17. sep, 2020 | Bloggpost, Helse og omsorg

Bedre behandling med ultralyd

Folk med VR briller i VR-labben

Fysioterapeut Aina Halvorsen i Trondheim bruker ultralyd daglig og sier den aller største fordelen er at du enkelt kan sette en diagnose på stedet. Foto: Victoria Schram/House of Femme

Ultralyd blir mer og mer brukervennlig og billig, og det brukes i økende grad i primærhelsetjenesten, og andre helsetjenester som fysioterapi, manuellterapi og av kiropraktorer. Fordelene er mange: det er billig i bruk, det er trygt, det er ingen stråling og man får svar der og da. Ulempen er at det er veldig avhengig av brukerens kunnskap og erfaring.

Tekst: Kari Williamson

Derfor tilbyr NTNU flere videreutdanninger innen bruk av ultralyd utenfor sykehus. Denne høsten starter en to-årig nett- og samlingsbasert videreutdanning på 60 studiepoeng i ultralyd av muskel og skjelett for helsepersonell. På sikt kan dette inngå som en studieretning i masterprogrammet Medisinsk bildeteknologi.

Raskere diagnose og behandling

Fysioterapeut Aina Halvorsen i Trondheim bruker ultralyd daglig – både for å sette raskere og riktigere diagnoser, og for å gi mer presis behandling og oppfølging: – Den aller største fordelen er at du enkelt kan sette en diagnose på stedet, så du kommer i gang med riktig behandlingstiltak på første eller andre konsultasjon. Dessuten er det veldig tidsbesparende for pasienten og for meg: du kommer raskere i gang med den behandlingen som vil gjøre deg bra i stedet for å ha mange konsultasjoner for å se hva som eventuelt fungerer.

– Det er økonomisk gunstig for pasienten, samfunnet og behandleren

Dette gjør det mer økonomisk for pasientene. Med rask diagnose og mer presise behandlinger, blir man som regel raskere frisk. Dette er også samfunnsøkonomisk gunstig, da sykefravær kan kortes ned hvis skaden går utover arbeidsevnen. Det er også økonomisk gunstig for behandleren som har en fordel i forhold til de som ikke har ultralyd – de kan behandle flere pasienter.

Ved hjelp av ultralyd setter Aina lettere diagnoser og avgjør alvorlighetsgrad av for eksempel senebetennelser, nerver i klem, kalkdannelser og avrivninger, for å nevne noe. Hun kan også få en god pekepinn på eventuelle tretthetsbrudd eller hvis man har fått en avrivning hvor det har gått med beinfragmenter. Ved tretthetsbrudd henviser hun videre til røntgen. Den henvisningen har også et fortrinn – hun kan spesifisere hvor de skal fokusere røntgenundersøkelsen. Det samme gjelder MR:

– Hvis det foreligger en endring i ryggen for eksempel, er ikke ultralyd så bra for å diagnostisere en skiveprolaps. Men man vil da kunne se veldig mange andre tegn som sier deg at her vil det mest sannsynlig være en prolaps. Og da er det veldig enkelt å bestille en MR på L5 i stedet for hele lumbalcolumna.

– Det er også ting som vises på ultralyd som ikke nødvendigvis vises på for eksempel MR

Det er også ting som vises på ultralyd som ikke nødvendigvis vises på for eksempel MR:
– Jeg hadde en pasient som kom inn etter å ha vært på MR tre ganger og fått beskjed om at «alt er fint, men du har litt atrofi». Da jeg kikket på han, oppdaget jeg derimot tegn på en liten ruptur, som viste seg å ikke være så liten etter injisering med saltvann. Dette ble ikke oppdaget med MR fordi pasienten da var ryggliggende og muskelfibrene da ble presset sammen og rupturen var ikke synlig.

Aina sier at det ikke er det eneste tilfellet. At hun stadig ser pasienter som kanskje har vært syke i flere år, men fordi man med ultralyd kan bevege på for eksempel skulderen mens man gjør undersøkelsen, i motsetning til røntgen og MR hvor pasienten må være helt i ro, så kan man plutselig finne en reell skade og komme i gang med behandling og gjøre pasienten frisk.

– Det er også veldig mange andre ting som vi ser som ikke er vårt felt, men som da gjør at vi sender pasienten enten tilbake til fastlegen eller til andre spesialisthelsetjenester slik at de får riktig hjelp raskere.

Hun bruker også ultralyd aktivt i behandling. Ved injeksjoner kan hun se hvor hun setter sprøyta, og hun treffer mye bedre med trykkbølgebehandling:

– Det et tiltak som jeg ser fungerer mye bedre når jeg «ser» med ultralyd fordi jeg finner skaden på millimeteren

– Det et tiltak som jeg ser fungerer mye bedre når jeg «ser» med ultralyd fordi jeg finner skaden på millimeteren. Jeg er mye mer treffsikker.

Endelig formell utdanning til Norge

Aina har utdannelsen sin fra Perth, Australia, og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Videreutdanning i trykkbølge, injeksjoner og ultralyd har hun tatt litt her og litt der. Som hun selv sier, har hun «reist land og strand rundt for å lære mer», så et nettbasert studietilbud med noen få samlinger høres forlokkende ut for en travel småbarnsmor til to med full jobb. Men hun har klare råd til de som vil starte med ultralyd:

– Du må ha pasienter, hvis ikke ser du ikke mangfoldet, og da blir det ekstremt vanskelig å lære seg ultralyd. Man kan se i anatomibøker og tenke at «nå har jeg sett en slimpose, nå har jeg sett en supraspinatus», men du har jo ikke det, for av 100 personer er det i hvert fall 99 ulike. Du må også enten investere i et apparat eller du må ha et apparat lett tilgjengelig.

