har tatt med seg fra masterstudiet i helseinformatikk. Som leder gir det henne større innsikt og forståelse av hva som kreves i store teknologiprosesser.
– Teknologien utvikler seg raskt. For hver ny teknologileveranse som kommer, kommer også en ny trussel, sier Harald Torbjørnsen, leder av Foreningen Kommunal Informasjonssikkerhet (KiNS). De samarbeider med NTNU om studietilbud innen digital sikkerhet.
Østre Toten ble i januar utsatt for det alvorligste dataangrepet noen kommune har vært utsatt for. 10 000 dokumenter havnet på det mørke nettet, og alle sikkerhetskopier ble slettet. – Skaff dere nødvendig kompetanse på datasikkerhet, oppfordrer kommunedirektør Ole Magnus Stensrud.
Det er enkelt å gro fast i gamle mønstre og måter å gjøre ting på, også for ledere. NTNU har fire erfaringsbaserte mastere innen ledelse som kombinerer teori og praksis, og oppfordrer til et utenfra-blikk på seg selv og arbeidsplassen.
Teknologi er og blir relevant. Teknologiske endringer kommer fort, noe som krever oppdatert kunnskap for ledere og beslutningstakere. Hvordan skal ledere i norske kunnskaps- og teknologibedrifter greie å være et steg foran i møte med fremtidens teknologiske endringer og den digitale økonomien?
Endring- og omstillingsprosesser i arbeidslivet er krevende. Den nye spesialiseringen «Strategisk design og tjenesteutvikling» skal gi deltakerne kreative og visuelle verktøy for å jobbe med dette på egen arbeidsplass.
Marit Vuttudal elsker å lære, og mener at kompetanseheving er noe hun som arbeidstager også bør ta ansvar for. Raske endringer i samfunnet krever mer teknologisk forståelse, derfor er studiet i teknologiledelse og digital omstilling akkurat det som trengs nå.
Alle organisasjoner og menneskene som jobber der har sine suksesshistorier. Det er disse historiene som bør danne grunnlaget for positive endringsprosesser, istedenfor å dykke ned i hva som gikk galt.
Anders Harket synes et år med digital undervisning på masterprogrammet i logopedi har fungert godt. Likevel tror han læringsutbyttet er aller best ved fysiske samlinger. Men med barn og familie og lang reisevei fra Drammen til Trondheim, har det hatt sine fordeler å kunne følge undervisningen hjemmefra.
Det krever både ro, balanse og utholdenhet å ta videreutdanning i voksen alder. Når det samtidig oppstår en pandemi, påvirkes selvsagt studiemåten og undervisningen.
Hva har NTNU lært om digital undervisning et år etter at koronapandemien brøt ut? Digitale samlinger kan ikke utelukkende erstatte fysiske, men ved å hente det beste fra begge leirer kan framtidas undervisning bli bedre, mener to faglærere som begge underviser på videreutdanningstudier ved NTNU.
Mye erfaring, sterk motivasjon og god oppfølging – det er noen av grunnene til at voksne klarer seg godt som studenter.
Moderne kriminalitet flytter seg til det digitale området. – Ledere i små og mellomstore bedrifter trenger mer kunnskap om digital sikkerhet, sier Gaute Wangen ved Senter for cyber- og informasjonssikkerhet (CCIS).
Erfaringer fra Nyfødt intensiv ved Rikshospitalet ga henne ideen om å utvikle et hjelpemiddel som foreldrene kan benytte når de reiser hjem med et nyfødt hjertesykt barn.
Da Reid-Are Pedersen var 12 år syntes han det var stas å stå opp klokka tre om natta for å jobbe i bakeriet med faren. Men etter 25 år forsvant gløden for bakeryrket. Han gjorde en helomvending, åpnet sin første Word-fil og startet på lærerutdanning.
Einstein fikk de beste ideene mens han sto og barberte seg, mens Picasso fikk de i badekaret. Førsteamanuensis Torild A. Oddane mener at også du trenger pauser når du studerer og jobber, gjerne titt og ofte.
– Jeg ble gründer midt i MTM-programmet. Det å starte et selskap har likhetstrekk med det jeg har jobbet med tidligere – det krever mye endring og det krever at en er oppdatert. Det er også en av grunnene til at jeg valgte Master of Technology Management – MTM.
– Når du har et mangfold blant elevene er det viktig å ha tilsvarende mangfold eller kompetanse hos lærerne, sier rektor Mette Winsnes Råberg. Videreutdanningstilbudet i mangfoldskompetanse er nyttig kompetansepåfyll for alle som jobber med mennesker, mener fagansvarlig Carla Ramirez.
Anne Eidissen og Kristin Sander er to av de flere hundre tusen som ble arbeidsledige og permitterte som følge av Covid-19. På ettersommeren 2020 tar de videreutdanningskurset Tjenestedesign, og i oppgaven setter de sitt eget undervisningsopplegg under lupen.
Bærekraft i et økonomisk perspektiv handler dypest sett om å ha en sunn økonomi i bunnen, og kontroll på de største utfordringene i bedriften.
Da koronaen kastet tusenvis av arbeidstakere ut i arbeidsløshet og permitteringer, bestemte to lektorer ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU seg for å hive seg rundt og arrangere et heldigitalt kurs om entreprenørskap. På ti dager var tilbudet klart – og fikk mer enn 400 søkere.
– Det er disse som er framtidas ressurser, sier faglærer Even Haug Larsen.
«Det er utfordrende å få deltakerne til å ta pauser. De blir så oppslukt i spillet og teamarbeidet at de glemmer helt tid og sted.» Slik beskriver førsteamanuensis Jan Alexander Langlo samlingene i kurset strategisk prosjektledelse.
