3. apr, 2017 | Bloggpost, Økonomi og ledelse

Typisk skandinavisk ledelse

Per Morten Schieflo

– Lønnsforskjellene i Norge er små sammenlignet med de fleste andre land. Norge har blant verdens laveste topplederlønninger, sier Per Morten Schiefloe. Han har ikke mye vondt å si om den skandinaviske ledelsesmodellen som karakteriseres av åpenhet, demokrati og likhet.  Foto: Lisbet Jære

Små lønnforskjeller og kort avstand mellom ansatt og leder er typisk for den skandinaviske ledelsesmodellen.

Tekst: Lisbet Jære, frilansjournalist 

Vi startet en erfaringsbasert master i organisasjon og ledelse i 2006 fordi vi så et behov for en annen type ledelsesutdanning i Norge, mer rettet mot verdiskaping i samfunnet og noe annet en det som tilbys innen finans og markedsføring, sier Per Morten Schiefloe. Han er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap og fagansvarlig for Innovasjon og endringsledelse, en av spesialiseringene ved det erfaringsbaserte masterstudiet. 

 

Mindre hierarkisk

I det norske arbeidslivet oppfordres folk til å ta selvstendig ansvar for egen arbeidssituasjon, mens i de fleste andre land er arbeidslivet mer hierarkisk.

Schiefloe forteller at den skandinaviske ledelsesmodellen er basert på trekk ved kulturen vår, som at vi er et åpent og egalitært samfunn, med liten avstand mellom ledere og ansatte.

Den skandinaviske ledelsesmodellen er basert på trekk ved kulturen vår, som at vi er et åpent og egalitært samfunn.

– Lønnsforskjellene i Norge er små sammenlignet med de fleste andre land. Norge har blant verdens laveste topplederlønninger. Ledere i store norske bedrifter tjener 10–20 ganger mer enn dem på gulvet. I USA tjener lederne i de største bedriftene nesten 300 ganger mer enn gjennomsnittsarbeideren i de samme bedriftene, sier Schiefloe.

Stikker dypere

Ofte trekkes det likhetstegn mellom sosialdemokratiet og den skandinaviske ledelsesmodellen. Schiefloe mener derimot at holdningsforskjellene mellom bedriftsledere som står til høyre eller til venstre politisk ikke er vesentlig, men at modellen reflekterer dypere kulturelle trekk som ikke er direkte knyttet til partipolitikk.

Et av disse kulturelle trekkene er stor tillit til politiske institusjoner som blir sett på som en nødvendighet for et velfungerende demokrati. Nordmenn er på tillitstoppen i Europa, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Tillit er den grunnleggende forutsetningen for velferdsstaten. Hvis vi ikke hadde tillit til hverandre, ville den skandinaviske modellen bryte sammen, sier forsker Christian Bjørnskov ved Aarhus universitet i en artikkel i forskning.no

Foto: Lisbeth Jære

I det norske arbeidslivet oppfordres folk til å ta selvstendig ansvar over egen arbeidssituasjon, mens i de fleste andre land er arbeidslivet mer hierarkisk. Tillit er en verdi som står sterkt. Foto: Pixabay

Modell under press

– Hva skjer så med den skandinaviske ledelsesmodellen i dag?
– På den ene siden så lever den i beste velgående, men samtidig utsettes den for press på grunn av internasjonalisering av arbeidslivet. Vi ser tendenser til en amerikanisering av arbeidslivet med for stor vekt på kortsiktig kapitalavkastning, og for lite på hva som gir grunnlag for varig verdiskapning og konkurransedyktighet, sier Schiefloe.

Vi ser tendenser til en amerikanisering av arbeidslivet med for stor vekt på kortsiktig kapitalavkastning, og for lite på hva som gir grunnlag for varig verdiskapning og konkurransedyktighet.

Forskjellene mellom lederlønninger og lønnen til vanlige ansatte øker også relativt mye, særlig i de større bedriftene.
Når et norsk selskap kjøpes opp av et internasjonalt konsern, kan det være en utfordring for den skandinaviske ledelsesmodellen, fordi andre kulturer har et annet syn på ledelse og ansattes rett til medvirkning.

Felles interesser

Trepartssamarbeidsmodellen, et system for samarbeid mellom arbeidstakere representert gjennom fagforeninger, arbeidsgiverne og staten, karakteriserer norsk arbeidsliv. I mange land står for eksempel ikke arbeidernes rett til medbestemmelse og fagforeningenes posisjon sterkt.

– I USA har eierne i store børsnoterte selskaper alt for stor makt. I et slikt perspektiv ser en ikke at eiere og ansatte over tid har felles interesser. Om en behandler de ansatte som noe som raskt kan erstattes, er det vanskelig å utvikle denne formen for tillit som vi ser i den norske trepartsmodellen, sier Schiefloe.

Erfarne studenter

Han understreker at det ikke er noen motsetning mellom det å drive en sunn og lønnsom forretning, og det å ha en ledelsesform som bygger på tillit og medvirkning.

Studentene som tar kurset har forskjellig bakgrunn, alt fra helsevesen til forsvar og undervisning, og private konsulenter. Schiefloe liker godt å undervise voksne med erfaring fra arbeidslivet.

– Å undervise i organisasjon og ledelse til studenter uten yrkeserfaring er litt som å undervise botanikk til en som ikke har vært ute i skog og mark før, sier han med et smil.

Har du lyst til å studere organisasjon og ledelse? Les mer om studiet her.

i

Organisasjon og ledelse

Masterprogrammet i organisasjon og ledelse bygger på den skandinaviske ledelsesmodellen med vekt på verdiskaping, samarbeid, deltakelse og demokrati. Den gjenspeiler tverrfagligheten ved NTNU og er både teknologisk og samfunnsrettet.

En kan velge mellom sju spesialiseringer:

  • Prosjektledelse og samhandling
  • Logistikk- og innkjøpsledelse
  • Sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold
  • Innovasjon og endringsledelse
  • Strategi og forretningsutvikling
  • Relasjonsledelse: Coaching, veiledning, motivasjon, team- og ledelsesutvikling/li>
  • Idrettsledelse

Studentene kommer både fra privat og offentlig sektor, fra ulike bransjer og fagfelt, og fra små og store virksomheter i hele landet.

Mer informasjon om studiet i organisasjon og ledelse

Ønsker du faglig påfyll?

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

Ledelse skapes sammen

Hvordan skape et godt arbeidsmiljø der de ansatte trives og yter sitt beste? Ledere med god kunnskap om mennesker og relasjoner kommer langt på vei.

Digitalisering er mer enn automatisering

Den største utfordringen med digitalisering er ikke teknologien, men at det er krevende å endre arbeidsprosesser. Professor Arne Krokan mener humaniora og samfunnsfag må komme sterkere på banen.

Operativt lederskap

Å bruke egne erfaringer som utgangspunkt for læring og forbedring er kjernen i det bedriftsinterne programmet «Operativt lederskap».

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU. Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.

www.ntnu.no/videre
E-post: videre@ntnu.no