23. mai, 2018 | Bloggpost, Teknologi og samfunn

Fant ikke folk med riktig kompetanse – etablerte master

Studentene prøvde ut metodikken i praksis i Nidelva forrige torsdag. Foto: Atle Harby.

Arbeid på jernbaneskinner på Heggstadmoen utenfor Trondheim. Foto: Anne-Line Bakken.

Både Statens Vegvesen og Jernbaneverket manglet folk med spisskompetanse. Et erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane ble løsningen.

Tekst: Anne-Lise Aakervik, frilansjournalist

Erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane ble etablert i 2012 og Tore Hoven var en av initiativtakerne.

Studenter på kurs i Miljødesign i vassdrag jobber ute i elva

Som ansvarlig for kompetanseutvikling hos Statens Vegvesen var Tore Hoven var en av initiativtakerne til masterprogrammet i veg og jernbane. I dag er han studieprogramleder. Foto: Anne-Line Bakken

– Jeg jobbet i Statens Vegvesen på den tiden, og hadde ansvar for kompetanseutvikling. Der opplevde jeg at utdanningsinstitusjonene ikke fikk utdannet nok personale på masternivå med den typen vei- og trafikkfaglig kompetanse som vi hadde behov for.

Statens Vegvesen manglet ikke ansatte med bachelor innen bygg og anlegg, men man manglet de med toppkompetanse for å kunne gjøre noen av jobbene. Dette var noe som også Jernbanedirektoratet (tidligere Jernbaneverket) opplevde, og sammen tok de to aktørene initiativet til studiet.

Kompetanse sikrer gode prosjekter

Samfunnsoppdraget til disse aktørene handler om å planlegge og gjennomføre prosjekter av stor betydning for infrastrukturen i Norge. Det er ikke en jobb man tar lett på og dermed er det viktig å ha ansatte med høy faglig kompetanse for å drive prosjektene.

– For rundt 10 – 15 år siden ble det bygd veier der standarden i dag avslører manglende kompetanse

– For rundt 10 – 15 år siden ble det bygd veier der standarden i dag avslører manglende kompetanse. Litt av utfordringene til Statens Vegvesen har vært stor utskifting av personell, og man har ikke hatt mange nok med høy nok kompetanse til å gjennomføre jobbene godt nok. Nå ser vi at det erfaringsbaserte masterprogrammet bidrar til å reparere på mangelen.

Gjennom studiet skal deltagerne lære å utvikle innovative og bærekraftige teknologiske løsninger til det beste for samfunnsutviklingen innen fagområdene.

– Vi har store komplekse oppgaver som skal gjennomføres i årene som kommer, og det er klart vi må ha kompetente folk som kan infrastruktur. Vi er avhengig av riktig kompetanse på rett sted.

Populære kurs

Tore Hoven sluttet etter hvert i Statens Vegvesen og startet på NTNU som studieprogramleder på Bygg- og miljøteknikk ved fakultet for ingeniørvitenskap. Nå er han også studieprogramleder for masterprogrammet i veg og jernbane.

– Vi opplever at kursene er svært populære. I den første perioden opplevde vi at de som hadde jobbet en del år, 30-50 åringene, var ivrige etter å ta dette studiet. Mens nå er det de yngre ingeniørene som tar utfordringen.

Kjell Amund Aas-Prestmo er veiingeniør hos Norconsult AS i Levanger, gikk ut av Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) i 2008 og startet på masterprogrammet for to år siden. Han forteller at han har lært mye underveis og det har vært en real vekker.

Studenter på kurs i Miljødesign i vassdrag jobber ute i elva

Kjell Amund Aas-Prestmo er veiingeniør hos Norconsult, og startet på masterprogrammet for to år siden. Foto: Anne-Line Bakken

– For min del har jeg fått økt kompetanse på flere viktige områder, og spesielt det som går på vegsikkerhet, altså det å utforme veiene slik at de blir sikre å kjøre, som er mitt felt. Jeg synes det dukker opp noe nytt i hvert kurs som jeg lærer mye av. Vi har vært innom tema som er svært relevante for mine arbeidsoppgaver, og det har vært lærerikt å se at ting kan gjøres på andre og bedre måter.

Økt kompetanse gir nye jobber

Studentene har med seg erfaringer som tilfører diskusjonene og samtalene mer faglig innhold enn på studier der studentene gjerne kommer rett fra videregående skole.

Hanna Agnethe Lien jobber i Bane NOR og var ferdig utdannet ingeniør i bygg fra Høgskolen i Oslo i 2009. Nå gjenstår å levere en prosjektoppgave, og masteroppgave, før hun er ferdig med det erfaringsbaserte masterprogrammet. Hun liker seg godt som student i voksen alder.

Lien ser absolutt relevansen i masterprogrammet for sin jobb i Bane NOR, men håper også det kan gi henne flere muligheter i arbeidslivet. Foto: Anne-Line Bakken

– Jeg ser verdien av det jeg lærer på en annen måte, og fagene er spisset inn mot det jeg trenger. Dette er noe jeg kommer til å jobbe med fremover, og det er viktige ting som skjer. Derfor føles studiene veldig relevante for meg. Jeg håper å komme ut som en bedre ingeniør enn da jeg startet, og jeg forventer at dette vil gi meg flere muligheter i arbeidslivet.

Og det kan være at forventningene innfris:

– Vi ser også at over tid får mange av de som har gjennomført masterutdanningen nye stillinger som matcher utdanningen, sier Tore Hoven.

– Over tid får mange av de som har gjennomført masterutdanningen nye stillinger

Jobber du med vei eller jernbane og ønsker kompetanseheving? Les mer om det erfaringsbaserte masterprogrammet i veg og jernbane

i

Veg og jernbane

Erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane er et fleksibelt deltidstudium for deg som jobber innen veg- og jernbanesektoren. Undervisningen er samlingsbasert og du tar ett og ett kurs, gjerne to per semester. Når du har fullført åtte kurs à 7,5 studiepoeng, kan du søke om opptak til masteroppgaven for å få mastergraden.
Les mer om masterprogrammet i veg og jernbane.

Et erfaringsbasert masterprogram er et tilbud til deg som har høyere utdanning og minst to års yrkeserfaring. Undervisningen er erfaringsbasert, det betyr at den tar utgangspunkt i deltagernes arbeidserfaring og er praksisnær.

Strekillustrasjon: Vil du investere i din egen utvikling?

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

Fremtidens lærerrolle

Med 90 millioner ferske kroner fra Kunnskapsdepartementet har fem utdanningsinstitusjoner fått en gylden anledning til å forme fremtidens lærerutdanning med tanke på digital kompetanse.

Digitale endringer i skolen

Teknologien og tilgang til internett snur opp-ned på klasserommet og lærerens rolle. Under NKUL 7. mai snakket to amerikanske pedagoger om hvordan dette vil endre måten å tenke skole på.

Muligheter og farer med digitalisering

Digitalisering pågår i rasende fart, men hva innebærer det egentlig? Et nytt innføringskurs vil gi forståelse og kunnskap om megatrenden alle snakker om.

Mer makt til pasienten

Den tradisjonelle legerollen står for fall etter hvert som pasientene får større innflytelse i helsevesenet. Kathinka Meirik undersøker hvordan dette tas imot av sykehuslegene.

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU. Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.

www.ntnu.no/videre
E-post: videre@ntnu.no