Siden 2010 har universitetslektoren vært å finne på Skolelaboratoriet ved NTNU. Det begynner å bli noen år siden Johansen først fikk smaken for akademia. På 80-tallet begynte hun på siv.ing-graden i fysikk og matematikk. Hvordan hun endte i den fagdisiplinen var nokså tilfeldig:

Inngangen til faget

Det var en del praktiske hensyn som ble vektlagt da Astrid skulle velge utdanning. Hun ville fortsette å bo i Trondheim og spille basket på fritiden. Hun så derfor på litt forskjellige muligheter i hjembyen, og landet på at fysikk og matematikk på NTH virket mest interessant.

– Det var ikke sånn at jeg visste fra jeg var liten at dette skulle jeg holde på med, nei. Denne karrieren har bare blitt til. Det har aldri vært en klar plan fra starten av.

Selv opplever Johansen at flere unge tenker at de må treffe blink så fort de begynner å studere. Til de har hun en tydelig beskjed:
– Mange elever er så stresset med hva de skal bli. I tillegg har de lite innsikt i alle mulighetene som finnes. Selv om du ikke kommer inn på medisin eller indøk, er det mange spennende veier å gå!

Det ble fem, til tider krevende år på studiebenken . Hun kom seg greit gjennom fagene, men erfarte ofte at undervisningen ikke akkurat vitnet om stor innsats fra foreleserne. Det var enveis formidling, mens studentene noterte for harde livet.

– Jeg tenkte ikke akkurat “sånn skal det gjøres”, om jeg skal være helt ærlig. Man kan sitte og ta notater, men det holder kanskje i 20 minutter før tankene går sin egen vei.

Anerkjennelse for innsatsen

Selv om Astrid ikke ble inspirert av undervismetodene på NTH, ville tilfeldighetene det til at hun fortsatte med pedagogisk utdanning etter hun var ferdig med siv.ing.-studiet. Etter det fikk hun jobb som lektor i fysikk og matematikk i videregående skole.

Det fortsatte hun med helt til det dukket opp en mulighet for fast jobb på Skolelaboratoriet i 2010. Her ble etter hvert videreutdanning av lærere i naturfag og fysikk viktige arbeidsoppgaver. Gjennom NTNUs videreutdanningstilbud fikk Astrid en arena der hun kunne tilpasse både faginnhold, undervisningsmetoder og vurderingspraksisen til målgruppen. Altså til det lærerne trenger for å gjøre en god jobb i klasserommet. Dette arbeidet har nylig vært med på å gi henne tittelen merittert underviser.

Her mottar Astrid det endelige beviset på at hun er merittert underviser sammen med prorektor for utdanning Marit Reitan. Foto: Geir Mogen.

– Det var veldig hyggelig selv om jeg kan styre meg for all viraken. Samtidig er det jo flott at også innsats for undervisning blir satt pris på.

Merittert underviser er en anerkjennelse av god og systematisk undervisningspraksis utviklet over flere år. Meritterte undervisere anses som viktige bidragsytere til utvikling av nye undervisningsformer som er forankret i forsking og gjennom erfaring innenfor egne fagområder.

– Da jeg så på kriteriene, så jeg at jeg hadde gjort mye av det som kreves – i og med at jeg har revidert videreutdanningskursene jeg underviser i, sier Astrid.

Hun vektlegger viktigheten i at det faglige innholdet i kursene er relevante for studentene som tar de.

– Jeg har prøvd å tilpasse både innhold, undervisning og vurdering sånn at emnene blir tilpasset studentenes behov og er relevant for jobben de skal gjøre. Enten som fysikk- eller naturfaglærere. I dette arbeidet har jeg både samarbeidet med kolleger og brukt didaktisk forskning, så hvorfor ikke sende inn en søknad?

Hun var heller ikke den første på arbeidsplassen som har fått utmerkelsen.

– Jeg har to kollegaer som er meritterte undervisere, Guri Sivertsen Korpås og Trine Højberg Andersen, så det gjorde meg oppmerksom på muligheten til å søke.

En fordel med å få tittelen merittert underviser er at det gir mer tyngde og troverdighet når det gjelder synspunkter på utdanning.
– Det er et litt hierarkisk system dette universitetsmiljøet, der vi skarve universitetslektorer er et stykke lengre ned. Så en slik utmerkelse gjør jo at jeg har litt mer å fare med hvis jeg skal hevde noe om utdanning, sier Johansen.

