Bioenergi – fra treflis til varme

Studentene prøvde ut metodikken i praksis i Nidelva forrige torsdag. Foto: Atle Harby.

Foto: Energigården

Bioenergi er i vekst i hele Europa og Norges nest viktigste fornybare energikilde etter vannkraft. NTNU i Gjøvik og Energigården på Brandbu samarbeider nå om kompetanseheving i den populære energiformen.

Tekst: Lisbet Jære, frilansjournalist

Portrett av Erik Eid Hohle

Erik Eid Hohle. Foto: Energigården

Siden 1991 har Energigården i Brandbu på Hadeland drevet med rådgivning, kurs og opplæring innen bioenergi. Og fra høsten 2019 skal de samarbeide med NTNU i Gjøvik om det nye kurset Bio og solenergi i landbruket. Kursdeltakerne vil  lære om ulike løsninger og teknologier som finnes for bioenergi fra skog- og jordbruk.

– Bioenergi er en viktig og  konkurransedyktig energikilde i varmemarkedet. Deltakerne vil få innsikt i hele verdikjeden, fra høsting av biomasseråvarer til  produksjon av varme i bygninger,  sier Erik Eid Hohle, daglig leder på Energigården.

Bioenergi – i vekst i hele Europa

Kort fortalt er bioenergi energi som kommer direkte eller indirekte fra forskjellige typer biologisk materiale, for eksempel planteprodukter, gjødsel, skogsavfall og annet biologisk avfall. Å brenne ved til oppvarming er en form for bioenergi vi alle kjenner, mens biovarmeanlegg knyttet til for eksempel treforedlingsindustrien og avfallshåndteringsanlegg er forholdsvis nytt.

Produksjonen av bioenergi er større enn vind- og solenergi, og den nest viktigste fornybare energikilden etter vannkraft, i Norge. I Norden er bioenergi den største av de fornybare, større enn vannkraft. Mens i Europa ellers står bioenergi for 60 prosent av den fornybare energiproduksjonen når varme, kraft og transportenergi summeres, forteller Eid Hohle.

Den store veksten og interessen er en viktig årsak til at NTNU i Gjøvik bestemte seg for å arrangere et kurset Bio- og solenergi i landbruket. Målgruppen for kurset er gårdbrukere, leverandører av bioenergi, ansatte i landbruksforvaltningen og andre som er interesserte i fornybar energi.

Bioenergi i praksis

Noe av det mest spennende med kurset er at kursdeltakerne får være med å se på hvordan produksjon, høsting, tørking og bruk av biovarme skjer i praksis ved demonstrasjoner og øvelser på Energigården.

Studenter på kurs i Miljødesign i vassdrag jobber ute i elva

Fra en tidligere kurssamling. Foto: Energigården

Kurset består av to samlinger, hver over to dager. I løpet av samlingene skal deltagerne besøke flere anlegg i Gjøvik og på Hadeland som bruker bioenergi. Gjøvik utpeker seg i bruk av bioenergi, og Eidsiva Bioenergi har blant annet et stort et fjernvarmeanlegg som går på flis.

Eid Hohle forteller at Klima- og energiregnskapet fra Gjøvik viser at varmeanlegget sto for 30 prosent av  kommunens reduksjon i utslipp av klimagasser.

– Det er behov for mer kunnskap om bioenergi, og kombinasjonen av bio- og solenergi. Vi tror kombinasjonen av teori og praksis som vi gir her, vil være en veldig god måte å lære om bioenergi på.

Hva er gode miljøtiltak i landbruket?

Deltakerne vil lære om energibruk og ressurser, og skal kunne vurdere hvor bærekraftige forskjellige løsninger er. For eksempel skal de være stand til å utarbeide en drifts- og tiltaksplan for et biovarmeanlegg i kombinasjon med sol, i små- og mellomstor skala.

Eid Hohle ramser opp spørsmål som vil bli besvart på kurset: Hvilke muligheter finnes for bruk av solenergi og biovarme fra skog- og jordbruk? Hvordan velge riktige tekniske løsninger, og beregne kostnadene på energien? Hva er viktige klima- og miljøtiltak i  landbruket, og hvilke biomasseressurser kan vi få fra disse næringene?

Les mer om kurset Bio- og solenergi i landbruket

i

FAKTA

Bioenergi er en form for energi som kommer direkte eller indirekte fra forskjellige typer biologisk materiale, for eksempel planteprodukter, gjødsel, skogsavfall og annet biologisk avfall. Ved, flis, torv, halm, bark, gjødsel og biogass er eksempler på uforedlet og foredlet biomasse, og kort forklart er det bioenergi i alt som vokser og gror.

Vi har utnyttet energien fra biomasse i tusenvis av år ved å bruke ved til oppvarming og matlaging.

I de senere årene er det etablert en rekke små biovarmeanlegg og store biokraftvarmeverk i Norge, blant annet tilknyttet treforedlingsindustrien og avfallshåndteringsanlegg.

I tillegg produseres og benyttes en betydelig mengde biodrivstoff til transportformål.

Kilde: Store norske leksikon,  Energisenteret og Energigården

Strekillustrasjon: Vil du investere i din egen utvikling?

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

Ultralydjordmødrene – en suksesshistorie

NTNUs ultralydutdanning for jordmødre integrerer både teori og praksis i sin utdanningsmodell. Utdanningen er unik i verden og bidrar til å sikre et likeverdig tilbud av god kvalitet til alle gravide. I år feirer videreutdanningen 20 år.

Ny kunnskap ga fast jobb

Hun var helt ute av jobb grunnet kronisk sykdom. Etter en lang og tung prosess tok Anita S. Haraldsvik to nettbaserte studier, ble lærer og fikk 100 % fast jobb som norsklærer.

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU. Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.

www.ntnu.no/videre
E-post: videre@ntnu.no