Fra helsearbeider til applikasjonsanalytiker

– Det artigste med jobben er at du lager verktøy som brukes av mange mennesker.
Erlend Haukdal sitter på en kafé på Piren i Trondheim og forteller engasjert om jobben han har som applikasjonsanalytiker i Helseplattformen AS. En real kursendring i yrkeskarrieren førte han nemlig inn i IT-bransjen for seks år siden.

Erlend tok først utdanning som sykepleier i 2001 og senere en videreutdanning innen psykisk helsearbeid. Med 16 års klinisk erfaring fra spesialisthelsetjenesten har han skaffet seg en bred helsefaglig kompetanse.

Men det var hans sterke interesse for IT som fikk trønderen, som er bosatt på Byneset utenfor Trondheim, til å ta et nytt steg i karrieren. Da Erlend oppdaget masterstudiet i helseinformatikk ved NTNU, gikk det opp for ham at han kunne kombinere yrkeskompetansen med hobbyinteressen.

Erlend Haukdal var aldri i tvil om at han skulle fullføre masterstudiet i helseinformatikk. – Da jeg oppdaget dette studiet, var det midt i blinken for meg. 

– Jeg har alltid vært interessert i data. Så da jeg oppdaget dette studiet, var det midt i blinken for meg. Feltet gir komplekse og tverrfaglige utfordringer, der forståelsen av klinisk praksis og tekniske systemer er avgjørende for å lykkes. Jeg så at det var en mulighet til å utnytte den erfaringen jeg har, i framtidig arbeid.

Fått en større helhetsforståelse

Erlend startet på masterstudiet i helseinformatikk i 2018 og fikk allerede året etter sin nåværende IT-jobb i Helseplattformen AS. Helseplattformen ble innført i 2022 som en felles IT-løsning og pasientjournalsystem for helsetjenestene i Midt-Norge. Som applikasjonsanalytiker har Erlend blant annet vært med på å utvikle pasientplaner og behandlingsplaner, digitale verktøy som i dag brukes av tusenvis av pasienter i Helseplattformen.

Prosessene med å utvikle digitale løsninger for helsesektoren har vært så omfattende og arbeidskrevende at Erlend måtte ta en pause fra videreutdanningen i fire år. Men applikasjonsanalytikeren var aldri i tvil om at det var verdt å fullføre masterstudiet.

– For meg med helsefaglig bakgrunn har det vært veldig nyttig å lære om programmering og databaser. 

Dette var områder jeg manglet kunnskap om fra før, og gir en helt annen helhetsforståelse i diskusjoner rundt konkrete IT-tekniske utfordringer.

Brukersentrert systemutvikling

Erlend likte særlig emnet Brukersentrert systemutvikling.

– Emnet ga meg kunnskap om programmer som jeg bruker i arbeidet mitt. Jeg fikk bruke mine kreative evner og være med på å designe en app. Det er et konkret eksempel på hva studiet inneholder, og det er direkte overførbart til det jeg jobber med i dag, der målet er å gjøre systemet mer brukervennlig.

Hele tiden har jeg kunnet relatere studiet til jobben, sier Erlend, som roser de kunnskapsrike lærerne på masterstudiet, som innlemmer nye teknologier som kunstig intelligens (KI) i læreplanen, men som samtidig lærer studentene å tenke kritisk om dem.

– KI brukes allerede i dag blant annet til tolkning av røntgenbilder og beslutningsstøtte. Man kan til og med få ett ferdig autogenerert sammendrag av behandlingen til pasienten. Alt dette er jo bra, men man skal samtidig ikke ta i bruk alt innen KI ukritisk.

Da Erlend Haukdal oppdaget masterstudiet i helseinformatikk ved NTNU, gikk det opp for ham at han kunne kombinere sin helsefaglige yrkeskompetanse med IT-hobbyen.

På masterstudiet møtte Erlend alt fra leger og sykepleiere til programmerere og andre med bakgrunn fra IT-bransjen. Det erfaringsbaserte studiet gjorde at studentene kunne bidra med erfaringer og utfordringer fra sin egen arbeidshverdag, noe som ga rom for gode faglige diskusjoner. Erlend erfarte at studentene, uavhengig om de kom fra helsesektoren eller IT-bransjen, opplevde mange av de samme utfordringene.

