– Digital undervisning har sine fordeler, men vi savner fysiske samlinger

Foto av app på mobil foran baby i seng

For framtida gjelder det å finne en god balanse mellom det rent digitale og det rent samlingsbaserte, sier Jan A. Langlo som her er engasjert foreleser på et videreutdanningsemne før koronapandemien satte inn. Foto: Anne Line Bakken/NTNU

Hva har NTNU lært om digital undervisning et år etter at koronapandemien brøt ut? Digitale samlinger kan ikke utelukkende erstatte fysiske, men ved å hente det beste fra begge leirer kan framtidas undervisning bli bedre, mener to faglærere som begge underviser på videreutdanningstudier ved NTNU.

Tekst: Lisbet Jære

– Læringsutbyttet er gjerne best når vi møtes fysisk, men vi har også klart å gjennomføre digital undervisning med gode resultater. Ikke minst har vi lært mye av dette året med korona som kan brukes til å gjøre undervisning og videreutdanning bedre i framtida, sier Jan Alexander Langlo, førsteamanuensis ved Institutt for maskinteknikk og produksjon.

Portrett av Jan Alexander Langlo

Jan A. Langlo har en doktorgrad i kommunikasjon i prosjekter og mener at kommunikasjonen aldri blir like god digital som når en møtes i virkeligheten. Foto: Anne-Line Bakken

Må finne en god balanse

Langlo peker på to hovedfunn etter å ha gjort en rask evaluering ett år etter at pandemien brøt ut:

  1. Det har latt seg gjøre å legge om til heldigital undervisning, til dels med gode resultater.
  2. For framtida gjelder det å finne en god balanse mellom det rent digitale og det rent samlingsbaserte.

– Vi har hatt en brattlæringskurve siden mars i fjor, påpeker Langlo. Det kan også Rein Ove Sikveland, faglærer i erfaringsbasert master i logopedi, skrive under på. Selv om de to fagmiljøene som uttaler seg i denne artikkelen er svært forskjellige, deler de i stor grad de samme opplevelsene etter et år med digital undervisning.

Mulig å jobbe i digitale grupperom

Langlo er faglærer for blant annet flere emner i det erfaringsbaserte masterprogrammet i teknologiledelse og digital omstilling. Emnene kan også tas hver for seg.

Emnet Ledelse og eierskap i prosjekter, som er en generell innføring i prosjektet som arbeidsform og stort sett består av teori, skal i tilbys heldigitalt framover.

– Vi har beholdt samlingskonseptet over to dager, og med en introduksjonssamling på zoom. Det vil jobbes grupper med en caseoppgave, og vi faglærerne kan komme innom grupperommene for å svare på spørsmål og veilede. På slutten samles alle og presenterer sine oppgaver.

– En fordel med å ha det digitalt er at det åpner for å ta opp flere kursdeltakere

– Den erfaringsbaserte masteren består av totalt åtte emner. Jeg tror det kan være en fordel at noen av dem er digitale, blant annet for å unngå at det blir så mange reiser til Trondheim.

Praktisk prosjektledelse – best på samlinger

Langlo har tatt doktorgrad i kommunikasjon i prosjekter, og har også gjennom praktisk erfaring som faglærer kommet fram til at kommunikasjon kursdeltakerne seg imellom, og mellom faglærer og kursdeltakere, aldri kan bli like god digital som når en møtes i virkeligheten.

I emnet Praktisk prosjektledelse mener han at læringsutbyttet fortsatt er best ved fysiske samlinger. Her tas studentene gjennom et prosjekt fra A til Å, og velger en caseoppgave som de jobber med.

– Denne jobbingen krever mye interaksjon fra oss som faglærere, og videreutdanningstudenter har mange spørsmål. Studentene har mye av å lære av hverandre, og det er for eksempel en fordel å kunne lytte litt til hva som foregår på de andre gruppene når en sitter på samme rom.

Gulrot å dra på samling, men alt med måte

Alt i alt fikk de gode tilbakemeldinger fra kursdeltakerne på emnene som ble holdt digitalt i fjor, men svært mange sa de savnet det å møtes fysisk.
– For mange er de fysiske samlingene en gulrot. Noen emner har samlinger både i Trondheim og Oslo, likevel velger mange som bor i Oslo å dra til Trondheim. De liker å komme seg bort fra hverdagslivet, fra familie, hus og jobb. De får mulighet til å kunne konsentrere seg kun om det faglige, til å være sosial på kvelden, det blir som å komme inn i en oase.

– Så er det relasjonene en får til de andre kursdeltakerne fra helt andre områder i arbeidslivet, som en kan få stort utbytte av. Flere fortsetter å ha kontakt i etterkant, og et slikt nettverk kan også være nyttig for utviklingen av arbeidsplassene til kursdeltakerne.

Logopedi – best å møtes

Rein Ove Sikveland er faglig kontaktperson for det erfaringsbaserte masterprogrammet i logopedi. Studentene som tar dette masterprogrammet har tre obligatoriske samlinger hvert semester. De har også praksis ved sykehus eller kommune.

Portrett av Sikveland

Rein Ove Sikveland er både faglærer og faglig koordinator for det erfaringsbaserte masterprogrammet i logopedi. Foto: privat.

Det har vært et hektisk år for Sikveland, som var nyansatt ved NTNU i januar 2020, etter flere år som forsker ved et universitet i England.

– Jeg rakk å få med meg fire fysiske samlinger for to ulike kull på begynnelsen av fjoråret, men deretter har alt vært digitalt. Vi hadde tre uker på å kaste oss rundt og endre undervisningsopplegget og gjøre oss kjent med nye digitale hjelpemidler. Ja, det har vært svært travelt!

