Etter å ha tatt kurset Design-tenkning og kunstig intelligens har Wenche Fremo både blitt mer effektiv og fått nye muligheter på sin arbeidsplass. Hun synes flere bedrifter burde legge til rette for videreutdanning for sine ansatte.
I møte med digitalisering og økte krav til datadrevne prosesser, handler det ikke om å sikre seg mot teknologien, men om å bruke den til å skape en arbeidshverdag som både er mer interessant og mer verdifull – for deg og virksomheten din.
Masteren i eiendomsutvikling og -forvaltning har gitt Vegar og boligbyggelaget han jobber i, verdifull kompetanse – blant annet til å satse på boligutvikling.
Masterstudiet i helseinformatikk ved NTNU gjorde psykiatrisk sykepleier Erlend Haukdal til applikasjonsanalytiker. Framtidas helsesektor vil skrike etter arbeidere med tverrfaglig kompetanse innen helse og IT.
Kor brukarvenleg er eigentleg nettsida til NRK? Det fekk Daniel Hernes teste som del av eksamensoppgåva til emnet Universell utforming av IKT. – Motivasjonen min er at alle skal kunne delta digitalt, seier Hernes.
Tomas Berget Pedersen fullfører snart sin tredje videreutdanning. Oppskriften hans for å lykkes er sterk motivasjon, nøye planlegging og god hjelp fra familie, arbeidsgiver og medstudenter.
Hva er så vanskelig med teamarbeid, det er vel bare å samle noen mennesker for å samarbeide? Et nytt videreutdanningsemne gir nyttige verktøy og praktisk trening i teamarbeid.
Martine Torland er ung og har en fersk mastergrad. Likevel opplever hun stort utbytte av etterutdanningskurset Innovasjon i store språkmodeller.
Faget helseinformatikk sørger for at informatikere får kunnskap om helsevesenet – og motsatt. Informasjonsteknologi er sentralt i modernisering og endring av helsetilbudet i Norge.
De fleste landbaserte oppdrettsanlegg som bygges i Norge er resirkuleringsanlegg (RAS). Det spesielle med resirkuleringsanleggene sammenlignet med tradisjonelle gjennomstrømmingsanlegg, er at vannet renses i selve anlegget.
Norsk havbruksnæring står overfor store endringer. Det blir strengere krav til bærekraft, skjerpede reguleringer. I tillegg vil rask teknologisk utvikling sette både driftspersonell og ledere under press.
Per Ivar Tengesdal ønsket å lære noe nytt. Derfor startet han på en erfaringsbasert master i Teknologiledelse og digital omstilling. At det er et fleksibelt opplegg og at deltakerne har forskjellig bakgrunn synes han er helt topp.
– Jeg mener at kunnskap om mangfold og inkludering er noe alle ledere bør ha i verktøykassen sin.
Barn og unge har verdifull innsikt som kan bidra til bedre beslutninger, men reell medvirkning er ofte vanskelig å gjennomføre.
– Utgangspunktet var at jeg ønsket meg ny kunnskap, bedre kompetanse og bredere forståelse av eiendomsfaget. Alt dette fikk jeg – og mer til.
Bare Færøyene slår Norge når det gjelder antall meter tunnel per innbygger i verden. I Tunnelstudiet er målet at deltakerne både skal bli bedre kjent med hverandre, og det nyeste innen tunnelbransjen.
Siden 2021 har Lise Skogstad tatt videreutdanning. Hun tar en master i teknologiledelse og digital omstilling. Nylig gikk hun helt til topps i intern innovasjonskonkurranse.
Helsepersonell bruker VR for å lære seg behandling av korona-pasienter, AF gruppen bygger bedre veier med VR, mens Equinor bruker AR teknologi i modellering av plattformer.
Stian Vik Birkestrand valgte masterstudiet Teknologiledelse og digital omstilling for å få en karriere hvor han kan være mer hjemme.
Høsten 2023 gikk kurset Prosessteknologi for treforedlingsindustrien av stabelen. Kurset hadde rekordmange deltakere og høstet god kritikk blant studentene.
Endringstakten i samfunnet har vært enorm de siste årene. Kunstig intelligens og maskinlæring har blitt allemannseie og påvirker nå nesten alle virksomheter. Gjennom masterprogrammet Teknologiledelse og digital omstilling blir du godt rustet for den fremtiden vi er på vei mot. Bjørn Andersen, professor og programleder for videreutdanningsprogrammet, forklarer hvorfor.
Selv om Rannveig hadde en solid utdanning innen IT, sto hun overfor en helt ny verden av begreper, uttrykk og prosesser da hun startet å jobbe i helsesektoren. I 2009 søkte hun derfor opptak til masterprogrammet i helseinformatikk ved NTNU.
