Det er enkelt å gro fast i gamle mønstre og måter å gjøre ting på, også for ledere. NTNU har fire erfaringsbaserte mastere innen ledelse som kombinerer teori og praksis, og oppfordrer til et utenfra-blikk på seg selv og arbeidsplassen.
Teknologi er og blir relevant. Teknologiske endringer kommer fort, noe som krever oppdatert kunnskap for ledere og beslutningstakere. Hvordan skal ledere i norske kunnskaps- og teknologibedrifter greie å være et steg foran i møte med fremtidens teknologiske endringer og den digitale økonomien?
Endring- og omstillingsprosesser i arbeidslivet er krevende. Den nye spesialiseringen «Strategisk design og tjenesteutvikling» skal gi deltakerne kreative og visuelle verktøy for å jobbe med dette på egen arbeidsplass.
Marit Vuttudal elsker å lære, og mener at kompetanseheving er noe hun som arbeidstager også bør ta ansvar for. Raske endringer i samfunnet krever mer teknologisk forståelse, derfor er studiet i teknologiledelse og digital omstilling akkurat det som trengs nå.
Alle organisasjoner og menneskene som jobber der har sine suksesshistorier. Det er disse historiene som bør danne grunnlaget for positive endringsprosesser, istedenfor å dykke ned i hva som gikk galt.
Einstein fikk de beste ideene mens han sto og barberte seg, mens Picasso fikk de i badekaret. Førsteamanuensis Torild A. Oddane mener at også du trenger pauser når du studerer og jobber, gjerne titt og ofte.
– Jeg ble gründer midt i MTM-programmet. Det å starte et selskap har likhetstrekk med det jeg har jobbet med tidligere – det krever mye endring og det krever at en er oppdatert. Det er også en av grunnene til at jeg valgte Master of Technology Management – MTM.
Anne Eidissen og Kristin Sander er to av de flere hundre tusen som ble arbeidsledige og permitterte som følge av Covid-19. På ettersommeren 2020 tar de videreutdanningskurset Tjenestedesign, og i oppgaven setter de sitt eget undervisningsopplegg under lupen.
Bærekraft i et økonomisk perspektiv handler dypest sett om å ha en sunn økonomi i bunnen, og kontroll på de største utfordringene i bedriften.
Da koronaen kastet tusenvis av arbeidstakere ut i arbeidsløshet og permitteringer, bestemte to lektorer ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU seg for å hive seg rundt og arrangere et heldigitalt kurs om entreprenørskap. På ti dager var tilbudet klart – og fikk mer enn 400 søkere.
– Det er disse som er framtidas ressurser, sier faglærer Even Haug Larsen.
«Det er utfordrende å få deltakerne til å ta pauser. De blir så oppslukt i spillet og teamarbeidet at de glemmer helt tid og sted.» Slik beskriver førsteamanuensis Jan Alexander Langlo samlingene i kurset strategisk prosjektledelse.
Muliggjørende teknologier bidrar til å digitalisere både privat- og arbeidslivet vårt. De endrer måten vi jobber på og gjør handel på. Derfor er det viktig å vite hvordan man kan bruke disse teknologiene til det beste.
– IKT-kompetanse er ferskvare! Uansett nivå må man holde seg oppdatert for å være relevant, sier Lasse Gråberg (49). Som IKT-sjef, med en lang yrkeskarriere bak seg innen offentlig forvaltning, hovedsakelig fra Forsvaret, ønsket han å fordype seg innen teknologiledelse. Det opplagte valget for han var Master of Management – MTM-studiet som inkluderte ett lengre opphold ved MIT i Boston.
– Skal man henge med, … så må man følge med, sier Else Karine. – Men dersom det skal gjøres skikkelig så må man også sette av tid. En kan alltids høre podcasts og lese artikler, men det å følge et studieprogram som Master of Technology Management – MTM, gir en mulighet til å sette av tid til å sette seg skikkelig inn i tingene slik at man faktisk kan bruke det til noe.
– Deltagelsen på Master of Technology Management – MTM har gitt meg mer faglig tyngde og økt kredibilitet, og jeg opplever å ha blitt enda mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Det åpnet seg raskt en rekke spennende jobbmuligheter både internt og eksternt.
Tradisjonelt gjør man etter-evalueringer for å finne ut hvorfor prosjekter ikke gikk som planlagt. Avinor tok i forbindelse med evalueringen av T2 -utbyggingen ved Oslo Lufthavn utført av NTNU, SINTEF og WSP Norge, initiativet til en mer hyggelig innfallsvinkel, nemlig «hva kan vi lære av et prosjekt som i all hovedsak gikk meget bra?».