Muliggjørende teknologier bidrar til å digitalisere både privat- og arbeidslivet vårt. De endrer måten vi jobber på og gjør handel på. Derfor er det viktig å vite hvordan man kan bruke disse teknologiene til det beste.
– IKT-kompetanse er ferskvare! Uansett nivå må man holde seg oppdatert for å være relevant, sier Lasse Gråberg (49). Som IKT-sjef, med en lang yrkeskarriere bak seg innen offentlig forvaltning, hovedsakelig fra Forsvaret, ønsket han å fordype seg innen teknologiledelse. Det opplagte valget for han var Master of Management – MTM-studiet som inkluderte ett lengre opphold ved MIT i Boston.
– Skal man henge med, … så må man følge med, sier Else Karine. – Men dersom det skal gjøres skikkelig så må man også sette av tid. En kan alltids høre podcasts og lese artikler, men det å følge et studieprogram som Master of Technology Management – MTM, gir en mulighet til å sette av tid til å sette seg skikkelig inn i tingene slik at man faktisk kan bruke det til noe.
– Deltagelsen på Master of Technology Management – MTM har gitt meg mer faglig tyngde og økt kredibilitet, og jeg opplever å ha blitt enda mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Det åpnet seg raskt en rekke spennende jobbmuligheter både internt og eksternt.
Ultralyd blir mer og mer brukervennlig og billig, og det brukes i økende grad i primærhelsetjenesten, og andre helsetjenester som fysioterapi, manuellterapi og av kiropraktorer. Fordelene er mange: det er billig i bruk, det er trygt, det er ingen stråling og man får svar der og da. Ulempen er at det er veldig avhengig av brukerens kunnskap og erfaring.
Da Norge stengte ned ble tusenvis av arbeidstakere kastet ut av hverdagen sin. Mange mistet jobben, flere ble delvis eller helt permitterte. Derfor ble det åpnet for at disse kunne ta etter- og videreutdanning samtidig som de fikk støtte fra NAV. På 59 dager hadde NTNU det første tilbudet klart, og allerede i juni kunne NTNU ønske de første studentene velkommen.
Tradisjonelt gjør man etter-evalueringer for å finne ut hvorfor prosjekter ikke gikk som planlagt. Avinor tok i forbindelse med evalueringen av T2 -utbyggingen ved Oslo Lufthavn utført av NTNU, SINTEF og WSP Norge, initiativet til en mer hyggelig innfallsvinkel, nemlig «hva kan vi lære av et prosjekt som i all hovedsak gikk meget bra?».
15. september er det søknadsfrist for å delta på i Virtual Design og Construction (VDC), et unikt samarbeid mellom Stanford University og NTNU. Fjorårets gjennomføring var det første og ble fulltegnet med 200 deltakere.
Det har vært en markant økning av cyberangrep de siste årene, og nå senest under korona-situasjonen spesielt. NTNU i Gjøvik tilbyr videreutdanning i informasjonssikkerhetsledelse hvor deltakerne blant annet vil lære å utarbeide risikovurderinger.
Videreutdanningsstudenter er ofte topp motiverte, og det er kanskje en av grunnene til at de fleste klarer godt å studere ved siden av jobb og familieliv.
Helsepersonell bruker VR for å lære seg behandling av korona-pasienter, AF gruppen bygger bedre veier med VR, mens Equinor bruker AR teknologi i modellering av plattformer.
Henger norske prosjekter med i digitaliseringsprosessen, eller ligger land som har har måttet heldigitalisere på grunn av COVID-19 nå hestehoder foran oss? Omstillingen de siste månedene har vært omfattende, men er prosjektnorge sterkt nok rustet for en potensiell ny krise?
Lurer du på hvordan du kan legge opp fjernundervisningen bedre? Kurset IKT i læring er gratis, åpent for hvem som helst og når som helst. – Akkurat nå kan det være svært nyttig for mange lærere, sier Knut Husdal, som tok første kurs i fjor.
Internet of things, cybersikkerhet, maskinlæring, og sirkulær økonomi er nye tema de fleste ikke har gjennom utdanningen. Nå skal det flunkende nye masterprogrammet Teknologiledelse og digital omstilling tilby høyaktuelt påfyll til teknologer og realister.
Studietilbudet Programmering 8 – 13. trinn gjør både lærerne i stand til å programmere selv, og til å lære det bort til elevene sine. Lærer Aud Charlotte Ullestads erfaring er at elevene ikke lenger blir passive brukere av mobil og PC.
Etter videreutdanning i teknologi og forskningslære føler Kåre Høyer, lærer ved Skien vgs, seg tryggere i undervisningen. – Noe av det beste var at jeg ble inspirert og fikk praktiske ideer til undervisning.
Tone Gunnersen og Tor A. Isene er skoleledere som tar digitalisering på alvor. I november var de på samling utenfor Oslo, på studiet Digitalisering og ledelse i skolen.
Det hamres og sages i en verkstedhall på Kuben, Oslos største videregående skole med rundt 1800 elever. Her jobber Lars Skaiaa, Trond Berg og Kjetil Hardal som faglærere. Ved siden av tar de videreutdanning ved NTNU.
Studentene ved det nettbaserte engelskstudiet «Take Credit» får i tillegg til undervisningskompetanse også et digitalt verktøyskrin med seg til bruk i klasserommet.
Den teknologiske utviklingen endrer verden og livene våre stadig raskere. Dette fører også til behov for å endre teknologiutdanningene.
Yrkesdeltakelsen blant seniorene er økende, og det er også lysten til etter- og videreutdanning. Men etter mange år i arbeidslivet er de noe mer kritiske til hvilke kurs de skal ta.
