13. aug, 2018 | Bloggpost, Teknologi og samfunn

Digitalisering er mer enn automatisering

Studentene prøvde ut metodikken i praksis i Nidelva forrige torsdag. Foto: Atle Harby.

Arne Krokan er opptatt av hvordan ny teknologi endrer samfunnet. Foto: Ellen Johanne Jarli

Den største utfordringen med digitalisering er ikke teknologien, men at det er krevende å endre arbeidsprosesser. Professor Arne Krokan mener humaniora og samfunnsfag må komme sterkere på banen.

Tekst: Lisbet Jære, frilansjournalist

Professor i sosiologi, Arne Krokan, har lenge vært aktiv i NTNUs satsing på digitalisering, og har skrevet flere bøker om emnet. Når vi tar en prat over telefon har Krokan akkurat vært frokostgjest på P1 og fortalt om sin nyutgitte bok om delingsøkonomi «Deling, plattform og tillit». Selv om det er sommerferie, snakker han gjerne om hvordan digitaliseringen endrer samfunnet. Våren 2020 utviklet han et nytt emne Digital transformasjon og bærekraft – som består av fire gratis nettkurs som er åpent for alle. – Jeg tenker dette bør være et aktuelt kurs for både politikere, ansatte i privat og offentlig sektor, for pensjonister og alle andre med interesse for hvordan samfunnet utvikles, sier Krokan.

– Det er enorme endringer på gang, men jeg liker bedre å se på mulighetene enn farene, sier Krokan som beskriver seg selv om en «svært utypisk sosiolog» tilknyttet Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Der jobber han med innovative læringsdesign sammen med en liten gruppe på Gjøvik.

Nye måter å jobbe på

Krokan jobber mye med etter- og videreutdanning og har alltid vært opptatt av å ta i bruk nye læringsformer. Høsten 2013 åpnet han for eksempel Norges første MOOC (Massive Open Online Course).

– Jeg har studenter fra 25 til 70 år, noen med mye utdanning mens andre nesten ikke har noe. Men de fleste får litt sjokk, unge som eldre, når de skjønner omfanget av de samfunnsmessige endringene digitalisering fører til, sier Krokan.

– De fleste får litt sjokk når de skjønner omfanget av de samfunnsmessige endringene digitalisering fører til

Det nye kurset tar opp spørsmål som hvilke utfordringer skaper nye teknologier? Hvilke konsekvenser har teknologier som kunstig intelligens og nye produksjonsteknologier som 3D-print for det norske samfunnet? Hva er det som driver utviklingen? Hvordan kan ny teknologi bidra til en mer bærekraftig utvikling? Og kan utvikling av teknologi være svaret der politikk ikke virker?

Skatteetaten og Lånekassen er fyrtårn

Krokan har også holdt en rekke kurs om digitalisering i offentlig sektor, kurs i smart læring og om hva sosiale medier gir av muligheter og utfordringer for offentlig sektor. Han har også holdt kurs for ledere som arbeider med digitalisering ved NTNU og for ledere i en av landets største banker.

Regjeringens mål med digitalisering er fornying, forenkling og forbedring. Utfordringen med å skape disse endringene mener Krokan mye er knyttet til kultur, tradisjon og hierarkiske organisasjonsformer. Offentlig sektor har fortsatt i stor grad en arbeidsdeling som er fra før tiden en hadde internett, da det var papir og møter som gjaldt.

– Digitalisering er så mye mer enn å flytte tjenester og informasjon fra papir til skjerm

– Digitalisering er så mye mer enn å flytte tjenester og informasjon fra papir til skjerm. Offentlig sektor står foran den største endringsprosessen noensinne på grunn av ny teknologi.

Han trekker fram Skatteetaten og Lånekassen som eksempler på to etater som har klart å utnytte mulighetene ved digitalisering og har utviklet tjenester for folket som er enkle og effektive. Altinn, som altså er en internettportal for digital dialog mellom næringslivet, privatpersoner og offentlige etater, er et godt eksempel på bra samarbeid mellom etater.

De siste tre årene har han også vært del av Domstolkommisjonen, som har gjennomført den mest grunnleggende analysen av norske domstoler noen gang og utgitt to NOU’er. Også der er det det digitale aspektet han har vært mest opptatt av.

Trenger hjelp fra humaniora og samfunnsvitenskap

Med alle disse endringene er det ikke unaturlig at det også oppstår redsel. Hvem mister oppgaver, og kan jobben en gjør i dag bli erstattet av en robot om noen år? Hvem får makt, hvem mister makt?