15. september er det søknadsfrist for å delta på i Virtual Design og Construction (VDC), et unikt samarbeid mellom Stanford University og NTNU. Fjorårets gjennomføring var det første og ble fulltegnet med 200 deltakere.
Det har vært en markant økning av cyberangrep de siste årene, og nå senest under korona-situasjonen spesielt. NTNU i Gjøvik tilbyr videreutdanning i informasjonssikkerhetsledelse hvor deltakerne blant annet vil lære å utarbeide risikovurderinger.
Planen var å kun ta ett enkeltfag, men Ole Iver Mæhlum endte opp med å ta en master i logistikk- og innkjøpsledelse.
Hva har Kongsberg Maritime gjort for å bli kåret til årets norske Lean-bedrift i 2017? Svaret kan du få om du tar videreutdanning i Lean, en metodikk som tar utgangspunkt i Toyotas produksjonssuksess.
I et unikt samarbeid mellom akademia og næringsliv forskes det frem ny kunnskap om prosjektledelse. Resultatene deles med involverte aktører og brukes i undervisning og kursvirksomhet.
Som politiker og advokat så Cecilie Bjelland (51) hvordan ny teknologi påvirket innbyggere og næringsliv på stadig nye måter. Hun kjente på at hun ønsket seg en dypere forståelse da hun helt tilfeldig kom over en annonse for MTM – Master of Technology Management.
For Kjell Arne Jacobsen (58) ble lederutviklingsprogrammet MTM en gamechanger. Nå driver han eget selskap og nyter godt av et spennende internasjonalt nettverk.
Hvordan skape et godt arbeidsmiljø der de ansatte trives og yter sitt beste? Ledere med god kunnskap om mennesker og relasjoner kommer langt på vei.
For å lede andre, må man kjenne seg selv. Vi har vært med på samling i kurset «Selvoppfatning og motivasjon i ledelse».
Digitalisering pågår i rasende fart, men hva innebærer det egentlig? Et nytt innføringskurs vil gi forståelse og kunnskap om megatrenden alle snakker om.
Den tradisjonelle legerollen står for fall etter hvert som pasientene får større innflytelse i helsevesenet. Kathinka Meirik undersøker hvordan dette tas imot av sykehuslegene.
I en verden som stadig endres er kompetanse om endring blitt ettertraktet. Ronny Nordvik skrev master i endringsledelse samtidig som arbeidsplassen gikk gjennom en stor omstrukturering.
Digitalisering fører til økende behov for IT-kompetanse, også i banksektoren: – God bestillerkompetanse på IT kan spare oss for både tid og penger, sier Cicilie Stormo Mathisen, avdelingsleder for digitalisering i SpareBank 1 Norge-Norge.
Ansatte i SpareBank 1 SR-Bank kurses i IT for å bli bedre bestillere av digitale løsninger for banken.
God prosjektledelse handler om å kunne se prosjekter som en del av bedriftens helhetlige strategi. Dette blir ofte glemt i iveren etter å sette i gang, mener Morten Bjerkan, en erfaren prosjektleder som har satt seg på skolebenken for å lære enda mer om prosjektledelse.
– Videreutdanningen ga meg faglig trygghet og er sannsynligvis grunnen til at jeg har fått lederjobber. Det sier Ellen Rindal, som tok en master i organisasjon og ledelse.
Selv om innovasjonsevnen på Sunnmøre er stor, trengs det ny kunnskap for ikke å havne bakpå i digitaliseringskappløpet.
Teknologiske endringer fører til store muligheter for vekst og innovasjon, mener professor Arild Aspelund. Samtidig kreves det at arbeidsstokken omstiller seg for å ta i bruk mulighetene.
Framtidas arbeidsliv krever større fleksibilitet og utdannelse spiller en viktig rolle for å skille mellom hva som er sant og fake. Det mener framtidsforsker Edmonia Baker.
At ledelse er medfødt er en myte, mener prodekan for etter- og videreutdanning, Grete Wennes.
Norge er verdensledende på sikkerhet og beredskap for å unngå ulykker. Men teknologisk utvikling med nye komplekse systemer skaper andre utfordringer, og dermed behov for ny kunnskap.
– Godt voksne studenter med erfaring og kunnskap er en ressurs for arbeidslivet, sier videreutdanningsstudent Heidi Isachsen.
Små lønnsforskjeller og kort avstand mellom ansatt og leder er typisk for den skandinaviske ledelsesmodellen.
