Åsa Marie Mikkelsen deltok på kurset i 2023. Til vanlig jobber hun som Nettverkskoordinator for utdanningsprogrammet IT og Medieproduksjon i Osloskolen.
Det viktigste Åsa Maria tar med seg til elevene er å øke kunnskapen rundt og engasjementet for at klimakutt må implementeres i alt vi foretar oss både på skolen og ellers.

Bør bli del av undervisningen på yrkesfag

Åsa forteller at mediefaglig er det mye å ta tak i, blant annet forståelige visuelle fremstillinger av energisparing, overforbruk og utslipp. Hun understreker at kildekritikk er vesentlig ettersom ulike kilder opererer med ulike tall knyttet til utslipp. Hun så flere interessante innfallsvinkler som hun kan ta med videre inn i jobben.

–  Store aktører har en agenda og er ofte gode til å grønnmale virkeligheten, sier Åsa Maria.

Åsa Maria Mikkelsen var en av deltakerne på kurset. Foto: Privat  

Hun viser til et konkret eksempel om hvordan en av verdens største tech-giganter praktiserer grønnvasking:

– Apple har for eksempel en 97 sider lang rapport om hvor flinke de er til å jobbe med bærekraft. Den inneholder for eksempel ikke et ord om konfliktmineraler, utslipp ved produksjon av kobolt og gull. Heller ikke noe om underleverandøren i Kina med 400 000 ansatte hvor folk tar livet sitt som et resultat av uverdige og slaveriliknende arbeidsforhold.

Åsa Maria er overbevisst om at bærekraft er noe som bør gå inn i studiehverdagen:

–  Som følge av det jeg lærer på studiet vil jeg tenke at jeg alltid vil ha bærekraft integrert i prosjektene. Jeg vil øke bevisstheten rundt at alternativet med å fortsette som før er uaktuelt, sier hun.

John-Terje Gaupseth Rødal deltok og på kurset. Til vanlig er han lærer ved Fagerlia videregående skole i Ålesund. Det han sitter igjen med, er det overraskende enorme klimaavtrykket mennesker står for.

–  Den viktigste kunnskapen jeg tar med er hvor mye utslipp vi mennesker faktisk produserer. Det var jeg ikke klar over! Det er noe jeg tar med meg tilbake til elevene.

Interessant for alle parter

Per-Odd Eggen er lærer på kurset. Han er førsteamanuensis ved Institutt for fysikk og leder for Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi. Han mener at de som deltar er genuint interesserte og engasjerte i tematikken. De benytter seg også av muligheten til å påvirke både innhold og arbeidsmetoder.

Per-Odd Eggen underviste for et bredt spekter av lærere på yrkesfag. Foto: Aleksander Båtnes.

Eggen forteller at de har enten en ekskursjon eller innleid folk fra bedrifter i hver samling. Dette syns han har vært veldig nyttig og er noe de vil fortsette med.

–  Det har vært interessant for alle parter, tillegger han.
Likevel er han klar på at det finnes rom for forbedring:

–  Vi kan bli bedre på samarbeid med faginstituttene på NTNU. Så langt har vi bare benyttet oss av ett som er tilknyttet bygningsbransjen. Vi har mange flere som er aktuelle bidragsytere.

Nyttig for mange yrkesfag

Han vektlegger og viktigheten med tilbakemeldinger fra involverte i prosessen om hva som bør prioriteres:

–  Jeg ønsker meg at de videregående skolene og skoleeierne kommer med ønsker om hva vi bør prioritere. For oss er det helt sentralt at vi gir en utdanning som faktisk bidrar til bedre bærekraftsopplæring i yrkesfagene.

Utdanningen er designet for å passe tre yrkesfaglige linjer: Bygg- og anleggsteknikk (BA), Elektro og datateknologi (EL) og Teknologi- og industrifag (TP).
Noen av deltakerne på kurset er fra helt andre fagområder, noe fagansvarlig på forhånd trodde ville skape utfordringer. Det gjorde det ikke:

– Det har derimot vist seg å være en fordel med et bredt spekter av studenter, siden folk tenker forskjellig og kan lære av hverandre. Jeg er overbevist om at studietilbudet er nyttig nesten uavhengig av hvilke yrkesfag man underviser i, avslutter Eggen.