Fikk ny innsikt ved et av verdens mest innovative tekniske miljøer

Tekst: Sissel Fornes, Redink

– Det er blitt en helt annen måte å tenke næringsvirksomhet på, å tenke tilrettelegging av tjenester for innbyggerne. Alle snakket om det, om hvordan ny teknologi påvirker oss. Men min erfaring er at få har en helhetlig forståelse av hva vi gjør med det. Jeg fant ut at jeg trengte å gjøre et dypdykk, i stedet for bare å synse. Det var rett og slett en erkjennelse av at den utdanningen jeg hadde trengte en oppdatering, sier Cecilie Bjelland.

Master of Technology Management (MTM) er et lederutviklingsprogram som har stor faglig tyngde. Studiet er et samarbeid mellom NTNU og Norges handelshøyskole (NHH) og er det eneste studiet i Norge som retter seg mot ledelse innenfor et teknologiperspektiv. Cecilie Bjelland kjente ingen som hadde tatt dette studiet, men fikk øye på en annonse i en næringslivsavis.

– Jeg ble nysgjerrig og tenkte «WOW – dette er noe som kan gi meg det jeg trenger!». Jeg tenkte også at det ville være utrolig spennende å ta dette sammen med andre som hadde en annen faglig bakgrunn enn meg.

Hadde full jobb mens hun tok masteren

Bjelland er utdannet jurist og bedriftsøkonom og har i mer enn tjue år jobbet med eller i energibransjen, hovedsakelig med internasjonal skatt og energirett. Siden 1995 har hun også vært politisk engasjert, fra 2011 til 2017 på heltid der hun både har vært statssekretær i Arbeidsdepartementet og leder for bystyregruppa til Stavanger Arbeiderparti samt sittet i Arbeiderpartiets sentralstyre.

– Etter mange år i arbeidslivet er jeg blitt vant til å skumlese. Å gå i dybden og sette seg i endringsmodus kan være ubehagelig

– Det er alltid kjekt å lære nye ting, og jeg har fått snust på flere ting enn det jeg er utdannet til. Jeg har blant annet fått jobbe med ledelse, med økonomi og med samfunnsutvikling, sier Bjelland, som jobbet som advokat i juridisk avdeling hos energi-giganten ENGIE i Paris da hun begynte på masterstudiet.

– Studiet er fint bygget opp med samlinger, slik at man kan gå i full jobb mens man studerer. Selv pendlet jeg fra Paris, sier hun.

Den erfarne advokaten og lederen legger imidlertid ikke skjul på at det har vært krevende:

– Jeg er veldig godt fornøyd, men det har selvsagt krevd sitt å sette seg på skolebenken igjen. Etter mange år i arbeidslivet er jeg blitt vant til å skumlese, til å trekke ut det som er viktig for meg selv eller det jeg finner mest interessant. Å gå i dybden, lære for å lære og dermed sette seg i endringsmodus, kan være ubehagelig. Det fine er at det løsner etter en stund.

Utenlandsopphold ved MIT Sloan i Boston

Et semester av masterstudiet kan tilbringes ved et internasjonalt anerkjent universitet i utlandet. For Cecilie Bjelland gikk turen til prestisjeuniversitetet MIT Sloan i Boston.

Cecilie Bjelland er full av lovord om menneskene hun møtte ved MIT Sloan. Her er hun sammen med klassen sin med studenter fra hele verden. Foto: Arland Fonseca

– Det var utfordrende, fantastisk og inspirerende på en gang. Når du kommer til utenlandsoppholdet, har du fått den faglige ballasten du trenger for å klare å henge med. Ved MIT våknet jeg opp til en helt ny verden og fikk gjøre et dypdykk på fulltid i et av verdens mest innovative tekniske miljøer, forteller hun.

Å være masterstudent i dette miljøet skiller seg fra alt hun har gjort og opplevd tidligere. Der fikk hun spørsmål om hvor mange selskaper hun hadde startet, gjerne fulgt opp med spørsmål om hva hun skulle gjøre i tillegg til studiene. For hun skulle vel ikke bare studere?

– Filosofien ved MIT er jo hand and mind; at du ikke bare skal ta inn mye teori, du skal også ta den i bruk. Derfor er det også mange startup-miljøer der, forklarer Bjelland. Selv var hun aktiv ved et senter tilknyttet MIT der de tok i bruk teknologi i utviklingsland.

– Jeg deltok i konkrete prosjekter, som veileder. Jeg var med i et team med professorer og studenter der vi brukte det nyeste av teknologi. Det er veldig imponerende hvordan de kombinerer teori og praksis ved MIT, sier hun.

Å lytte til hverandre

Cecilie Bjelland er full av lovord om menneskene hun møtte i Boston, over kunnskapsnivået og arbeidskapasiteten, men også over viljen til å gjøre medstudenter og verden bedre.

– Jeg har gjort mye i mitt liv, og så langt har dette nok vært noe av det tøffeste, forteller hun.

Bjelland forteller at hun ble imponert over karaktersettingen på kurset ved MIT. En tredjedel av karakteren var nemlig basert på hvor godt du argumenterte og fulgte opp medelevers synspunkter.

– Når du skal måles på evnene til å argumentere, da sørger du for å stille forberedt, fastslår hun. – Men det fineste var nok at undervisningsformen la så sterk vekt på betydningen av å lytte til hverandre.

For Bjelland har den viktigste lærdommen vært at teknologien ikke er et isolert verktøy som alene kan skape ny næringsvirksomhet.

– Teknologien henger nøye sammen med forretningsmodellen og hvordan du driver organisasjonsutvikling. Alt henger sammen med alt.

Informasjonsdeling er nøkkelen

Hun slår gjerne et slag for informasjonsdeling, som hun mener bidrar til at vi gjør fremskritt som mange kan tjene på.

– Det å dele og lære av hverandre er kanskje noe av det viktigste vi gjør. I det gamle industrialiserte samfunnet var informasjon makt og incentivene til å dele få. Nå kan deling være en forutsetning for å lykkes. Har du en idé i dag, kan du lansere i småskala i morgen og begynne å teste ut. La folk delta, lær av feil – skap bedre tjenester – og du har ikke kastet bort noe tid!

– Det å dele og lære av hverandre er kanskje noe av det viktigste vi gjør

Cecilie Bjelland oppfordrer gjerne andre innen sin egen profesjon til å ta en MTM.

–  Her ligger det mange muligheter til verdifull læring, særlig fordi du får studere sammen med folk fra andre profesjoner, som sivilingeniører og siviløkonomer. Det er mange fellestrekk, men vi har helt klart mye å lære av hverandre.