Tekst: Anne Wennberg

De tre erfarne lærerne er godt fornøyd med det toårige deltidsstudiet som gir dem 60 studiepoeng. Med en masteroppgave på toppen får de en erfaringsbasert master om de ønsker det. Men det viktigste er det faglige påfyllet de får, for byggfaget er i endring.
– Det stilles nye miljøkrav, og husene må bygges annerledes. Det krever påfyll av kunnskap, slår Skaiaa fast. Han er utdannet rørlegger, og har stort sett jobbet som lærer siden 2004.

De første

De tre kollegene er første kull som tar den toårige lærerspesialistutdanningen i bygg- og anleggsteknikk, og stortrives.

Lars Skaiaa, Trond Berg og Kjetil Hardal trives sammen både på jobben på Kuben vgs og på deltidsstudiet Lærerspesialist i bygg og anleggsteknikk. Foto: Thomas Haugersveen.

 – Fordi vi er det første kullet, er vi litt usikre på hvordan skolen vil komme til å bruke vår nye kompetanse. Uansett lærer vi mye, får nye idéer, og jeg er gjerne med på å løfte andre gjennom det vi har lært, sier tømrermester Berg, som har vært lærer i faget i 25 år, og er programfagkoordinator. De andre sier seg enige, de vil gjerne være ressurspersoner i miljøet.
– Det er opp til hver skole hvordan de velger å bruke det vi lærer mer formelt, kommenterer Hardal, som har drevet som byggmester i mange år før han ble lærer for ti år siden.

Viktige samlinger

Som så mange etter- og videreutdanningsstudenter trekker han fram samlingene som spesielt viktige: – Vi må prestere foran alle de andre, og vi gir hverandre tilbakemeldinger. Det er mye læring i det, sier Berg. Hardal er enig, og mener samlingene er det beste ved hele studiet. De er 15 studenter og det er alltid 100% oppmøte. – Vi blir godt kjent, bygger nettverk, som vi kan bruke senere. Og vi får både muntlige og skriftlige tilbakemeldinger. Det er veldig nyttig, understreker Skaiaa.

– Vi må prestere foran alle de andre, og vi gir hverandre tilbakemeldinger. Det er mye læring i det.

Godt opplegg

Det er også stor tilfredshet med at de får nok tid til å studere: 37,5 prosent nedsatt stilling i de to årene studiet varer, fordelt på samlinger og annen undervisningsfri. Siden ingen av dem har små barn lenger, er ikke hverdagen som student så krevende som for en del andre deltidsstudenter.

– Ja, dette er en skikkelig gavepakke, men vi må jo klarere på hjemmebane uansett. Vi er på samlinger i Trondheim i 40 døgn i løpet av disse to årene, legger Skaiaa til. De mener også at NTNU er lydhøre overfor studentene, og gjør endringer underveis når det er hensiktsmessig.

Utenfor komfortsonen

Men én ting må de tre håndverkerne tåle i større grad enn de er vant til. Undervisningen krever at de må jobbe mye digitalt, og da beveger de seg noen ganger et stykke utenfor komfortsonen.

– Vi har jo godt av det, kommenterer Hardal, men synes det blir i meste laget for dem som jobber så lite digitalt i hverdagen.

Bra for skolen

Camilla Hauren Leirvik er assisterende rektor for blant annet yrkesfagene ved Kuben, og heier på de tre videreutdanningsstudentene, og andre som ønsker å styrke seg faglig.

Ny kunnskap hos faglærerne skal gjøre elevene bedre skikket til et arbeidsliv i rask endring. Foto: Thomas Haugersveen.

– Det er helt avgjørende at lærerne våre utvikler seg og ligger i forkant faglig. Jeg støtter de som vil følge med, og bidra til at elevene våre får kunnskap som er relevant ute i arbeidslivet, ikke minst innen bærekraft. Hvordan den nye kunnskapen til Berg, Hardal og Skaiaa vil påvirke rollene deres helt konkret vet hun ikke nok om ennå, men Leirvik ser allerede at skolen drar nytte av videreutdanningen.

– Det virker veldig positivt inn på hele miljøet, og nå er det flere her som ønsker den samme utdanningen. Jeg ser at de tester ut ny praksis, og får andre lærere med seg, sier hun.