En av de beste investeringene jeg har gjort

Ola By Rise, for mange mest kjent som Rosenborgspiller og -trener, er i dag direktør i kultur og idrett i Trondheim kommune. Foto: Anne Line Bakken
«Man blir trett av alt uten å forstå»; Ola By Rise synes sitatet passer godt til å beskrive motivasjonen bak det å ta videreutdanning. Med årene er han også blitt en bedre student.
Tekst: Lisbet Jære
«Hva vil du med det?» Dette spørsmålet fikk Ola By Rise av barna og flere andre da han fortalte at han skulle ta videreutdanning og erfaringsbasert master i organisasjon og ledelse for noen år tilbake.
– Mange tenkte nok at jeg ikke trengte mer utdanning siden jeg hadde en god del erfaring som leder, men da svarte jeg dem: Jeg har ønske om å formalisere kompetansen, få oppdatert kunnskap og et sterkt ønske om faglig påfyll, sier By Rise, som i dag er direktør i kultur og idrett i Trondheim kommune
«Å Rosenborg, Å Rosenborg»
Sitatet «Man blir trett av alt uten å forstå» av den romerske dikteren Vergil brukte han også i masteroppgaven sin der han fikk fordype seg i teorien bak noe han hadde erfaring fra; nemlig Rosenborg Ballklubb. Han gjorde en kartlegging av suksessfaktorene til trenerne Nils Arne Eggen og Kåre Ingebrigtsen, og så det opp mot ledelses- og organisasjonsteorier.

Ola By Rise mener selv han var en bedre student som voksen. Foto Anne Line Bakken
By Rise er et kjent ansikt fra Rosenborg, han debuterte på A-laget i 1977 allerede da han var seksten år. I 15 år var kan keeper. Han har også vært assistenttrener under Nils Arne Eggen mellom 1999 og 2002.
Da han startet på den erfaringsbaserte mastergraden i Organisasjon og ledelse i 2013, jobbet han som assistenttrener for det Norske herrelandslaget i fotball.
Han tok studiet på deltid, og tok to emner per semester. Det er opp til den enkelte hvilken rekkefølge en vil ta emnene og hvor lang tid en vil bruke.
– Noen av emnene er obligatoriske mens andre er valgfrie. Jeg likte godt fleksibiliteten, det at en fikk være sin egen byggmester, og sette sammen emnene slik en selv ville, sier By Rise.
Var bedre student som voksen
By Rise tok examen philosophicum i 1979. Han har vært student både på 80, 90- og på 2000-tallet. Han reflekterer gjerne over hvordan det er å være student i ulike faser av livet og med forskjellig grad av modenhet.
Det å være fersk student, som da han tok grunnfag i psykologi, sammenligner han med å sanke nøtter i en sekk. Siden han ikke hadde greie på nøtter og visste hvilke som var gode, puttet han like godt alle nøttene oppi sekken.
– Det er ikke så enkelt når en er en umoden student.
– Etter hvert blir en flinkere og flinkere til å strukturere, skille mellom det som er nyttig, relevant og det som ikke er så viktig. Det er dette som gjør det så bra å studere etter at en har fått arbeidserfaring.
Han bruker også et annet bilde på det å studere som godt voksen, nemlig at det er som å sortere klesvasken. Du bretter klærne, sorterer dem i bunker, legger dem så i skap og hyller, og det som ikke er ditt lar du ligge igjen til personen som eier det. Altså er det en relativt oversiktlig prosess.
Kunnskap utvikler seg
– Det klassiske løpet med at først skal en ta utdanning, så skal en jobbe resten av livet, har jeg fått mindre og mindre tro på. Jeg har heller tro på at det er lurt å gå litt inn og ut, veksle mellom praksis og utdanning. Dernest er praksis under utdanningen veldig viktig, argumenterer By Rise.
Verden er i endring, og det påvirker hva som er rett og galt til enhver tid. Da han studerte psykologi på begynnelsen av 80-tallet var det fortsatt slik at en lærte at hjernen sluttet å utvikle seg da en var 20 år. Nå viser forskning at hjernen kan utvikles gjennom hele livet. Så slik sett har alle som er over 20 år fått et «nytt liv og nye muligheter»
– Hva hadde masteren å si for deg som leder?
Jeg er blitt mer bevisst de ulike måtene du kan lede på. Jeg tror ikke ledere bør spille rollespill – du må fylle lederrollen med din egen personlighet og stil for å være troverdig og trygg over tid. Jeg tror på tillitsbasert ledelse, der medarbeidere ikke detaljstyres av leder.