Den enorme satsingen på havvind gjør Nordsjøen til åstedet for et nytt industrieventyr. Men havvind kan fort få en lei motvind på grunn av mangel på kompetanse og folk. Nå har NTNU gjennomført det første kurset for ansatte i olje- og gassnæringen som ønsker å videreutvikle sin kompetanse mot et av de viktigste satsingsområdene for energi i Norge.
Det er mye som kan gå skeis i store prosjekter. IT-konsulent Morten Moen Dyrendahl kjenner seg langt bedre rustet til å gjøre en god jobb som prosjektleder etter å ha tatt Praktisk prosjektledelse.
Digitale angrep mot norske bedrifter har tredoblet seg de siste årene, og over 50 % av norske bedrifter har blitt utsatt for datakriminalitet. Likevel viser undersøkelser at kun 1% av ledere vurderer digital sikkerhet som det viktigste for sin bedrift.
Å kunne sette en korrekt diagnose raskt er fordelaktig både for pasienter og helsevesenet som sådan. Ultralyd er et diagnostisk verktøy for kiropraktorer, leger, fysioterapeuter, og manuellterapeuter. Men det krever god kompetanse hos den som skal bruke verktøyet.
Mye har skjedd på teknologifronten siden Karl Bjarne Kapaasen ble sivilingeniør på 90-tallet. En ny master har gitt han ny giv, og oppdatert kunnskap om hvordan teknologien påvirker samfunnet.
Ein mastergrad på CV-en, betre jobbmoglegheiter og ny kunnskap. For Astrid Vormdal betydde det å ta vidareutdanning også ein god dose meistringskjensle.
Batteriteknologi er en viktig faktor for å få til en vellykket omstilling til fornybar energi. Skal Norge få fart på batteriproduksjon, trenger vi 1000 nye ingeniører som «kan batteri» – hvert eneste år – fram mot 2030. Derfor tilbyr NTNU et innføringskurs i batteriteknologi for ingeniører.
Ansatte i olje- og gassindustrien har mye av det som skal til for å bygge opp næringa som vil forsyne Norge og verden med ren energi de neste tiårene. Derfor tilbyr NTNU i høst et innføringskurs i havvind for olje- og gassarbeidere finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HKDir).
Kompetanse i strategisk design gir bedre forutsetning for å lykkes med digitalisering og digital transformasjon i større organisasjoner.
Roar Bratland Erichsen tok master i eiendomsutvikling og forvaltning fordi Bodø kommune ønsket seg mer eiendomskompetanse. Han mener kommuner kan vinne mye på å skaffe seg mer helhetlig kunnskap om eiendom.
I stedet for å leie inn ekstern kompetanse, satser arbeidsgiveren til Stine Kristoffersen på å utvikle medarbeiderne. Det har gitt gevinst. Det siste innen forskning bringes direkte fra skolebenken til arbeidsplassen.
«Flere må kunne mer om kunstig intelligens», sa Norges digitaliseringsminister for ett år siden. Nå har over 10.000 personer registrert seg på kurset Elements of AI for å lære mer.
Teknologi inntar helsesektoren mer og mer. Da er det viktig at man skjønner hverandres språk. Ved å ta en master i helseinformatikk bygger Micaela Thierley broer mellom klinikerne og IT-folka.
Teknologiforståelse og systemkunnskap er kanskje den viktigste kunnskapen Laura Steinsli har tatt med seg fra masterstudiet i helseinformatikk. Som leder gir det henne større innsikt og forståelse av hva som kreves i store teknologiprosesser.
– Teknologien utvikler seg raskt. For hver ny teknologileveranse som kommer, kommer også en ny trussel, sier Harald Torbjørnsen, leder av Foreningen Kommunal Informasjonssikkerhet (KiNS). De samarbeider med NTNU om studietilbud innen digital sikkerhet.
Østre Toten ble i januar utsatt for det alvorligste dataangrepet noen kommune har vært utsatt for. 10 000 dokumenter havnet på det mørke nettet, og alle sikkerhetskopier ble slettet. – Skaff dere nødvendig kompetanse på datasikkerhet, oppfordrer kommunedirektør Ole Magnus Stensrud.
Det er enkelt å gro fast i gamle mønstre og måter å gjøre ting på, også for ledere. NTNU har fire erfaringsbaserte mastere innen ledelse som kombinerer teori og praksis, og oppfordrer til et utenfra-blikk på seg selv og arbeidsplassen.
Teknologi er og blir relevant. Teknologiske endringer kommer fort, noe som krever oppdatert kunnskap for ledere og beslutningstakere. Hvordan skal ledere i norske kunnskaps- og teknologibedrifter greie å være et steg foran i møte med fremtidens teknologiske endringer og den digitale økonomien?