– Vi hadde tre uker på å kaste oss rundt for å og endre undervisningsopplegget og gjøre oss kjent med nye digitale hjelpemidler

Videoforelesninger fungerer godt

God variasjon i undervisningsopplegget skulle vise seg å være viktig for å få det til å fungere digitalt. Sikveland erfarte at det som fungerte best var en kombinasjon av videforelesninger, digitale møter med faglærerne samt gruppearbeid.
– Vi merket fort at det som ikke fungerte så godt var kun videoforelesninger. Samtidig fant vi ut at nettopp det å ta opp forelesninger på video kan være en god ide å fortsette med i framtida. Da kan studentene i ro og mak se om igjen det de vil, og spole seg tilbake til ting de ikke har fått med seg.

Han vil presisere at videforelesninger spesielt egner seg for teori, basalkunnskap og korte introduksjoner, men at det kun er et alternativ for å erstatte fysiske samlinger.

– Siden deltakerne kan gjøre seg kjent med teorien på forhånd, kan vi bruke samlingene mer effektivt, som til å jobbe i grupper og til å trekke inn eksterne foredragsholdere

Langlo har også god erfaring med videoforelesninger. Framover ønsker han å gi kursdeltakerne tilgang til digitale forelesninger før de møtes fysisk.
– Siden deltakerne kan gjøre seg kjent med teorien på forhånd, kan vi bruke samlingene mer effektivt, som til å jobbe i grupper og til å trekke inn eksterne foredragsholdere.

Må være obs på pauser

Begge faglærerne har erfart at det kan være vanskeligere å holde motivasjon oppe foran en skjerm enn om en møtes i virkeligheten.

– Det høres kanskje selvsagt ut, men det er utrolig viktig at det legges opp til pauser når undervisningen er digital. Vi som forelesere får heller ikke med oss at folk er slitne. Å ha en times pause midt på dagen og å oppfordre folk til å komme seg ut og gå en tur er lurt, sier Sikveland.

Han tror også pausene på fysiske samlinger i seg selv har mye for seg. Her kan de som ikke tør å stille spørsmål i klassen gjøre det, en kan diskutere med de andre og kanskje få klargjort ting en ikke skjønner over en kopp kaffe. Kanskje lærer en også noe ved å overhøre andres diskusjoner.

Krevende å holde koken digital

Sikveland er opptatt av kommunikasjon, og i et fysisk rom skapes det en helt annen mulighet for interaksjon enn det gjøres digitalt. Som faglærer fanger en fort opp om kursdeltakerne får med seg undervisningen. Ser en for mange tomme, trøtte blikk, eller for mange som ser litt forvirret opp i taket, er det et tegn på at det er vanskelig å henge med. 

Samtidig ser han at for mange kan det være en fordel med digitale samlinger, blant annet for å spare tid og penger.

– Men det er og blir utfordrende å få til det samme læringsutbyttet digitalt. Fysiske samlinger skaper en motivasjon som er vanskelig å få til på samme måte digitalt, det er mer krevende å holde koken på skjerm. Vi gleder oss til å komme tilbake til de fysiske samlingene igjen.

TIPS: Hvordan få mest mulig ut av digital undervisning:

 

  • Opprett kontakt med andre kursdeltakere selv om dere ikke møtes, f.eks. gjennom en Facebookgruppe
  • Læringsbytte handler om at den enkelte må være engasjert. Det er lett å skru av kamera og mikrofon, og ha en «entertain me»-holdning. Være minst like våken, aktiv og deltakende foran skjermen som ved fysiske samlinger
  • Vær flink til å ha interaksjon med faglærer og still spørsmål. Ingen spørsmål er for dumme
  • Skru på ditt mest nysgjerrige jeg og vekk engasjementet i deg selv
  • Ta gode pauser, og kom deg ut for å gå en tur i løpet av dagen. Hvil øynene, pass på å se på noe annet enn skjermen med et kvarters mellomrom
  • Du kan også lese mer om viktigheten av pauser i  bloggartikkelen www.viderebloggen.no/er-du-et-menneske-da-er-det-helt-normalt-at-du-trenger-pauser
Strekillustrasjon: Vil du investere i din egen utvikling?

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

Håper på en kombinasjon av digital undervisning og fysiske samlinger

Håper på en kombinasjon av digital undervisning og fysiske samlinger

Anders Harket synes et år med digital undervisning på masterprogrammet i logopedi har fungert godt. Likevel tror han læringsutbyttet er aller best ved fysiske samlinger. Men med tre små barn og lang reisevei fra Drammen til Trondheim, har det hatt sine fordeler å kunne følge undervisningen hjemmefra.

Tid til videreutdanning

Tid til videreutdanning

Det krever både ro, balanse og utholdenhet å ta videreutdanning i voksen alder. Når det samtidig oppstår en pandemi, påvirkes selvsagt studiemåten og undervisningen.

Voksen student = suksess

Voksen student = suksess

Mye erfaring, sterk motivasjon og god oppfølging – det er noen av grunnene til at voksne klarer seg godt som studenter.

Digitaliseringens bakside

Digitaliseringens bakside

Moderne kriminalitet flytter seg til det digitale området. – Ledere i små og mellomstore bedrifter trenger mer kunnskap om digital sikkerhet, sier Gaute Wangen ved Senter for cyber- og informasjonssikkerhet (CCIS).

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU. Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.

www.ntnu.no/videre
E-post: videre@ntnu.no