Entreprenørskap i koronaens tid

Dette er første gang et entreprenørskapskurs er blitt kjørt 100% digitalt. Studentene har vært mye eldre og har erfaring fra et langt arbeidsliv til forskjell fra de vi vanligvis underviser. – Det har vært en bratt læringskurve for oss sier faglærer Even H. Lars. Dette er en skjermdump fra undervisningen.
Da koronaen kastet tusenvis av arbeidstakere ut i arbeidsløshet og permitteringer, bestemte to lektorer ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU seg for å hive seg rundt og arrangere et heldigitalt kurs om entreprenørskap. På ti dager var tilbudet klart – og fikk mer enn 300 søkere.
– Disse vil være en ressurs i framtida, sier faglærer Even Haug Larsen.
Tekst: Sandra Skillingsås

Bedriften og meg
Til tross for sin unge alder har Vilde (26) (Foto: Aleksander Stavseng) flere år som entreprenør bak seg. Hun startet sitt eget enkeltpersonforetak i 2014, og har jobbet mye med å løse andres utfordringer. Hun elsker å arbeide, entreprenør-tilværelsen og mulighetene det bringer med seg. Likevel har hun valgt å ta pauser fra gründertilværelsen i perioder, da skillet mellom bedriften og hennes egen identitet ble visket ut.
– Reisen med å etablere egen bedrift har vært utrolig givende. Jeg har lært mye, møtt spennende mennesker, hjulpet folk med deres problemer, konstant utfordret meg selv og levd av kreativiteten. Men jeg hadde også netter hvor jeg sov i bilen, og lurte på hva faen jeg holdt på med.
Enkeltpersonforetak er i stor grad knyttet til identiteten til den som driver det. Vilde forteller om en tilværelse der hvor hun målte sin egen verdi i resultatene for bedriften, både når det gikk bra, og når det gikk dårlig.
– Når man driver et enkeltpersonforetak bærer man både børen og suksessen alene, sier hun oppriktig. Dette gjorde at hun ved flere anledninger fikk nok, og kunne kjenne på tapet av motivasjon og glede over faget hun elsker.
– Jeg gikk på så mange smeller at gleden forsvant, og har måttet ta pauser, og jobbet med andre ting. Da kunne jeg drive med kreative ting for min egen del, og finne tilbake til kjærligheten for entreprenørskap.
Hun valgte derfor å vie eksamensoppgaven på kurset til nettopp dette temaet – skillet mellom bedriften Vilde og mennesket Vilde.

