Tekst: Anne-Lise Aakervik, frilansjournalist

Under NKUL tok vi en prat med to av prosjektlederne; Ilka Nagel, Høgskolen i Østfold og Fredrik Mørk Røkenes, fra NTNU. 

Begge er enige om at i fremtiden må digital kompetanse inngå som en naturlig og sømløs del av lærerprofesjonen, lærerutdanningen og videreutdanning av lærere.

– I dag ser vi det er ulikt fokus og tilnærming når det kommer til bruk av digitale ressurser i skolen. Den generelle kunnskapsbasen er for dårlig, og hensikten med prosjektet er å kunne få etablert en mal som rulles ut til hele eller deler av lærerutdanningen, sier Fredrik Mørk Røkenes.

– Alle de fem prosjektene har samme overgripende mål; å utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse for ansatte og lærerstudenter. Så kan vi sammen bidra til en mer fremtidsrettet lærerutdanning som er tilpasset det digitale samfunnet vi lever i, utdyper Ilka Nagel.

I dag eksisterer det ingen plan for hvordan man skal bruke teknologi i skolen, selv om vi bruker teknologi overalt ellers i samfunnet.

De mener det er viktig å gi lærerutdanningen et digitalt løft nå. I dag eksisterer det ingen plan for hvordan man skal bruke teknologi i skolen, selv om vi bruker teknologi overalt ellers i samfunnet. Vi er på mange måter heldigitale i privatlivet, men når det kommer til skolen henger vi etter, påpeker de to prosjektlederne.

Trenger kompetanse og kunnskap

– Midlene skal stort sett brukes til frikjøp av ansatte, slik at vi kan forske og utvikle kunnskap hos de som driver lærerutdanningen fremfor å kjøpe inn eksterne, sier Fredrik Mørk Røkenes. Vi starter med bevisstgjøring og dokumentasjon, mens vi ser på det som allerede gjøres i dag. Vi må utvikle kompetanse og gode ressurser. 

Å endre lærerrollen er ikke enkelt. Det må derfor bli et oppdrag som utdanningssystemet må ta.

– Som lærere er vi vant til å være den i klasserommet som vet og kan mest, og på sett og vis «eier» kunnskapen. Vi gir problemet til elevene – og deretter svaret. Med informasjon og global kommunikasjons via et tastetrykk er det kanskje på tide å tenke seg om, og designe læringsprosessene annerledes, sier Nagel.

Vi må i større grad tenke på kompetanse hos lærerne fremfor verktøy

– Det er viktig å ha diskusjoner om endringer og lærerrollen. I dag finnes det ingen oppskrift på hvordan. Vi må i større grad tenke på kompetanse hos lærerne fremfor verktøy. Lærerens rolle blir ikke mindre med mer teknologi – men viktigere, sier Røkenes.

Samarbeider om utvikling

Den norske skolen er på full fart mot ny lærerplan, som kommer i 2020. Man er godt i gang med å tenke på hva som skal ut og hva som skal puttes inn.

De fem nasjonale prosjektene vil samkjøre seg, slik at alle har nytte av kunnskapen som de andre kommer frem til.

– Målet må være at teknologien blir en sømløs del av undervisningen og lærerplanene og ikke noe vi må «ta frem» for å bruke. På samme måte som den gjennomsyrer hverdagen vår. 

– Det er viktig at vi ikke gjør dobbelt opp. Vi kommer til å samarbeide mer på tvers etter hvert og for eksempel lage felles nettkurs for å dele kunnskapen vår, forklarer Ilka Nagel. – Målet må være at teknologien blir en sømløs del av undervisningen og lærerplanene og ikke noe vi må «ta frem» for å bruke. På samme måte som den gjennomsyrer hverdagen vår. 

– Men vi må aldri miste av syne vårt hovedmål som er å legge til rette for god læring. Vi skal utdanne gode lærere som igjen skal legge til rette for god læring til elevene. I tillegg må vi være klare på at økt digitalisering ikke betyr effektivisering.  Vi legger til rette for flere måter å innhente kunnskap, samarbeide, løse problemer, og ikke minst orientere seg i verden på.

De ønsker å utvikle og å dele kunnskaper om hvordan nye teknologier og digitale tjenester kan bidra til å øke kvaliteten på det som skjer i klasserommet. Gjennom kompetanseheving og utprøving samt erfaringsdeling og revidering av program- og emneplaner legger de opp til ny utprøving og nytenkning om undervisning og læring.