Kjent med målgruppen

Å jobbe med videreutdanning har og passet henne godt, da hun selv har 20 års erfaring som lektor ved Adolf Øien VGS. Denne erfaringen har vært viktig for forståelse for gruppen hun underviser for.

– Det har vært grunnen til at jeg har revidert kurs her. Jeg ser når noe ikke treffer, sier Astrid, og utdyper:

– De første årene var vi veldig opptatte av å gi et solid faglig innhold, at emnene skulle være på universitetsnivå, men ikke like opptatt av hvordan studentene skulle lære. Det ble deres egen business.

Slik er det ikke lenger. Astrids undervisningsfilosofi er at undervisning er tilrettelegging for at studentene skal kunne lære.

Omvendt undervisning

Læring er noe studentene må gjøre selv, men undervisningen kan bidra med å gi erfaringer og ulike vinklinger på et fagtema og gjøre det mulig for studenten selv å koble dette sammen til noe som gir mening.

– Det vi har gått over til nå, er omvendt undervisning. Vi lager videoer som studentene jobber med i forbindelse med forberedelsesoppgaver og øvinger på egen hånd. Da kan studenten arbeide med fagstoffet i sitt eget tempo. På samlingene arbeider vi videre med det studentene har gjort. Det er ikke forelesninger på samlingen. Der er det diskusjoner, gruppeoppgaver og praktisk arbeid.

Selv er hun fornøyd med at hun har landet på å primært være underviser på videreutdanning, da det gir litt andre spilleregler. Hun trekker frem tre punkter som hun liker spesielt godt:
– Du får god kontakt med studentene. Siden vi har mye praktisk arbeid på lab, har vi en maksgrense på 20 studenter på våre kurs. Vi er tett på dem på samlingene, lærer navnene, og blir godt kjent med dem. Studentene på videreutdanningskursene blir som regel en sammensveiset gjeng til slutt. Det er rett og slett veldig hyggelig.

– Det andre er at man slipper å ha de faste timene hver uke. Det er veldig hektisk den ene uken de har samling, men man får bedre tid til å forberede i de andre ukene.

– Det tredje jeg har satt stor pris på, er muligheten til å gjøre endringer i emneinnhold, undervisning og vurdering uten å være bundet av andre emner og studieplaner. Det har gjort det mulig å gjennomføre prosjekter vi har tro på kan gjøre utdanningen bedre for studentene.

Astrid ser flere punkter i dagens videreutdanning hun fremover kunne tenke å se utvikles. Foto: Øistein Falch

Vil ekspandere videreutdanningen

På spørsmålet om ambisjoner for videreutdanningen fremover, stopper Astrid litt opp og tenker.

– Jeg føler at jeg har kommet veldig langt i forhold til det jeg ønsket. Jeg hadde lyst til å lage en utdanning som ga et godt fundament til å bli naturfaglærer. Også det å endre vurderingsformer, sier hun, og for så å legge til:

– Vi jobber med en søknad til en utlysning om midler til fleksibel og desentral utdanning. Her er tanken å gjøre om noe av videreutdanningen i fysikk til mindre og mer nettbaserte fagmoduler på 2,5 studiepoeng. Disse kan det også være interesse for å følge for fysikklærere som allerede er i jobb.

Hun påpeker at også utdannede lærere kan ha hull i fagkompetansen.

– De trenger kanskje mer relativitetsteori eller kvantefysikk. Det er en ambisjon å åpne opp videreutdanningen til litt flere enn den snevre gruppen den har vært relevant for nå.

Videre vektlegger Astrid at det bør ses mer på hvordan KI kan brukes på en nyttig måte i undervisning fremover – da også på naturfag og fysikk.

– Forskning viser at dersom du får individuelt tilpasset opplæring, kan du prestere mye bedre enn i en ordinær undervisningssituasjon. Så hvis man kan bruke KI til å sørge for individuelt tilpasset læring og samtidig gjøre studentene bevisst på at det er læring som er viktig, ikke svaret KI gir, kan KI absolutt gi et positivt bidrag til opplæringen.