– Hvorfor er det viktig med et tverrfaglig studium innen IT og helse?

– Digital transformasjon krever kunnskap, og at vi som bygger løsninger, forstår hverandre. Studiet er derfor like nyttig for personer enten de er utdannet innen helse- eller IT-fag

– Ulike bakgrunner styrker læringsutbyttet. Studiet legger dessuten opp til mye gruppe- og prosjektarbeid. Det er akkurat slik vi jobber sammen når vi implementerer reelle løsninger for helsesektoren, sier Erlend.

Gir mange jobbmuligheter

Han mener det er avgjørende for utviklingen av gode digitale helseløsninger at enda flere IT-utdannede ser nytten av videreutdanningen.

– En ting er å ha en IT-løsning, men hvis løsningen ikke tar høyde for den kliniske hverdagen, vil den ikke fungere.

– Hvorfor skal de som har IT-bakgrunn, velge å jobbe med  helsesektoren?

– De neste tiårene vil vi kanskje få den største reformasjonen innen helse noensinne i Norge. Jeg tenker det er viktig for IT-utdannede å gå inn i et slikt samfunnsoppdrag.

– Hvis du dessuten ønsker deg en skikkelig utfordring, finner du trolig ikke en større utfordring enn å jobbe med IT og helse

Videre peker Erlend på at en stadig eldre befolkning og mangelen på helsepersonell til å ta seg av denne gruppen, som en utfordring digitale løsninger kan bidra til å løse.

Erlend ramser opp jobbmulighetene som videreutdanningen i helseinformatikk gir.

– Du kan jobbe i e-helseavdelinger på sykehus eller kommune. Digital hjemmeoppfølging i hjemmetjenesten er et annet område. Det er også jobber innen privat sektor, eksempelvis firma som leverer helseteknologi eller i konsulentbransjen. Mulighetene er mange.

Stort behov for tverrfaglig kompetanse

Erlend trives i skjæringspunktet mellom IT og helse. I Helseplattformen jobber 378 ansatte med pasientjournalløsningen, noe Erlend mener understreker ressursbehovet innenfor dette feltet. Etter innføringen i 2022 har Helseplattformen fått mye kritikk, blant annet for at de digitale løsningene er lite brukervennlige og ineffektive, og at feil har truet pasientsikkerheten. Det aktualiserer behovet for en større tverrfaglig innsikt.

Erlend Haukdal sier at digitalisering av helsesektoren er et område som er høyt prioritert av regjeringen. – Har du en master i helseinformatikk, er du godt rustet til sentrale stillinger innenfor dette store feltet.

– Alle store prosjekter er krevende, og de samme problemene har oppstått med tidligere innføringer av digitale systemer, sier Erlend. 

– Innføringen av Helseplattformen har vist at man må være ydmyk for utfordringene sluttbrukerne står overfor. De som bygger løsningene, må klare å forstå behovene godt nok

Han leverte masteroppgaven i vår. I oppgaven undersøkte applikasjonsanalytikeren hvordan implementeringen av Helseplattformen har vært på avdelinger for psykisk helse og rus, og hvordan nye digitale verktøy kan understøtte helhetlige pasientforløp innenfor dette feltet.

– Selv om implementeringen har vært utfordrende, fant jeg ut at nye digitale samhandlingsformer, slik som Sikker Chat og HelsaMi – hvor behandlingsplaner kan deles med pasienten – øker samhandlingen mellom pasient og behandler og mellom personell.

– En lur bransje å satse på

Nå har Erlend innhentet svært verdifull kunnskap fra masteroppgaven som han drar nytte av i det videre arbeidet i Helseplattformen. Han ser for seg å jobbe i krysningspunktet mellom IT og helse resten av yrkeskarrieren.

– Foruten at studiet har gitt meg mer faglig tyngde, er det positivt med tanke på videre karrieremuligheter.

– Vil dette masterstudiet gjøre det lettere å få jobber i framtida?

– Digitalisering av helsesektoren er et område som er høyt prioritert av regjeringen, og det er satt av store midler. Det er en lur bransje å satse på

– Har du en master i helseinformatikk, er du godt rustet til sentrale stillinger innenfor dette store feltet, avslutter Erlend Haukdal, applikasjonsanalytiker i Helseplattformen.

Har du lyst til å studere helseinformatikk? Les mer om studiet!