Marit Vuttudal elsker å lære, og mener at kompetanseheving er noe hun som arbeidstager også bør ta ansvar for. Raske endringer i samfunnet krever mer teknologisk forståelse, derfor er studiet i teknologiledelse og digital omstilling akkurat det som trengs nå.
Moderne kriminalitet flytter seg til det digitale området. – Ledere i små og mellomstore bedrifter trenger mer kunnskap om digital sikkerhet, sier Gaute Wangen ved Senter for cyber- og informasjonssikkerhet (CCIS).
«Flere må kunne mer om kunstig intelligens», sa Norges digitaliseringsminister for ett år siden. Nå har over 10.000 personer registrert seg på kurset Elements of AI for å lære mer.
Erfaringer fra Nyfødt intensiv ved Rikshospitalet ga henne ideen om å utvikle et hjelpemiddel som foreldrene kan benytte når de reiser hjem med et nyfødt hjertesykt barn.
Anne Eidissen og Kristin Sander er to av de flere hundre tusen som ble arbeidsledige og permitterte som følge av Covid-19. På ettersommeren 2020 tar de videreutdanningskurset Tjenestedesign, og i oppgaven setter de sitt eget undervisningsopplegg under lupen.
Bærekraft i et økonomisk perspektiv handler dypest sett om å ha en sunn økonomi i bunnen, og kontroll på de største utfordringene i bedriften.
Da koronaen kastet tusenvis av arbeidstakere ut i arbeidsløshet og permitteringer, bestemte to lektorer ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU seg for å hive seg rundt og arrangere et heldigitalt kurs om entreprenørskap. På ti dager var tilbudet klart – og fikk mer enn 400 søkere.
– Det er disse som er framtidas ressurser, sier faglærer Even Haug Larsen.
«Det er utfordrende å få deltakerne til å ta pauser. De blir så oppslukt i spillet og teamarbeidet at de glemmer helt tid og sted.» Slik beskriver førsteamanuensis Jan Alexander Langlo samlingene i kurset strategisk prosjektledelse.
Muliggjørende teknologier bidrar til å digitalisere både privat- og arbeidslivet vårt. De endrer måten vi jobber på og gjør handel på. Derfor er det viktig å vite hvordan man kan bruke disse teknologiene til det beste.
Tradisjonelt gjør man etter-evalueringer for å finne ut hvorfor prosjekter ikke gikk som planlagt. Avinor tok i forbindelse med evalueringen av T2 -utbyggingen ved Oslo Lufthavn utført av NTNU, SINTEF og WSP Norge, initiativet til en mer hyggelig innfallsvinkel, nemlig «hva kan vi lære av et prosjekt som i all hovedsak gikk meget bra?».
15. september er det søknadsfrist for å delta på i Virtual Design og Construction (VDC), et unikt samarbeid mellom Stanford University og NTNU. Fjorårets gjennomføring var det første og ble fulltegnet med 200 deltakere.
Det har vært en markant økning av cyberangrep de siste årene, og nå senest under korona-situasjonen spesielt. NTNU i Gjøvik tilbyr videreutdanning i informasjonssikkerhetsledelse hvor deltakerne blant annet vil lære å utarbeide risikovurderinger.
Helsepersonell bruker VR for å lære seg behandling av korona-pasienter, AF gruppen bygger bedre veier med VR, mens Equinor bruker AR teknologi i modellering av plattformer.
Henger norske prosjekter med i digitaliseringsprosessen, eller ligger land som har har måttet heldigitalisere på grunn av COVID-19 nå hestehoder foran oss? Omstillingen de siste månedene har vært omfattende, men er prosjektnorge sterkt nok rustet for en potensiell ny krise?
Internet of things, cybersikkerhet, maskinlæring, og sirkulær økonomi er nye tema de fleste ikke har gjennom utdanningen. Nå skal det flunkende nye masterprogrammet Teknologiledelse og digital omstilling tilby høyaktuelt påfyll til teknologer og realister.
Etter videreutdanning i teknologi og forskningslære føler Kåre Høyer, lærer ved Skien vgs, seg tryggere i undervisningen. – Noe av det beste var at jeg ble inspirert og fikk praktiske ideer til undervisning.
Studentene ved det nettbaserte engelskstudiet «Take Credit» får i tillegg til undervisningskompetanse også et digitalt verktøyskrin med seg til bruk i klasserommet.
Den teknologiske utviklingen endrer verden og livene våre stadig raskere. Dette fører også til behov for å endre teknologiutdanningene.
Siden oppstart våren 2018 har nesten 40 studieveiledere ved NTNU gjennomført kompetanseheving i veiledning. Nå åpner kurset også for deltagere fra andre læresteder.
Planen var å kun ta ett enkeltfag, men Ole Iver Mæhlum endte opp med å ta en master i logistikk- og innkjøpsledelse.
I Norge har vi 55 000 km riks- og fylkesvei. For å holde disse framkommelig og trygg om vinteren brøytes mer enn 20 millioner kilometer. I tillegg strør vi med 900 000 tonn sand og over 250 000 tonn salt. Kunnskap om hvordan vi vedlikeholder veiene våre året rundt er derfor svært viktig.