– Spennende å undervise noen som er dobbelt så gamle som meg
Faglærer Even H. Larsen (foto privat) holder ikke tilbake når han blir spurt om han selv har lært noe av å holde dette kurset.
– Bare det å undervise og arrangere dette digitalt har vært en bratt læringskurve, sier Larsen, og forteller at dette er første gang et entreprenørskapskurs er blitt kjørt 100% digitalt på NTNU.
– I tillegg har gruppa vært helt annerledes enn tidligere. Historisk sett har jeg undervist mest personer under 30 år, denne gangen har jeg hatt kursdeltakere som er dobbelt så gammel som meg, smiler Larsen. Han forteller at det handler mye om å være ydmyk om sin egen kompetanse, og respektere kunnskapen og erfaringene som 50-60-åringene har fra et langt arbeidsliv.
– Det er en styrke for gruppa at man er forskjellig, og sitter på ulike erfaringer. Det gjør at summen av gruppas kunnskap og kompetanse er mye sterkere, og alle kan lære av hverandre.
Søkte på «uoppnåelig» stilling – fikk jobben
– Det morsomste med dette kurset, og denne gruppa, er å bli kontaktet av tidligere studenter som forteller om selvtillit og nyvunnet tro på egen kompetanse, forteller Larsen. Det er ikke til å stikke under en stol at mange som opplever å bli permitterte eller oppsagt får en knekk i troen på seg selv.
– Det morsomste med dette kurset, og denne gruppa, er å bli kontaktet av tidligere studenter som forteller om selvtillit og nyvunnet tro på egen kompetanse, forteller Larsen.
Han forteller om en kursdeltaker som kort tid etter søkte på en jobb han aldri hadde «turt» å søke på før kurset. Under intervjuet hadde han snakket om sine erfaringer med kurset, og hva han hadde lært. Han fikk jobben, og er i dag forretningsutvikler i et solid firma.
– I tillegg er det utrolig givende å sitte i avsluttende samtaler med studentene, og høre dem stille gode spørsmål og reflektere over det vi vil lære dem. De var motiverte, og de hadde «skjønt det,» sier Larsen entusiastisk.
Går videre med konseptet sitt
Mye av fokuset på kurset var å utvikle en idé, og deretter sjekke om det eksisterer et marked for konseptet. Vilde Bang Foss forteller at hun kom opp med en idé fra sitt eget liv, og fikk gjennom intervjuer og undersøkelser bekreftet at det var flere enn henne som hadde tilsvarende problem. Nå studerer hun Produktdesign på Oslo Met, for selv å kunne utvikle og gjøre idéen til en realitet. Men hun vil ikke avsløre hva produktet er.
– Du kan spørre, men jeg vil ikke svare, ler hun hemmelighetsfullt.
En gründers største frykt er jo tross alt at noen andre snapper idéen før den når markedet med ens eget navn på.
– Jeg tror mange av deltakerne her vil nå langt, enten for seg selv, eller i bedriftene de allerede jobber i
93% fornøyde deltakere
Både før og i etterkant av kurset ble det gjort en evaluering av kurset, som måltes i sju læringsparametere. Even Haug Larsen forteller at det var økning i alle sju, blant annet positivitet og lysten til å starte eget selskap. I tillegg var 93% svært eller meget fornøyd med læringsutbyttet, og alle deltakerne ville anbefalt kurset videre til andre. Kurset ble kjørt to ganger sommeren og høsten 2020 og vil bli kjørt på nytt høsten 2021.
– Jeg tror mange av deltakerne her vil nå langt, enten for seg selv, eller i bedriftene de allerede jobber i, avslutter Haug Larsen.
FAKTA
Videreutdanning for arbeidsledige og permitterte
Koronapandemien førte til at mange mistet jobben eller ble helt eller delvis permittert i 2020. Regjeringen vedtok raskt en midlertidig ordning hvor det ble tillatt å ta etter- og videreutdanning samtidig som man mottar støtte fra NAV.
Les mer om utdanningstilbudene NTNU etablerte raskt etter at pandemien førte til nedstegninger og permitteringer i næringslivet våren 2020.
Også høsten 2021 vil NTNU tilby utdanning til nyutdannede, arbeidsledige og permitterte.

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.
Andre artikler om videreutdanning
Henvisning til spesialisthelsetjenesten – Når, hvor og hvorfor?
Kiropraktor Anne Marie Selboskar Selven trenger ikke lenger bruke kveldene til å skrive henvisninger. Etter å ha tatt et dybdekurs i spesialisthelsetjenesten kjenner hun seg også tryggere på at hun kan gi pasientene den støtten de trenger.
Berekraft og omstilling kan læras
Kinodirektør Arild Kalkvik meiner grøn omstilling både kan vera artig og lønnsamt. Bærekraft, omstilling og inkluder er ei ny spesialisering innan masterprogrammet Organisasjon og leiing. Her kan du lære kva som må til for at samfunnet skal omstillast.
Hvordan få til bærekraftig omstilling i praksis
Bærekraftig omstilling er ikke noe bare en enkelt avdeling på en arbeidsplass kan jobbe med, det må inn i alle ledd, mener Kristine Nørgaard. Hun skriver masteroppgave om bærekraft og innovasjon i Oslobygg.
Videreutdanning ga uante muligheter for både Kristian og arbeidsgiver
Mange yrkesaktive opplever at behovet for å lære nye ferdigheter øker i takt med endringene i arbeidsmarkedet. Kristian Leversen hadde jobbet i olje- og gassindustrien i flere år, og innså dette behovet samtidig som arbeidsgiveren lyste ut en ny stilling. Videreutdanningsemnet CO2-fangst og hydrogen som energi ga ham mer basiskunnskap og ble også svært verdifullt i hans nye stilling innenfor alternative energikilder og bærekraftige løsninger.