18. des, 2017 | Bloggpost, Teknologi og samfunn

Forebygging av flomskader

Oddbjørn Bruset foran flomskadet hus og naust.

Her står Oddbjørn Bruland foran sitt eget hus, som klarte seg, og bak ham er det gamle naustet som dessverre fikk hard medfart. Alle materialene stammer fra et trelastlager elva rant gjennom etter å ha skiftet løp lenger oppe i bygda. Foto: Anne J. Bruland

Klimaendringer fører til stadig mer nedbør. For å forebygge flomskader, er det økende behov for kompetanse innen overvanns- og ledningsteknologi. Bildet over viser skader etter en flom i Utvik i Sogn og Fjordane sommeren 2017.

Det er særlig to hovedområder vi snakker om innen overvannsproblematikk. Det ene er mellomstore elver som går over sine bredder på grunn av mye regn eller snøsmelting på fjellet. Det andre er store mengder vann i byer som følge av voldsomme regnskyll. På nyhetene hører vi om elver som tar med seg hus, biler og deler av naturen når de finner seg nye veier gjennom landskapet. I byene blir kjellere oversvømt fordi ledningsnettet som skal ta unna vannet, ikke har tilstrekkelig kapasitet.

Toppavrenningen fra intense regnskyll vil øke med mellom 20 og 40 prosent de neste tiårene.

– Vi regner med at toppavrenningen fra intense regnskyll vil øke med mellom 20 og 40 prosent de neste tiårene, opplyser Sveinung Sægrov. Sægrov er professor ved Institutt for bygg- og miljøteknikk og fagansvarlig for videreutdanningskurset Overvanns- og ledningsteknologi.

Hadde advart

En kollega av ham ble rammet av flom i sommer. Oddbjørn Bruland mistet et naust fra 1700-tallet og tomta ble kraftig utvasket da Storelva gikk over sine bredder i Utvik 24. juli.
– Jeg påpekte i 2016 at dette kunne komme til å skje, og at noe måtte gjøres. Ganske små tiltak kunne ha redusert skadeomfanget betydelig, sier Bruland, som også er professor på fagområdet.

Dette bildet ble tatt tidlig i flommen, og grunnmuren her ble stående.

Dette bildet av ungdomshuset ble tatt tidlig i flommen, og grunnmuren her ble stående. Foto: Oddbjørn Bruland

Han har røttene sine i bygda Utvik, og har bygd seg et hus på tomta han arvet. Bruland tenkte klimatilpasning, bygde solid, og huset holdt, i motsetning til det gamle naustet. Andre i bygda ble hardere rammet. I løpet av få timer ble det gjort ødeleggelser for mellom 200 og 400 millioner kroner, opplyser Bruland. Men hva er det man kan gjøre?
– Problemstillingen har flere aspekter. Flom i flatt terreng og urbane områder gir store vannskader. En annen, og kanskje mer komplisert utfordring, er flom i bratte vassdrag med enorme vannkrefter, som ikke bare skaper store skader, men også er direkte livstruende. Først og fremst må disse kartlegges, de kritiske punktene identifiseres, og deretter gjøre noe med dem. I dette tilfellet kunne det vært sprengt for å gi elva større kapasitet. Det er et tankekors at om dette hadde skjedd i nabobygda, ville sannsynligvis både skolen og sykehjemmet blitt kraftig rammet. Her har vi bodd i 1000 år, vi kan ikke bare flytte, vi må tilpasse oss og bygge for å minimalisere konsekvensene av klimaendringene, mener han

Vi kan ikke bare flytte, vi må tilpasse oss og bygge for å minimalisere konsekvensene av klimaendringene.

Ny kunnskap

Behovet for oppdatert kunnskap er stort både i konsulentbransjen og i kommunene. NTNU i Trondheim tilbyr kurset Overvanns og – ledningsteknologi, NTNU i Gjøvik tilbyr kurs i vann- og avløpsteknikk og NTNU i Ålesund tilbyr kurset Forvaltning, drift og vedlikehold av vann- og avløpsanlegg.

Det voldsomme været vi blir utsatt for krever nye løsninger, for det er ikke realistisk å lede alt under bakken, forteller Sægrov.
– I byområder må vi derfor føre vannet bort over terreng, og veier tas i bruk for å lede til nærmeste vassdrag. Og det må planlegges slik at det ikke hindrer for eksempel utrykningskjøretøy i å komme fram. Eller man etablerer renner langs veiene der man lar det vokse gress for å bremse farten på vannet noe, sier han.
Heldigvis kan Sægrov melde om økende interesse for fagfeltet, og det forskes flittig. Norge og NTNU ligger godt an internasjonalt, og bidrar inn i store forskningsprosjekter som EU-prosjektet BINGO, som omhandler virkningen av klimaendringer, og det norske SFI Klima 2050, der blant andre SINTEF også er involvert.

Flomskader i Sogn og Fjordane.

Elva måtte finne seg et nytt løp under flommen i Utvik sommeren 2017. Slik gikk det med skoleveien. Foto: Oddbjørn Bruland

Tekst: Anne Wennberg

i

FAKTA

Klimaendringer fører til stadig mer nedbør. For å forebygge flomskader, er det økende behov for kompetanse innen overvanns- og ledningsteknologi. Behovet for oppdatert kunnskap er stort både i konsulentbransjen og i kommunene.

NTNU i Trondheim tilbyr kurset Overvanns og – ledningsteknologi.

NTNU i Gjøvik tilbyr kurs i vann- og avløpsteknikk.

NTNU i Ålesund tilbyr kurset Forvaltning, drift og vedlikehold av vann- og avløpsanlegg.

Strekillustrasjon: Vil du investere i din egen utvikling?

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

Fremtidens lærerrolle

Med 90 millioner ferske kroner fra Kunnskapsdepartementet har fem utdanningsinstitusjoner fått en gylden anledning til å forme fremtidens lærerutdanning med tanke på digital kompetanse.

Digitale endringer i skolen

Teknologien og tilgang til internett snur opp-ned på klasserommet og lærerens rolle. Under NKUL 7. mai snakket to amerikanske pedagoger om hvordan dette vil endre måten å tenke skole på.

Muligheter og farer med digitalisering

Digitalisering pågår i rasende fart, men hva innebærer det egentlig? Et nytt innføringskurs vil gi forståelse og kunnskap om megatrenden alle snakker om.

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU. Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.

www.ntnu.no/videre
E-post: videre@ntnu.no