Eiendom representerer mangfoldige verdier, blant annet innen økonomi, estetikk og bærekraft. NTNU tilbyr en tverrfaglig master på deltid som samler både arkitekter, ingeniører og eiendomsutviklere.
Interiørarkitekt Siril Betten satte seg på skolebenken igjen med mål om å forstå kundens behov enda bedre. – Jeg har fått tverrfaglig kompetanse og større forståelse for hele verdigrunnlaget til byggeprosjektet, sier hun.
Hva har Kongsberg Maritime gjort for å bli kåret til årets norske Lean-bedrift i 2017? Svaret kan du få om du tar videreutdanning i Lean, en metodikk som tar utgangspunkt i Toyotas produksjonssuksess.
I et unikt samarbeid mellom akademia og næringsliv forskes det frem ny kunnskap om prosjektledelse. Resultatene deles med involverte aktører og brukes i undervisning og kursvirksomhet.
– Det har skjedd en revolusjon innen oppdrettsanlegg i Norge, og det er et stort behov for kunnskap om hvordan de nye anleggene bør drives, sier Kari Attramadal, forsker og fagansvarlig for kurset Resirkulerende akvakultursystem.
Det er langt fra bare kommunikasjonsmedarbeidere som skriver i jobben sin. I dagens samfunn må de aller fleste forholde seg til tekster og skriving.
Det er ikke nok om én skole eller én lærer er gode i bruk av digitale verktøy. Det er å heve mengden som virkelig gir resultater, sier Jens Bonde Rydhagen, IT-sjef i Vestfold fylkeskommune. Vestfold satser stort på digitalisering og sender både IT-arbeidere, skoleledelse og lærere til NKUL.
Den største utfordringen med digitalisering er ikke teknologien, men at det er krevende å endre arbeidsprosesser. Professor Arne Krokan mener humaniora og samfunnsfag må komme sterkere på banen.
Teknologien og tilgang til internett snur opp-ned på klasserommet og lærerens rolle. Under NKUL 7. mai snakket to amerikanske pedagoger om hvordan dette vil endre måten å tenke skole på.
Både Statens Vegvesen og Jernbaneverket manglet folk med spisskompetanse. Et erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane ble løsningen.
Digitalisering pågår i rasende fart, men hva innebærer det egentlig? Et nytt innføringskurs vil gi forståelse og kunnskap om megatrenden alle snakker om.
1400 deltagere var samlet da startskuddet gikk for Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring (NKUL) i Trondheim mandag 7. mai. Innlederne fokuserte på bedre muligheter med digitalisering, men påpekte samtidig hvor viktig det er at elevene lærer kritisk tenking rundt bruk av digitale verktøy.
I en verden som stadig endres er kompetanse om endring blitt ettertraktet. Ronny Nordvik skrev master i endringsledelse samtidig som arbeidsplassen gikk gjennom en stor omstrukturering.
Digitalisering fører til økende behov for IT-kompetanse, også i banksektoren: – God bestillerkompetanse på IT kan spare oss for både tid og penger, sier Cicilie Stormo Mathisen, avdelingsleder for digitalisering i SpareBank 1 Norge-Norge.
Ansatte i SpareBank 1 SR-Bank kurses i IT for å bli bedre bestillere av digitale løsninger for banken.
– Videreutdanningen ga meg faglig trygghet og er sannsynligvis grunnen til at jeg har fått lederjobber. Det sier Ellen Rindal, som tok en master i organisasjon og ledelse.
Selv om innovasjonsevnen på Sunnmøre er stor, trengs det ny kunnskap for ikke å havne bakpå i digitaliseringskappløpet.
Klimaendringer fører til stadig mer nedbør. For å forebygge flomskader, er det økende behov for kompetanse innen overvanns- og ledningsteknologi. Bildet viser skader etter en flom i Utvik i Sogn og Fjordane sommeren 2017.
Faget helseinformatikk sørger for at informatikere får kunnskap om helsevesenet – og motsatt. Informasjonsteknologi er sentralt i modernisering og endring av helsetilbudet i Norge.
Teknologiske endringer fører til store muligheter for vekst og innovasjon, mener professor Arild Aspelund. Samtidig kreves det at arbeidsstokken omstiller seg for å ta i bruk mulighetene.
Videreutdanningskurset «Miljødesign i regulerte vassdrag» samler deltakere fra både kraftbransje, forvaltning, interesseorganisasjoner og konsulentbransje.
Bør vi bli bekymret for at robotene tar fra oss arbeidet? Nei, mener professor Arild Aspelund. Noen jobber blir overflødige, men enda flere skapes.
Norge er verdensledende på sikkerhet og beredskap for å unngå ulykker. Men teknologisk utvikling med nye komplekse systemer skaper andre utfordringer, og dermed behov for ny kunnskap.
Produsenter for sceneproduksjon må sjonglere mellom mange ulike oppgaver, fra å jobbe med søknader til å sørge for godt samarbeid, markedsføring, og kanskje nok parkeringsplasser.
At kroppen faktisk også er et system, kan være en grei tanke for informatikere når de skal lære om kroppens kretsløp. Mastergradskurset i helseinformatikk skal føre helsepersonell og informatikere nærmere hverandre.