Endring- og omstillingsprosesser i arbeidslivet er krevende. Den nye spesialiseringen «Strategisk design og tjenesteutvikling» skal gi deltakerne kreative og visuelle verktøy for å jobbe med dette på egen arbeidsplass.
Marit Vuttudal elsker å lære, og mener at kompetanseheving er noe hun som arbeidstager også bør ta ansvar for. Raske endringer i samfunnet krever mer teknologisk forståelse, derfor er studiet i teknologiledelse og digital omstilling akkurat det som trengs nå.
Moderne kriminalitet flytter seg til det digitale området. – Ledere i små og mellomstore bedrifter trenger mer kunnskap om digital sikkerhet, sier Gaute Wangen ved Senter for cyber- og informasjonssikkerhet (CCIS).
Erfaringer fra Nyfødt intensiv ved Rikshospitalet ga henne ideen om å utvikle et hjelpemiddel som foreldrene kan benytte når de reiser hjem med et nyfødt hjertesykt barn.
Anne Eidissen og Kristin Sander er to av de flere hundre tusen som ble arbeidsledige og permitterte som følge av Covid-19. På ettersommeren 2020 tar de videreutdanningskurset Tjenestedesign, og i oppgaven setter de sitt eget undervisningsopplegg under lupen.
Bærekraft i et økonomisk perspektiv handler dypest sett om å ha en sunn økonomi i bunnen, og kontroll på de største utfordringene i bedriften.
Da koronaen kastet tusenvis av arbeidstakere ut i arbeidsløshet og permitteringer, bestemte to lektorer ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU seg for å hive seg rundt og arrangere et heldigitalt kurs om entreprenørskap. På ti dager var tilbudet klart – og fikk mer enn 400 søkere.
– Det er disse som er framtidas ressurser, sier faglærer Even Haug Larsen.
«Det er utfordrende å få deltakerne til å ta pauser. De blir så oppslukt i spillet og teamarbeidet at de glemmer helt tid og sted.» Slik beskriver førsteamanuensis Jan Alexander Langlo samlingene i kurset strategisk prosjektledelse.
Muliggjørende teknologier bidrar til å digitalisere både privat- og arbeidslivet vårt. De endrer måten vi jobber på og gjør handel på. Derfor er det viktig å vite hvordan man kan bruke disse teknologiene til det beste.
Tradisjonelt gjør man etter-evalueringer for å finne ut hvorfor prosjekter ikke gikk som planlagt. Avinor tok i forbindelse med evalueringen av T2 -utbyggingen ved Oslo Lufthavn utført av NTNU, SINTEF og WSP Norge, initiativet til en mer hyggelig innfallsvinkel, nemlig «hva kan vi lære av et prosjekt som i all hovedsak gikk meget bra?».
15. september er det søknadsfrist for å delta på i Virtual Design og Construction (VDC), et unikt samarbeid mellom Stanford University og NTNU. Fjorårets gjennomføring var det første og ble fulltegnet med 200 deltakere.
Det har vært en markant økning av cyberangrep de siste årene, og nå senest under korona-situasjonen spesielt. NTNU i Gjøvik tilbyr videreutdanning i informasjonssikkerhetsledelse hvor deltakerne blant annet vil lære å utarbeide risikovurderinger.
Henger norske prosjekter med i digitaliseringsprosessen, eller ligger land som har har måttet heldigitalisere på grunn av COVID-19 nå hestehoder foran oss? Omstillingen de siste månedene har vært omfattende, men er prosjektnorge sterkt nok rustet for en potensiell ny krise?
Etter videreutdanning i teknologi og forskningslære føler Kåre Høyer, lærer ved Skien vgs, seg tryggere i undervisningen. – Noe av det beste var at jeg ble inspirert og fikk praktiske ideer til undervisning.
Studentene ved det nettbaserte engelskstudiet «Take Credit» får i tillegg til undervisningskompetanse også et digitalt verktøyskrin med seg til bruk i klasserommet.
Den teknologiske utviklingen endrer verden og livene våre stadig raskere. Dette fører også til behov for å endre teknologiutdanningene.
Siden oppstart våren 2018 har nesten 40 studieveiledere ved NTNU gjennomført kompetanseheving i veiledning. Nå åpner kurset også for deltagere fra andre læresteder.
Planen var å kun ta ett enkeltfag, men Ole Iver Mæhlum endte opp med å ta en master i logistikk- og innkjøpsledelse.
I Norge har vi 55 000 km riks- og fylkesvei. For å holde disse framkommelig og trygg om vinteren brøytes mer enn 20 millioner kilometer. I tillegg strør vi med 900 000 tonn sand og over 250 000 tonn salt. Kunnskap om hvordan vi vedlikeholder veiene våre året rundt er derfor svært viktig.