– Som leder må du bry deg om dine ansatte og ønske at de skal lykkes. Du må gi tillit og stole på dem, slik at de får utviklet egne ferdigheter. Samtidig må du være tydelig på forventninger og gjensidig lojalitet, fortsetter By Rise.
Viktig for personlig utvikling
Han har en teori om seniorer og arbeidsliv hentet fra flytesonemodellen. Den er opprinnelig utviklet av sosiologen Mihaly Csikszentmihalyi, men både Nils Arne Eggen og han selv har brukt den.
Teorien handler om at utfordringer og prestasjoner må matche hverandre. Når en har utviklet ferdigheter over tid, trengs nye utfordringer for å være motivert og ikke kjede seg. Dersom en mister motivasjon, er det lett å stagnere og dermed også oppfattes som mindre dyktig.
– Veldig mange seniorer slutter å brenne for jobben sin. Det er oftest ikke manglende dyktighet og kompetanse det står på, men manglende utfordringer.
De som har kommet langt i yrkeslivet kan lett bli litt parkert uten at det er grunn til det. Å ta videreutdanning er genialt i en slik sammenheng, sier By Rise.
Fikk jobb på grunn av master
Like før han var ferdig med masteren mot slutten av 2015 fikk han en telefon fra et rekrutteringsbyrå som ba han om å søke på jobben som direktør for kultur og idrett i Trondheim kommune.
– Det er krav til at en må ha mastergrad for å få slike jobber, så mastergraden ble mye viktigere for meg enn jeg først forestilte med da jeg begynte, sier By Rise, som trives svært i jobben han nå har hatt i snart sju år.
Det hender han fortsatt slår opp i teoribøkene. Og plutselig kan han få uventede overraskelser over betydningen av videreutdanningen.
– Det var en modul som het Praktisk prosjektstyring som jeg trodde jeg aldri skulle få bruk for. Nå har jeg fått overordnet ansvar for utbygging i Granåsen, så den kommer virkelig godt med. Han tenker det er et godt eksempel på at kunnskap sjelden er bortkastet og at en aldri vet hva en får bruk for på lang sikt.
Vær motivasjonsstyrt
Hans råd til andre som vurderer å ta videreutdanning, er at de ikke skal nøle med å kaste seg ut i det om det er noe de har lyst til å lære. Men det bør være motivasjonsstyrt, og en bør ta seg god tid til å virkelig kjenne etter om dette er noe en har lyst til å lære seg.
– Jeg fikk ikke støtte av arbeidsgiver til å ta masteren, og det koster jo en del.
– Mitt råd er at om en er motivert så snakk først med arbeidsgiver om de vil være med å støtte. Jeg tror mange er positive fordi de vet de vil få dyktigere ansatte.
For By Rise har i alle fall det å ha en erfaringsbasert mastergrad kommet svært godt med.
– Det å ta videreutdanning er en av de beste investeringene jeg har gjort.
FAKTA
Erfaringsbasert masterprogram på 90 studiepoeng som består av en basis- og en spesialiseringsmodul i tillegg til masteroppgaven. Det er også mulig å ta enkeltemner.
Det er sju ulike spesialiseringer å velge mellom:
- Prosjektledelse og samhandling
- Logistikk- og innkjøpsledelse
- Sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold
- Organisasjon, samfunn og endring
- Strategi og innovasjon
- Relasjonell ledelse
- Bærekraft, omstilling og inkludering
Studentene kommer både fra privat og offentlig sektor, fra ulike bransjer og fagfelt, og fra små og store virksomheter i hele landet.
Mer informasjon om masterprogrammet i organisasjon og ledelse
Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.
Andre artikler om videreutdanning
40 år med Praktisk prosjektledelse
NTNU har et av Europas største utdannings- og forskningsmiljø innen prosjektledelse. Videreutdanningsemnet Praktisk prosjektledelse ble tilbudt første gang for 40 år siden som svar på store kostnadsoverskridelser i utbyggingsprosjekter på norsk sokkel.
Gjør det enklere å holde stø kurs som prosjektleder
Det er mye som kan gå skeis i store prosjekter. IT-konsulent Morten Moen Dyrendahl kjenner seg langt bedre rustet til å gjøre en god jobb som prosjektleder etter å ha tatt Praktisk prosjektledelse.
Kan bedriften din håndtere de nyeste digitale sikkerhetsbruddene?
Digitale angrep mot norske bedrifter har tredoblet seg de siste årene, og over 50 % av norske bedrifter har blitt utsatt for datakriminalitet. Likevel viser undersøkelser at kun 1% av ledere vurderer digital sikkerhet som det viktigste for sin bedrift.