Tekst: Lisbet Jære

I 2011 tok Christopher Le en erfaringsbasert master i helseadministrasjon ved UiO, den såkalte Ole-Berg-skolen for ledere i helsesektoren. Likevel begynte han på nok en erfaringsbasert master åtte år senere, denne gangen var det Master of Public Administration (MPA) ved NTNU.

– Grunnen til at jeg startet på en ny master var at jeg jobbet i Helsedirektoratet og ønsket mer kunnskap om hvordan offentlig sektor fungerer generelt, ikke bare om helse. MPA tar for seg den offentlige sektor som helhet, så det var et veldig fint supplement til den tidligere masteren jeg hadde om helse, sier Le, som var uteksaminert i 2019.

Blir et kull som backer hverandre opp

Master of Public Administration (MPA) er et deltidstudium som lar seg gjennomføre ved siden av full jobb. Studiet er samlingsbasert, og består av 12 samlinger som strekker seg over to år. Det er spesielt myntet på de som allerede er ledere eller ønsker å bli det, men er også egnet for andre.

Studiet fullføres sammen med andre i en gruppe. Le syntes det var veldig fint at de var et kull, en fast gjeng som møttes på samlinger, og etter hvert ble godt kjent.

– Når en jobber sammen så tett så får en tettere tilhørighet til studiet. Siden det er såpass krevende å jobbe samtidig som en studerer, er det fint å slippe å føle at en er alene om det. Vi var flinke til å oppmuntre og motivere hverandre.

Fikk et bredere perspektiv

Det at de jobbet sammen som i et kull gjorde at han fikk god innsikt i hvordan andre tenker og hvordan ting løses på andre arbeidsplasser. Han syntes akkurat det var veldig befriende. Han beskriver det som å få fjernet noen skylapper fra øynene, og få røsket opp i fastlåste virkelighetsoppfatninger.

– Vi hadde forskjellig bakgrunn og erfaringer fra arbeidsplasser, og det gjorde at diskusjonene ble så interessante. De ble både praktiske og løsningsorienterte. Noen ganger luftet vi utfordringer i jobbene våre med hverandre og fant løsninger. 

– Sentrale tema i studiet er makt og demokrati, produktivitet og effektivitet, omstilling og endringsledelse, gjennomføringskraft, internasjonalisering og økonomisk styring.

Jobber og forsker på helsekompetanse

Le jobber i Helsedirektoratet, det har han gjort siden 2014. Han fikk permisjon fra jobben for å dra på samlinger i Trondheim da han tok masteren. Nå holder han også på med en doktorgrad.
– Jeg fulgte opp et råd fra en av foreleserne og sensor på masteroppgaven min ved NTNU. Han anbefalte meg til å gå videre med en doktorgrad, og jeg fulgte rådet!

Le er med å lede ulike prosjekter om helsekompetanse i direktoratet, blant annet om hvordan ulike institusjoner og organisasjoner jobber med å få helsekompetanse på dagsordenen. I doktorgraden undersøker han hvordan det står til med helsekompetanse hos unge personer; fra 16 til 25 år.

Veien fra politikk til praksis

Hvordan er veien fra politikk til praksis? Dette var et av temaene som masteren tok opp som Le syntes var spesielt interessant og nyttig.

Han forteller at han for eksempel har jobbet en del med økonomi- og virksomhetsstyring, tilskuddsforvaltning og styring av fylkesmennene, det som nå heter statsforvalteren. Den teoretiske kunnskapen ga merverdi i forhold til hvordan han skulle løse disse oppgavene på best mulig måte.

Etter masteren fikk han mange spennende oppgaver i Helsedirektoratet som å lede et internasjonalt samarbeidsprosjekt mellom Norge og 17 andre land om en befolkningsundersøkelse.

– For meg var denne masteren som en god teoretisk bolk som bygger under på det jeg gjør. Det gjør at jeg stoler bedre på egne beslutninger og har gitt meg bedre selvsikkerhet, sier Le.