Tekst: Per-Steinar Moen

Regjeringa har nettopp signalisert at de vil tildele områder for 30 gigawatt havvind innen 2040, noe som nesten tilsvarer hele Norges kraftforbruk i 2021. Flytende havvindmøller kommer til å bli et vanlig syn på Nordsjøen og andre norske havområder om noen tiår, for industrien må bygge rundt 1500 møller skal regjeringens produksjonsmål bli oppfylt.

– Det er en enorm mulighet. Med dette vil havvind bli en kjempeindustri. I et langttidsperspektiv vil havvind bli mye større enn olje for Norge, mener professor Trond Kvamsdal. Han er koordinator for det nye kursserien om havvind ved NTNU.

Professor Trond Kvamsdal er koordinator for det nye videreutdanningsprogrammet om havvind på NTNU. Foto: privat

I angrepsposisjon

Det er nettopp fordi Norge har en velutviklet olje- og gassindustri at vi også er i angrepsposisjon når det gjelder å utvikle grønn energi.

– Ansatte i olje- og gassnæringa har mye av det som trengs for havvind, slik som kompetanse på forankring, understell, supply-båter og det å håndtere Nordsjøen. Vi har folkene som kan omskolere, sier han.

225 000 ansatte i olje- og gassnæringa vil derfor sørge for at Norge også i framtida vil være en viktig energinasjon etter oljealderen.

Det fremste miljøet

Videreutdanningsemnene i havvinder skreddersydd for ansatte i olje- og gassnæringa, og er utviklet i samarbeid med ulike bedrifter og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. For å delta må du ha relevant bachelor eller tilsvarende kompetanse.

– Som student vil du møte det fremste miljøet på havvind i verden

Den bredden vi har av forelesere representerer det ypperste vi har av kompetanse, sier Trond Kvamsdal.

Kurset består av fem deler. Alle får en felles innføring på 3,5 studiepoeng, deretter skal du velge en av fire fordypningsemner på 4 studiepoeng, som dekker temaer som dynamisk konstruksjonsanalyse, elektrisk infrastruktur og systemintegrasjon, digitale løsninger for drift og vedlikehold, og bærekraftig utvikling. Totalt vil altså kurset du tar være på 7,5 studiepoeng, det tilsvarer ¼ studiebelastning i ett semester.

Innføringskurset vil består av en fysisk samling, mens resten av undervisningen vil foregå digitalt.

Tilbake til 70-tallet

Trond Kvamsdal husker godt da oljen ble funnet i Nordsjøen. Han mener at havvind-industrien er på samme sted som oljen var på tidlig 70-tallet.

– Vi vet hvordan vi skal bygge flytende havvindparker, vi har fått lisenser utlyst. Nå er tiden for å bygge opp industrien, sier han.

For tiden er Hywind Tampen, verdens største flytende vindpark, under bygging. Senere i år skal anlegget forsyne Snorre- og Gullfaks-feltene i Nordsjøen med elektrisk kraft. De 11 turbinene vil bidra til videre utvikling av flytende havvindteknologi, og redusere kostnadene ved framtidige havvindparker.

– Det som gjenstår er å gjøre flytende havvind økonomisk konkurransedyktig.

– Utfordringen i dag er ikke å bygge havvindparker, men å få ned kostnadsnivået

Kostnadsnivået vil synke ved å lage større turbiner, men også ved å redusere vedlikeholdsbehovet.

Trond Kvamsdal skal selv undervise i temaet digitale løsninger for drift og vedlikehold, hvor bruken av eksakte digitale modeller av installasjonene, såkalte digitale tvillinger, i kombinasjon med jevnlige målinger, vil erstatte kostbare forhåndsbestemte vedlikeholdsintervaller med tilstandsbasert vedlikehold.