Om NTNUs nye videreutdanningstilbud Ultralyd av muskel og skjelett sier hun: – Det virker som om det dekker det du trenger for å kunne starte med ultralyd. Det du trenger for å bli interessert, hvordan du skal håndtere et ultralydapparat og hva du kan bruke det til. Og så blir det spennende å se hvem som starter på studiet – hvilke profesjoner som blir representert?

Hun anbefaler ikke bare fysioterapeuter, manuellterapeuter og kiropraktorer som jobber mye med muskel og skjelett å ta kurset. Hun har en spesiell oppfordring til fastleger:

– Muskel og skjelettsmerter er en av de største plagene i Norge, så jeg vil helt klart anbefale fastleger å undersøke dette og se om det kan være noe for dem. For det er relativt enkelt hvis man interesserer seg for det, og det har ekstremt stor nytteverdi – om det så bare er for å gi bedre henvisninger videre.

– For det er relativt enkelt hvis man interesserer seg for det, og det har ekstremt stor nytteverdi

Fastlege og kommuneoverlege i Vadsø, Britt Larsen Mehmi.

Dette er noe fastlege og kommuneoverlege i Vadsø, Britt Larsen Mehmi, kan si seg enig i:

– Utfordringen med skjelett/muskler er å finne ut av nøyaktig hva som feiler pasienten. Med ultralyd vil vi lettere kunne si noe om hvem som trenger fysioterapi, manuellterapi, radiologiske undersøkelser på sykehus eller eventuelt ortoped-vurdering. Vi vil også bedre kunne treffe ved kortisoninjeksjoner som ellers gjøres såkalt blindt.

– I noen tilfeller regner jeg med at det ville gjøre det lettere for oss å gi en mer nøyaktig behandling uten først å måtte sende pasienten til sykehus for undersøkelser.

Som lege ute i distriktet hvor det er langt til nærmeste sykehus og været ikke alltid spiller på lag, ser hun også nytten av ultralyd generelt, og spesielt i nødsituasjoner:

– For vår del i Vadsø, innebærer det at vi i større grad vil kunne avgjøre hvilke pasienter som må ta fatt på de 18 milene til nærmeste sykehus i Kirkenes. Det vil også hjelpe oss å avgjøre transportmetode til sykehus i akuttsituasjoner, altså taxi, bilambulanse, ambulansefly eller ambulansehelikopter.

Britt er også begeistret for at kurset er nett- og samlingsbasert:

– For oss som bor øst i Finnmark er det absolutt relevant. Vi trenger alle leger på jobb til enhver tid, men ved å ha et nettbasert studium eliminerer man også reisetiden til og fra når man skal på kurs. Det koster også mye mindre. For oss er det langt stort sett alle steder, og prisene på flyreiser er svært høye.

Hun er også veldig positiv til å få denne typen utdanning i Norge:

– Bruken av ultralyd øker raskt i allmennpraksis, og dette vil gjøre det mye lettere for oss med tanke på å tilegne oss kompetansen til å bruke utstyret

i

FAKTA

NTNU tilbyr kurs i ultralyd av hjerte, kar, muskel og skjelett, og tilbyr enkeltemner i ultralyd av overekstremiteter, dialysefistler, nyrer og urinveier, underekstremiteter og hofte og lyske. Dette er i tillegg til ultralyd av foster.

Se hele tilbudet vårt innen bildediagnostikk og ultralyd.

Strekillustrasjon: Vil du investere i din egen utvikling?

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

Entreprenørskap i koronaens tid

Entreprenørskap i koronaens tid

Da koronaen kastet tusenvis av arbeidstakere ut i arbeidsløshet og permitteringer, bestemte to lektorer ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU seg for å hive seg rundt og arrangere et heldigitalt kurs om entreprenørskap. På ti dager var tilbudet klart – og fikk mer enn 400 søkere.
– Det er disse som er framtidas ressurser, sier faglærer Even Haug Larsen.

Datasimulering av prosjekt-case skaper engasjement

Datasimulering av prosjekt-case skaper engasjement

«Det er utfordrende å få deltakerne til å ta pauser. De blir så oppslukt i spillet og teamarbeidet at de glemmer helt tid og sted.» Slik beskriver førsteamanuensis Jan Alexander Langlo samlingene i kurset strategisk prosjektledelse.

Kan teknologien gjøre oss til bedre arbeidstagere?

Kan teknologien gjøre oss til bedre arbeidstagere?

Muliggjørende teknologier bidrar til å digitalisere både privat- og arbeidslivet vårt. De endrer måten vi jobber på og gjør handel på. Derfor er det viktig å vite hvordan man kan bruke disse teknologiene til det beste.

«Bånn gass» etter et halvår ved MIT

«Bånn gass» etter et halvår ved MIT

– IKT-kompetanse er ferskvare! Uansett nivå må man holde seg oppdatert for å være relevant, sier Lasse Gråberg (49). Som IKT-sjef, med en lang yrkeskarriere bak seg innen offentlig forvaltning, hovedsakelig fra Forsvaret, ønsket han å fordype seg innen teknologiledelse. Det opplagte valget for han var Master of Management – MTM-studiet som inkluderte ett lengre opphold ved MIT i Boston.

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU. Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.

www.ntnu.no/videre
E-post: videre@ntnu.no