Eiendom representerer mangfoldige verdier, blant annet innen økonomi, estetikk og bærekraft. NTNU tilbyr en tverrfaglig master på deltid som samler både arkitekter, ingeniører og eiendomsutviklere.
Interiørarkitekt Siril Betten satte seg på skolebenken igjen med mål om å forstå kundens behov enda bedre. – Jeg har fått tverrfaglig kompetanse og større forståelse for hele verdigrunnlaget til byggeprosjektet, sier hun.
Hva har Kongsberg Maritime gjort for å bli kåret til årets norske Lean-bedrift i 2017? Svaret kan du få om du tar videreutdanning i Lean, en metodikk som tar utgangspunkt i Toyotas produksjonssuksess.
I et unikt samarbeid mellom akademia og næringsliv forskes det frem ny kunnskap om prosjektledelse. Resultatene deles med involverte aktører og brukes i undervisning og kursvirksomhet.
– Det har skjedd en revolusjon innen oppdrettsanlegg i Norge, og det er et stort behov for kunnskap om hvordan de nye anleggene bør drives, sier Kari Attramadal, forsker og fagansvarlig for kurset Resirkulerende akvakultursystem.
Det er langt fra bare kommunikasjonsmedarbeidere som skriver i jobben sin. I dagens samfunn må de aller fleste forholde seg til tekster og skriving.
Det er ikke nok om én skole eller én lærer er gode i bruk av digitale verktøy. Det er å heve mengden som virkelig gir resultater, sier Jens Bonde Rydhagen, IT-sjef i Vestfold fylkeskommune. Vestfold satser stort på digitalisering og sender både IT-arbeidere, skoleledelse og lærere til NKUL.
Teknologien og tilgang til internett snur opp-ned på klasserommet og lærerens rolle. Under NKUL 7. mai snakket to amerikanske pedagoger om hvordan dette vil endre måten å tenke skole på.
Både Statens Vegvesen og Jernbaneverket manglet folk med spisskompetanse. Et erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane ble løsningen.
Digitalisering pågår i rasende fart, men hva innebærer det egentlig? Et nytt innføringskurs vil gi forståelse og kunnskap om megatrenden alle snakker om.
1400 deltagere var samlet da startskuddet gikk for Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring (NKUL) i Trondheim mandag 7. mai. Innlederne fokuserte på bedre muligheter med digitalisering, men påpekte samtidig hvor viktig det er at elevene lærer kritisk tenking rundt bruk av digitale verktøy.
I en verden som stadig endres er kompetanse om endring blitt ettertraktet. Ronny Nordvik skrev master i endringsledelse samtidig som arbeidsplassen gikk gjennom en stor omstrukturering.
Digitalisering fører til økende behov for IT-kompetanse, også i banksektoren: – God bestillerkompetanse på IT kan spare oss for både tid og penger, sier Cicilie Stormo Mathisen, avdelingsleder for digitalisering i SpareBank 1 Norge-Norge.
Ansatte i SpareBank 1 SR-Bank kurses i IT for å bli bedre bestillere av digitale løsninger for banken.
– Videreutdanningen ga meg faglig trygghet og er sannsynligvis grunnen til at jeg har fått lederjobber. Det sier Ellen Rindal, som tok en master i organisasjon og ledelse.
Selv om innovasjonsevnen på Sunnmøre er stor, trengs det ny kunnskap for ikke å havne bakpå i digitaliseringskappløpet.
Klimaendringer fører til stadig mer nedbør. For å forebygge flomskader, er det økende behov for kompetanse innen overvanns- og ledningsteknologi. Bildet viser skader etter en flom i Utvik i Sogn og Fjordane sommeren 2017.
Teknologiske endringer fører til store muligheter for vekst og innovasjon, mener professor Arild Aspelund. Samtidig kreves det at arbeidsstokken omstiller seg for å ta i bruk mulighetene.
Videreutdanningskurset «Miljødesign i regulerte vassdrag» samler deltakere fra både kraftbransje, forvaltning, interesseorganisasjoner og konsulentbransje.
Bør vi bli bekymret for at robotene tar fra oss arbeidet? Nei, mener professor Arild Aspelund. Noen jobber blir overflødige, men enda flere skapes.
Norge er verdensledende på sikkerhet og beredskap for å unngå ulykker. Men teknologisk utvikling med nye komplekse systemer skaper andre utfordringer, og dermed behov for ny kunnskap.
Produsenter for sceneproduksjon må sjonglere mellom mange ulike oppgaver, fra å jobbe med søknader til å sørge for godt samarbeid, markedsføring, og kanskje nok parkeringsplasser.
At kroppen faktisk også er et system, kan være en grei tanke for informatikere når de skal lære om kroppens kretsløp. Mastergradskurset i helseinformatikk skal føre helsepersonell og informatikere nærmere hverandre.
