Brobyggeren

kommunedirektør Ole Magnus Stensrud

IKT blir et stadig viktigere verktøy, også for legene, sier Micaela Thierley, som i dag jobber i Helse Vest IKT hvor hun ser på seg selv som en brobygger mellom IKT og klinisk virksomhet. Foto: Veronika Stuksrud for NTNU

Teknologi inntar helsesektoren mer og mer. Da er det viktig at man skjønner hverandres språk. Ved å ta en master i helseinformatikk bygger Micaela Thierley broer mellom klinikerne og IT-folka.

Tekst: Anne-Lise Aakervik

– Jeg har gjennom jobben min sett at IKT blir et stadig viktigere verktøy også for legene. Da jeg startet i Helse Vest IKT var det det fordi jeg hadde lyst til å være med å påvirke utviklingen. 

Hun har lang erfaring som praktiserende lege, overlege og direktør ved Haukeland Universitetssykehus og Haraldsplass Diakonale sykehus i varierende perioder. Hun har tatt en doktorgrad på lakseolje og en mastergrad i helseledelse ved universitet i Bergen. I dag jobber hun med kliniske fagsystemer som programarkitekt for HELIKS som er et program som huser alle kliniske IKT prosjekter.

Micaela Thierley har alltid vært interessert i teknologi. – Jeg lærte å programmere da jeg gikk på gymnaset i Tyskland. Så da jeg oppdaget NTNUs masterprogram i helseinformatikk ble jeg veldig glad. Dette ønsket jeg å lære mer om. 

Det vil alltid komme endringer og videreutvikling i helsevesenet som krever kunnskap om IT.

Jeg startet på masterutdanningen i 2014. Og det har gitt meg mye. Det er et tverrfaglig miljø med både klinikere og de som ikke jobber klinisk. Det har vært veldig givende og mye å bryne seg på. Det var også å gøy å studere igjen, føle seg litt ung.
Hun skrev masteroppgave våren 2021 om «Brukskvalitet i den elektroniske legemiddelforordning i Helse Vest og Helse Sør-Øst» og har tatt studiet over flere år.

Utfordringer


– Jeg tenker at dette er framtiden. Det gir muligheter til utvikling på en annet nivå enn på den analoge måten med papir etc. Å programmere er fascinerende. Det å kunne gi en maskin en ordre på et språk som bare maskinen forstår var som å lære seg et nytt språk.

Micaela startet på masterutdanningen sin i 2014. – Det har vært veldig givende og mye å bryne seg på, og det var også å gøy å studere igjen, føle seg litt ung, sier hun. . Foto: Veronika Stuksrud for NTNU

Hun ser at innføringen av stadig mer teknologi i helsevesenet er utfordrende. Det må gjøres slik at det virkelig blir en støtte for klinkerne og ikke bare hodebry.

Kan vi forvente at alle klinkere skal kunne dette godt i fremtiden?
– Dette blir et viktig redskap så alle må regne med å må kunne noe, på samme måte som de har kunnskap om andre verktøy. Samtidig tror jeg at IKT bare en liten del av skoleringen. Fremdeles vil empati og kommunikasjon med pasienter alltid stå øverst. Vi kan ikke behandle pasienter med bare IKT.

Brobyggeren

I jobben som virksomhetsarkitekt tenker Micaela Thierley på seg selv som en brobygger. Det handler om å brygge bro mellom IKT og kliniske virksomhet, mellom selve sykehuset som en entreprise og selve IKT-faget som en støtte til driften. Gjennom studiet har hun erfart at det er snakk om to forskjellige verdener med to forskjellige språk.

– Jeg bygger bro mellom de som programmerer og leverer og klinikken som skal ta imot. Jeg prøver å formidle gjensidige behov og begrensninger. Og gi råd om hva som er lurest.

 I disse to verdenene er for eksempel risikoforståelsen helt forskjellig. I helsevesenet er det nulltoleranse for feil. Alle feil blir forfulgt og ansett for farlige. Man prøver ikke ut et nytt medikament uten å ha testet det ut i mange faser. Innen IKT tenker man helt annerledes. Der kaster man ut prøveversjoner og ruller ut piloter, og lar sluttbruker teste for å gi tilbakemeldinger etc. 

– Det må jo bli krasj her, sier hun. – Klinkerne vil ha et ferdig produkt, som er supersikkert. Men IT-folka sier: «Kan dere ikke prøve litt så kan vi forbedre om dere finner feil.» Men feil tolereres jo ikke i klinikken.  Her må vi ofte minne de på at de tenker forskjellig og finne måter å teste ting på som aksepteres. De må lære hva feil betyr for en teknolog og for en kliniker.

Hva synes du er mest interessant med dette? 

– Jeg synes det er best at jeg lærer noe nytt hver dag jeg. I tillegg er det givende å bidra til at kommunikasjonen blir bra og endringene blir gjennomført på en god måte for begge parter. 

Hva har den nye kompetansen tilført arbeidsplassen din? 

– Jeg er den eneste legen hos oss som har fullført denne utdannelsen. Men vi har mange med andre typer bakgrunn som har tatt den. Her kan jeg bidra med en større forståelse av hva klinikerne trenger i forbindelse med utvikling av teknologi. Nå kan vi snakke med våre teknikere og kan stammespråket. Jeg tror nok at arbeidsgiver har nytte av at vi tar denne utdannelsen. Og jeg vil fremheve at kanskje noe av det mest nyttige i hele studiet var nettverksbyggingen; å få forbindelser med folk fra helseregionene i hele Norge har vært veldig nyttig, under hele studiet og vil fortsatt være det i ettertid. 

i

FAKTA

Erfaringsbasert masterprogram i helseinformatikk er tverrfaglig og ligger i krysningspunktet mellom helse og IT. Målet er å gi deltakere med ulik bakgrunn en felles forståelse. Erfaringsbasert betyr at studentene må ha bachelorgrad pluss to års yrkeserfaring.

Dette er et deltidsstudium med samlinger i Trondheim. Det er også mulig å ta enkeltkurs.

Mer informasjon om studieprogrammet i helseinformatikk.

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

Bruk av design i strategiprosesser

Bruk av design i strategiprosesser

Kompetanse i strategisk design gir bedre forutsetning for å lykkes med digitalisering og digital transformasjon i større organisasjoner.

Populære videreutdanningsstudier

Populære videreutdanningsstudier

Du har sikkert hørt det du også, i festtaler og ved mange andre anledninger, hvor viktig det er at arbeidstakere i Norge får mulighet til å ta etter- og videreutdanning. Har du tenkt på hva du selv kan ta videreutdanning i?

Kommunen trengte mer kompetanse på eiendom

Kommunen trengte mer kompetanse på eiendom

Roar Bratland Erichsen tok master i eiendomsutvikling og forvaltning fordi Bodø kommune ønsket seg mer eiendomskompetanse. Han mener kommuner kan vinne mye på å skaffe seg mer helhetlig kunnskap om eiendom.

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU.
Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.