12. apr, 2019 | Bloggpost, Teknologi og samfunn

Full gass på veidrift

Studentene prøvde ut metodikken i praksis i Nidelva forrige torsdag. Foto: Atle Harby.

Salting av vei. Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen

I Norge har vi 55 000 km riks- og fylkesvei. For å holde disse framkommelig og trygg om vinteren brøytes mer enn 20 millioner kilometer. I tillegg strør vi med 900 000 tonn sand og over 250 000 tonn salt. Kunnskap om hvordan vi vedlikeholder veiene våre året rundt er derfor svært viktig.

Tekst: Anne-Lise Aakervik, frilansjournalist

Hvor vanskelig kan dette være? Er det ikke bare å brøyte, strø og salte, så er veien snøfri og trafikksikker?

– Ja, det er nok mange som tenker det, men de jobber ikke med problemstillingen. Det ligger et stort apparat av organisering, kontraktsoppfølging, utstyrsutvikling og optimalisering bak hver eneste brøytekilometer. Det er klart at vi må vite hvordan vi kan gjøre dette på best mulig måte slik at vi ikke strør for mye og vi strør der det er mest effektivt. Alt dette har en kostnad.

Portrett av Alex Klein-Paste

Alex Klein-Paste

Det sier Alex Klein-Paste som er professor ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU. Hans fagfelt er nettopp drift og vedlikehold av vei, inkludert vinterdrift og salting. I tillegg til å undervise ordinære studenter, tilbyr han også videreutdanning i drift og vedlikehold av veier for de som jobber innen vegsektoren.

– Denne typen kunnskap har både fremtidens veiingeniører og dagens ingeniører, entreprenører og driftere bruk for, sier han.

Planlegg med vedlikehold i blikket

Alle veier i Norge er plassert i en driftsklasse. Disse klassene definerer hvilken innsats som skal gjøre i forbindelse med drift og vedlikehold og hva som er god veistandard gjennom året ut fra bruk og geografi. Alex Klein-Paste sier det er viktig at man allerede under planlegging av veien stiller spørsmålet om hvordan denne veien skal driftes, sommer og vinter, år etter år.

Veiens driftsklasse avgjør hvilken innsats som skal gjøres gjennom året

– Det er viktig å finne den optimale måten å drifte alle veiene på i Norge. Da sparer man også penger.

Norge er et langstrakt land med relativ liten trafikkmengde, og det er ikke økonomi til at alle veiene skal ha samme standard. Vi har også noen ekstra utfordringer med topografien, høye fjell og dype daler samt veiene langs kysten vår, som er ekstra utsatt for både ras og flom. Dette er forhold som er spesielle for Norge sammenlignet med de andre skandinaviske landene. Ellers har vi noen av de samme utfordringene med Sverige og Finland når det gjelder vintervedlikehold.

– Er det noe vi er spesielt gode på i Norge sammenlignet med våre naboland?

– Vi har blant annet et godt system for å måle tilstanden på asfalt i Norge. Vi har 15 målebiler som sjekker jevnhet og tekstur på asfalterte veier i Norge. Ut fra disse resultatene planlegges så vedlikeholdet, sier Klein-Paste. Vi kan også ganske mye om vinterføre og måling av friksjon (veigrep). Dette er med å fortelle oss hvor glatt veien er og hvilken type snø-/issåle som er bra. Dette har noe å si for hvordan vi utformer driftskontraktene med friksjonskrav. Her er vi ganske langt fremme.

Forskning

Alex Klein-Paste sier at fagfeltet er bredt, og det foregår mye forskning på hvordan veier bør bygges for å få til godt vedlikehold.

– Det er jo slik at en vei først blir noe reelt når snoren er klippet, kaken spist og musikkorpset har dratt sin vei. Det er når bilene begynner å kjøre på den at veiens liv egentlig begynner. Og da bør alt være der: planlagt vedlikehold, jevnlig tilsyn og gode rutiner for brøyting og andre oppgaver. Slike ting bidrar til å unngå ulykker og gjør at veien holder lenge.

Det forskes mye på vei, både utforming, bygging og dekke er viktige elementer.

– For meg er forskning viktig også når det gjelder drift og vedlikehold. Kunnskap om friksjon (veigrep), effekt av både salting og strøing, samt sommervedlikehold og oppgradering er ikke kunnskap som kommer av seg selv. Spesielt er vedlikehold relatert til vinter viktig å ha i et land som Norge. Forskning må til for at vi med sikkert skal kunne vite at det vi gjør er det beste.

– Forskning er også viktig når det gjelder drift og vedlikehold

Han forteller at forskning også er viktig for å vite hvor mye salt som kreves for å sette ned frysepunktet på veien. Vi tror kanskje at vi vet mye om saltets påvirkning på vei og kjøreforhold, men det gjør vi ikke. Det avhenger av mange parametere, for eksempel hvor mange gram salt man skal bruke per kvadratmeter. I tillegg må man bruke riktig metode for spredning, forteller Klein-Paste. Å spre tørr salt på tørr asfalt vil for eksempel ikke ha noen effekt, da saltet vil bli blåst bort av bilene.

Bred deltagelse

Til videreutdanningen i drift og vedlikehold av vei kommer det både veiplanleggere og rådgivere, samt driftsselskaper og kontraktører som både bygger og driver vei.

– Generelt er det stor spredning i kunnskapen hos deltagerne. Noen jobber med å prosjektere veier, men har lite kunnskap om vedlikehold og hvordan prosjektering påvirker dette, mens andre har detaljene rundt vedlikehold uten at de har særlig kunnskap om valgene som ligger bak veiens utforming. Men uansett hvilket nivå de er på, vil vi kunne gi både ny kunnskap og oppdatering av gammel kunnskap. Det er også viktig å dele erfaringer, slår Klein-Paste fast.

– Vi bruker gode og virkelighetsnære caser i studiet. Vi får blant annet gode eksempler fra havarikommisjonen der veistandard og vedlikehold sier noe om årsak til ulykke. Da får vi svært relevante problemstillinger å jobbe med.  I tillegg til NTNUs egne fagfolk på området inviterer vi eksterne til å holde forelesninger og sikrer med det en god blanding av teori og praksis. Deltagerne møter eksperter på alle områdene som er viktige i dette faget. Det gir god uttelling og direkte kunnskap til de som trenger det.

i

Fakta

Kurset Drift og vedlikehold av veier og gater  går blant annet inn på hvordan overvåke vei, tolking av værdata og oppfølging, samt strategiske valg med tanke på brøyting, salting, strøing, rasfare og håndtering av ekstremsituasjoner som flom og brann i tuneller. Andre tema er utforming av snø-/issåle på veier som ikke saltes.

Kurset har to samlinger à fire dager i Trondheim. Undervisning i kuldelaboratoriet ved NTNU er en del av kursopplegget.

Les mer om kurset Drift og vedlikehold av veier og gater

Strekillustrasjon: Vil du investere i din egen utvikling?

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

Ultralydjordmødrene – en suksesshistorie

NTNUs ultralydutdanning for jordmødre integrerer både teori og praksis i sin utdanningsmodell. Utdanningen er unik i verden og bidrar til å sikre et likeverdig tilbud av god kvalitet til alle gravide. I år feirer videreutdanningen 20 år.

Bioenergi – fra treflis til varme

Bioenergi er i vekst i hele Europa og Norges nest viktigste fornybare energikilde etter vannkraft. NTNU i Gjøvik og Energigården på Brandbu samarbeider nå om kompetanseheving i den populære energiformen.

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU. Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.

www.ntnu.no/videre
E-post: videre@ntnu.no