Det er særlig to hovedområder vi snakker om innen overvannsproblematikk. Det ene er mellomstore elver som går over sine bredder på grunn av mye regn eller snøsmelting på fjellet. Det andre er store mengder vann i byer som følge av voldsomme regnskyll. På nyhetene hører vi om elver som tar med seg hus, biler og deler av naturen når de finner seg nye veier gjennom landskapet. I byene blir kjellere oversvømt fordi ledningsnettet som skal ta unna vannet, ikke har tilstrekkelig kapasitet.

– Vi regner med at toppavrenningen fra intense regnskyll vil øke med mellom 20 og 40 prosent de neste tiårene, opplyser Sveinung Sægrov. Sægrov er professor ved Institutt for bygg- og miljøteknikk og fagansvarlig for videreutdanningskurset Overvanns- og ledningsteknologi.

Hadde advart

En kollega av ham ble rammet av flom i sommer. Oddbjørn Bruland mistet et naust fra 1700-tallet og tomta ble kraftig utvasket da Storelva gikk over sine bredder i Utvik 24. juli.
– Jeg påpekte i 2016 at dette kunne komme til å skje, og at noe måtte gjøres. Ganske små tiltak kunne ha redusert skadeomfanget betydelig, sier Bruland, som også er professor på fagområdet.

Dette bildet av ungdomshuset ble tatt tidlig i flommen, og grunnmuren her ble stående. Foto: Oddbjørn Bruland

Han har røttene sine i bygda Utvik, og har bygd seg et hus på tomta han arvet. Bruland tenkte klimatilpasning, bygde solid, og huset holdt, i motsetning til det gamle naustet. Andre i bygda ble hardere rammet. I løpet av få timer ble det gjort ødeleggelser for mellom 200 og 400 millioner kroner, opplyser Bruland. Men hva er det man kan gjøre?
– Problemstillingen har flere aspekter. Flom i flatt terreng og urbane områder gir store vannskader. En annen, og kanskje mer komplisert utfordring, er flom i bratte vassdrag med enorme vannkrefter, som ikke bare skaper store skader, men også er direkte livstruende. Først og fremst må disse kartlegges, de kritiske punktene identifiseres, og deretter gjøre noe med dem. I dette tilfellet kunne det vært sprengt for å gi elva større kapasitet. Det er et tankekors at om dette hadde skjedd i nabobygda, ville sannsynligvis både skolen og sykehjemmet blitt kraftig rammet. Her har vi bodd i 1000 år, vi kan ikke bare flytte, vi må tilpasse oss og bygge for å minimalisere konsekvensene av klimaendringene, mener han

Vi kan ikke bare flytte, vi må tilpasse oss og bygge for å minimalisere konsekvensene av klimaendringene.

Ny kunnskap

Behovet for oppdatert kunnskap er stort både i konsulentbransjen og i kommunene. NTNU i Trondheim tilbyr kurset Overvanns og – ledningsteknologi, NTNU i Gjøvik tilbyr kurs i vann- og avløpsteknikk og NTNU i Ålesund tilbyr kurset Forvaltning, drift og vedlikehold av vann- og avløpsanlegg.

Det voldsomme været vi blir utsatt for krever nye løsninger, for det er ikke realistisk å lede alt under bakken, forteller Sægrov.
– I byområder må vi derfor føre vannet bort over terreng, og veier tas i bruk for å lede til nærmeste vassdrag. Og det må planlegges slik at det ikke hindrer for eksempel utrykningskjøretøy i å komme fram. Eller man etablerer renner langs veiene der man lar det vokse gress for å bremse farten på vannet noe, sier han.
Heldigvis kan Sægrov melde om økende interesse for fagfeltet, og det forskes flittig. Norge og NTNU ligger godt an internasjonalt, og bidrar inn i store forskningsprosjekter som EU-prosjektet BINGO, som omhandler virkningen av klimaendringer, og det norske SFI Klima 2050, der blant andre SINTEF også er involvert.

Elva måtte finne seg et nytt løp under flommen i Utvik sommeren 2017. Slik gikk det med skoleveien. Foto: Oddbjørn Bruland

Les også: Dataspill kan begrense flom

Tekst: Anne Wennberg