For å endre fastgrodde måter å jobbe på, trengs det hjelp fra humaniora og samfunnsvitenskap. Disse fagområdene har kunnskap om organisasjoner, makt og hierarki og om hva som fører til endring. Det er viktig å få de store tunge etatene, som han kaller «siloer», til å jobbe bedre sammen både innad og i samarbeid med andre.

– Mer enn 80 prosent av saksbehandling i offentlig sektor er basert på regler og ikke skjønn. Dette er oppgaver som kan automatiseres.

– Mer enn 80 prosent av saksbehandling i offentlig sektor er basert på regler og ikke skjønn. Dette er oppgaver som kan automatiseres. Det er vanskelig å regne på hvor mange jobber som blir borte. Men det er behov for store omstillinger og en kompetanse som mange mangler i dag. Videreutdanning blir mer og mer viktig framover, sier Krokan.

Skremmende tendenser i Kina

Dersom en skal snakke om farene ved digitalisering, så er det bare å se til Kina. Kina er i ferd med å utvikle noe som kalles Social credit system der personlig informasjon fra innbyggerne samles. Krokan forklarer at systemet blant annet er basert på overvåkningskameraer med kunstig intelligens som kan gjenkjenne mennesker og vite hvor de er til enhver tid. Staten eier telefonselskapene som overvåker samtaler. Tale gjøres om til tekst og tekst er søkbar slik at myndighetene har oversikt over hva som blir sagt.

Basert på informasjonen får innbyggerne en sosial skår. Lav skår kan en få for alt fra å ha sagt noe kritisk om regimet, kjøpe importerte varer eller bare å ha venner med lav skåre. De med lav skår kan nektes å reise til utlandet, få lån eller til og med å reise med tog.

– Jeg er født optimist

– Er du bekymret for at overvåkningen vil øke også her?
– Jeg er født optimist. Det er viktig å vite om farene ved digitalisering, og det er en politisk oppgave å kompensere for de negative sidene. I Europa har vi nettopp fått den nye Personvernforordningen som gjør at bedrifter i Europa bare kan bruke data de har fått tillatelse til. Til forskjell fra Kina har vi et politisk system som setter innbyggernes sikkerhet og personvern høyt, vi får bare håpe at dette også fortsetter i framtida, sier Arne Krokan.

i

FAKTA

Arne Krokan er professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU i Gjøvik og en av Norges mest ettertraktede foredragsholdere innen digitalisering. Hans store prosjekt er hvordan ny teknologi endrer samfunnet, spesielt organisasjoner, deres forretningsmodeller og vilkår for verdiskaping.

NTNU tilbyr en rekke kurs og studier som omhandler digitalisering, f.eks.

 

Strekillustrasjon: Vil du investere i din egen utvikling?

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

«Bånn gass» etter et halvår ved MIT

«Bånn gass» etter et halvår ved MIT

– IKT-kompetanse er ferskvare! Uansett nivå må man holde seg oppdatert for å være relevant, sier Lasse Gråberg (49). Som IKT-sjef, med en lang yrkeskarriere bak seg innen offentlig forvaltning, hovedsakelig fra Forsvaret, ønsket han å fordype seg innen teknologiledelse. Det opplagte valget for han var Master of Management – MTM-studiet som inkluderte ett lengre opphold ved MIT i Boston.

Har fått nytt syn på hvordan digitaliseringsprosesser bør ledes

Har fått nytt syn på hvordan digitaliseringsprosesser bør ledes

– Skal man henge med, … så må man følge med, sier Else Karine. – Men dersom det skal gjøres skikkelig så må man også sette av tid. En kan alltids høre podcasts og lese artikler, men det å følge et studieprogram som Master of Technology Management – MTM, gir en mulighet til å sette av tid til å sette seg skikkelig inn i tingene slik at man faktisk kan bruke det til noe.

MTM ga nye karrieremuligheter

MTM ga nye karrieremuligheter

– Deltagelsen på Master of Technology Management – MTM har gitt meg mer faglig tyngde og økt kredibilitet, og jeg opplever å ha blitt enda mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Det åpnet seg raskt en rekke spennende jobbmuligheter både internt og eksternt.

Bedre behandling med ultralyd

Bedre behandling med ultralyd

Ultralyd blir mer og mer brukervennlig og billig, og det brukes i økende grad i primærhelsetjenesten, og andre helsetjenester som fysioterapi, manuellterapi og av kiropraktorer. Fordelene er mange: det er billig i bruk, det er trygt, det er ingen stråling og man får svar der og da. Ulempen er at det er veldig avhengig av brukerens kunnskap og erfaring.

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU. Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.

www.ntnu.no/videre
E-post: videre@ntnu.no