Etter å ha jobbet i ulike team og prosjekter, hadde Vibeke Thorsen gjort en observasjon: I team der deltakerne ikke var redde for å si meningene sine og det var takhøyde for diskusjoner, ble også resultatene bedre. Hun ble nysgjerrig, hva kunne en som leder gjøre for å få til dette?

Dette spørsmålet, samt at hun etter mange år i arbeidslivet kjente tiden var moden for å lære noe nytt, gjorde at hun bestemte seg for å ta en erfaringsbasert master i Organisasjon og ledelse, med spesialisering i relasjonell ledelse.
— For all del, det er kjekt å ha en mastergrad, men hovedmotivasjonen for å studere var de spennende fagene og det å få ny kunnskap, sier Thorsen, som er daglig leder i softwarebedriften Dynamik.

Jobbet som programmerer

Thorsen ble utdannet dataingeniør i 2001, og i de første årene jobbet hun som programmerer. Så ble det til at hun mer og mer jobbet med prosjektledelse.

— Etter mange år med prosjektledelse, kjente jeg at det var på tide å lære om ledelse og relasjoner, og få en slags verktøykasse som gjorde det enklere å kombinere erfaring med kunnskap.

Hun startet på studiene høsten 2019, og ble ferdig våren 2023. Samtidig var hun i full jobb, og derfor var det viktig at hun kunne ta de ulike emnene i det tempoet som passet henne.

– Jeg likte at det var god variasjon og bredde i fagene.

I spesialiseringen lærer en om hvordan gode relasjoner er avgjørende for å lykkes i arbeid med livskvalitet, verdiskaping og sosial bærekraft, og hva som fremmer – og også hemmer, endring og innovasjon i organisasjoner.

Mastergrad om småprat og psykologisk trygghet

Noe av det mest spennende, syntes hun var masteroppgaven der hun kunne få prøve seg litt som forsker. Hun utførte en kvantitativ spørreundersøkelse med 170 personer i ulike IT-bedrifter. Hovedspørsmålene hennes var: Er småprat viktig for psykologisk trygghet og arbeidsmiljø, og er hjemmekontor og virtuelle team ødeleggende for denne småpraten?

Vibeke Thorsen startet på studiene høsten 2019, og ble ferdig våren 2023. Samtidig var hun i full jobb, og derfor var det viktig at hun kunne ta de ulike emnene i det tempoet som passet henne. 
Foto: Irene R. Mjelde

Psykologisk trygghet viser til det å føle seg trygg på jobb, og betyr at det er aksept for å ytre seg, stille spørsmål og gjøre feil. Graden av psykologisk trygghet har vist seg å ha betydning for læring, innovasjon, sikkerhet og kvalitet på tjenester som utføres, ifølge Store norske leksikon.

— Jeg fant ut at det er en sterk sammenheng mellom psykologisk trygghet og småprat i teamet. Og ledere må være bevisst på at alle dras med i denne praten.
Hun ble overrasket over et annet funn i masteroppgaven. Hun hadde forventet at ettersom graden av hjemmekontor og virtualitet gikk opp, så ville også den psykologiske tryggheten gå ned. Det gjorde den ikke.

Thorsen er blitt svært bevisst på hvor viktig psykologisk trygghet er for at team skal fungere godt. Det skal ikke være slik at en er redd for å si ifra. I team der medarbeidere stoler på hverandre, er nysgjerrige og ydmyke overfor andres meninger, så blir også resultatene best.

– En positiv effekt av å ha tatt mastergraden er at hun føler seg tryggere som leder.

Sitter igjen med verdifull kunnskap

— Fagene var veldig interessante, og for min sin del så var det mange brikker som falt på plass. Det var også veldig kjekt å dra på samlinger, og spennende å bli kjent med mennesker med helt forskjellige yrker og bakgrunn.
For Thorsen var muligheten for egenutvikling og ny kunnskap det som motiverte henne mest med å ta videreutdanning. For andre er det kanskje at en ønsker en ny jobb, og skifte kurs.