Tekst: Lisbet Jære
Foto: Anne Line Bakken

Hvorfor skal en etter mange år med ledererfaring ta videreutdanning innen ledelse? Marte Holmemo, førsteamanuensis ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, mener det gir en unik mulighet til å reflektere over egen praksis og til å se seg selv og jobben sin utenfra.

– Det er lærerikt å få avstand i tid og rom til seg selv, til sin egen arbeidsplass og hele systemet som en er en del av. Å se sin egen organisasjon og ledelsespraksis i et såkalt «helikopterperspektiv». Med noen nye teoretiske knagger ser man sin praktiske erfaring på en annen måte, sier Holmemo.

Marte Holmemo er førsteamanuensis ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, og mener det er mye å lære selv etter flere år som leder. Foto: Anne-Line Bakken

Fire erfaringsbasert mastere

Ledelsesteorier bygger på mange ulike fagfelt, som økonomi, psykologi, sosiologi, filosofi og statsvitenskap. Alle disse fagfeltene kommer med sine perspektiver og setter lys på ulike sider ved ledelse. Det finnes derfor ingen enkel definisjon på hva ledelse er. NTNU har fire erfaringsbasert masterprogram innen ledelse som alle tar opp ulike perspektiver; alt fra ledelse som system til individuelle egenskaper hos ledere.

– I en akademisk ledelsesutdanning vil deltakerne lære å reflektere kritisk over ulike teorier og tilnærminger til ledelse. Alle som tar emner i de fire erfaringsbaserte masterprogrammene vil gjøre det sammen med andre ledere med helt ulike erfaringer, noe som er vel så viktig for læringsutbyttet som teorien i seg selv, sier Holmemo. Selv underviser hun i organisasjon og ledelse.

Alle arbeidsplasser har sin egen kultur og måte å gjøre ting på, det kan være sunt å få røsket opp i gamle mønstre og holdninger.

Kombinasjon av teori og praksis

Holmemo er opptatt av forskjellen mellom lederutvikling og trening, og lederutdanning som en kan få på universitet og høyskole. En akademisk tilnærming vil ikke servere den ene universelle teorien som en slags oppskrift på alle problemer, men heller legge til rette for kritisk tenkning og refleksjon rundt ulike teorier og perspektiver.

Samtidig vil kursdeltakerne få mulighet til å fordype seg i den faglige tilnærmingen som er mest interessant for den enkelte. Det er kombinasjonen av teori og praksis som er styrken i de fire videreutdanningsprogrammene i ledelse.

– Det som er felles for all type ledelse, er at det handler om å utvikle noe eller noen mot et bestemt mål og resultat

– Begrepet ledelse er så mangslungent at det i seg selv er verdt å reflektere over. Det som er felles for all type ledelse, er at det handler om å utvikle noe eller noen mot et bestemt mål og resultat. Hva er det jeg trenger å utvikle; er det meg som leder individuelt, er det systemet, eller handler ledelse om å først og fremst legge til rette for andres utvikling? Alle disse perspektivene er legitime.

70 prosent av endringstiltak mislykkes

Finnes det en god oppskrift på god ledelse? Omorganisering, effektivisering og digitalisering er fyndord i dagens arbeidsliv. Men hvordan få dette til i praksis skal ikke vise seg å være like enkelt. Holmemo forsker selv på endringsledelse, og i dette fagområdet er det en etablert sannhet at 70 prosent av endringstiltak mislykkes, hvorpå det finnes en rekke teorier og metoder som skal hjelpe ledere å lykkes bedre.

Holmemo problematiserer universelle oppskrifter for endringsledelse i sine ledelseskurs og understreker hvor viktig kritisk refleksjon er i både praksis og teoretiske tilnærminger.
Et eksempel på dette er hentet fra hennes eget doktorgradsarbeid om effektivisering og avbyråkratisering i offentlig sektor. Et av funnene var at gjennom forsøket på å effektivisere, forbedre og avbyråkratisere, ble det paradoksalt nok skapt en ny form for byråkrati.

– Ofte delegerer ledere bort utviklingstiltak til organisasjonseksperter som konsulenter og prosjektledere, men dette gjør faktisk digitaliserings- og effektiviseringstiltak utfordrende å lykkes med.

I stand til å ta bedre beslutninger

Holmemo mener at lederutdanning også gir kompetanse til å håndtere utfordringer i praksis.
– Organisasjoner vil alltid være så komplekse at man neppe kan finne «en beste beslutning». Det å forstå hva som skjer og være tryggere på å leve med og håndtere paradokser og ukjente konsekvenser av ledelsesbeslutninger, vil gjøre deg mer handlekraftig.

– Hvilke andre fordeler vil du trekke fram ved det å ta lederutdanning etter å ha vært i jobb en stund?

– Erfaring med ledelse er som å ha lest en masse ulike historier, gode og dårlige. Jo flere du har lest, jo mer kan du. Med ledelsesutdanning får du ikke bare flere bøker, men du får også noen systemer og bokhyller der du kan systematisere historiebøkene dine. Slik får du en bedre oversikt over hva du kan, hva du liker og ikke liker, og hva du ønsker å erfare i videre ledelsespraksis.