Rannveig tok deltidsstudier i helseinformatikk – broen mellom IT og helse

Foto av Tjerand Silde i en trapp.
Rannveig fullførte videreutdanning i helseinformatikk ved NTNU i 2013 og mener behovet for denne kompetansen fortsatt er like stort, om ikke større i dag. Foto: Bennett Reklamebyrå

Selv om Rannveig hadde en solid utdanning innen IT, sto hun overfor en helt ny verden av begreper, uttrykk og prosesser da hun startet å jobbe i helsesektoren. I 2009 søkte hun derfor Masterprogrammet i helseinformatikk ved NTNU.

Tekst: Bennett Reklamebyrå

Les mer om videreutdanningen i helseinformatikk her

Manglende puslespillbrikke: IT-kunnskap i helsesektoren

Rannveig hadde allerede en lang karriere innen IT for forskning på olje- og gasstransport. Da hun begynte å jobbe innen helse, følte hun seg «helt blank» og hadde liten kjennskap til helsebegreper og rutiner.

–  Jeg visste ikke engang hva en laboratorierekvisisjon var, deler Rannveig ærlig.

Rannveigs motivasjon for videreutdanning var derfor tydelig: hun ønsket å få en dypere forståelse og kompetanse innen helsesektoren for å føle seg tryggere i sin arbeidsrolle.
Hun hadde også et sterkt ønske om å kunne kommunisere mer effektivt med helsepersonell og se verden fra deres perspektiv.

Hva er helseinformatikk?

Masterprogrammet samler videreutdanningsstudenter med bakgrunn i helsefag og informatikk fra hele Norge til NTNU i Trondheim. Utdanningen sikrer at informatikere får en forståelse av helsevesenet, samtidig som helsepersonell får innsikt i informasjonsteknologi. Deltidsstudiet er samlingsbasert og gir deg anledning til å fullføre mens du er i jobb.

Les også: Trenger informatikere med helsekunnskap

Fra IT til IT i helse

Rannveig fant den kunnskapen hun søkte da hun kom over videreutdanningen i helseinformatikk. Der fikk hun mulighet til å utforske et felt som var direkte relevant for hennes karriere og formalisere den tidligere opparbeidede IT-kunnskapen.

– Jeg hadde jo tatt grunnutdanningen for mange år siden. Selv om jeg hadde lært en del gjennom kurs og samarbeid med kolleger i løpet av karrieren, var det interessant å få sjansen til å studere sammen med mennesker som hadde faglig bakgrunn innen helse, forteller Rannveig.

Tverrfaglig samarbeid

Under studiene fikk Rannveig muligheten til å samarbeide med folk med  ulike fagbakgrunner, inkludert radiografer og sykepleiere fra både kommune og sykehus.

– Dette tverrfaglige samarbeidet var svært nyttig da det brakte ulike perspektiver til prosjekter og gruppeoppgaver. Diskusjonene og erfaringene fra medstudenter med variert bakgrunn beriket min forståelse av helseinformatikk.

Støttende veiledere og praktisk erfaring

– Jeg følte meg godt ivaretatt og hadde gode veiledere som hjalp meg med spørsmål og utfordringer, uttaler hun.

Foto av fysioterapeut Anne Marie Selboskar Selven ved kontorpulten
Rannveig er takknemlig for tiden hun investerte i deltidsstudiet. Foto: Bennett Reklamebyrå

– Masterprogrammet ga meg også muligheten til å praktisere mine ferdigheter i reelle situasjoner, inkludert å kommunisere med pasienter og delta i prosjekter som utfordret meg, sier Rannveig.

Individuelle og tverrfaglige oppgaver underveis i studiet ga Rannveig verdifull erfaring, innsikt i dokumentasjonspraksis og kompetanse innen brukbarhetstesting.

Fra masterprogram til virkelighet

I dag har Rannveig en karriere som virksomhetsarkitekt i helsesektoren og har fått et bredere perspektiv på helseinformatikk. Virksomhetsarkitektur omhandler helhetlig forståelse for organiseringen av en virksomhet, struktureringen av arbeidsprosesser, informasjonsflyt og best mulig utnyttelse av IT-løsninger.

Hun legger til at hun nå har evnen til å betrakte problemstillinger fra flere vinkler og er i stand til å kommunisere sømløst med fagfolk fra ulike deler av helsesektoren.

Stort behov for informatikere med helsekunnskap

– Videreutdanningen i helseinformatikk legger opp til at både IT og helse skal forstå hverandre. Det er gull verdt, understreker Rannveig.

Foto av fysioterapeut Anne Marie Selboskar Selven ved kontorpulten
Rannveig anbefaler andre å følge hennes eksempel og utforske mulighetene som deltidsstudier i helseinformatikk gir. Foto: Bennett Reklamebyrå

Fremtidens helseinformatikk

Rannveig ser også på kunstig intelligens som en hjørnestein i fremtidens helsesektor og mener det er essensielt å forstå hvordan det kan brukes til å støtte helsepersonell i deres beslutningsprosesser.

– Beslutningsstøtte handler om å samle data fra ulike kilder, kombinere dem og formulere regler for å assistere helsepersonell, for eksempel knyttet til legemidler. Tenk deg et system som varsler ved beslutning av visse medisiner og gir advarsler ved mulige risikoer, forklarer Rannveig.

– Helsefeltet må virkelig utnytte denne muligheten, og det er derfor veldig nyttig at informatikere har en solid forståelse av helsefaget, legger hun til.

Er videreutdanningen noe for deg?

For å kvalifisere til masterprogrammet, må du ha en treårig høyere utdanning innen helse eller IT/data, og minimum to års relevant arbeidserfaring.

– Det er en unik mulighet til å bli en brobygger mellom IT og helse. Det kan være krevende om du er i full jobb, men med nøye planlegging og riktig prioritering går det bra, avslutter Rannveig.

Opptaket til masterprogrammet i helseinformatikk ved NTNU er åpent, og søknadsfristen er 15. november.

Her kan du se opptakskravene

Søk opptak til helseinformatikk

i

FAKTA

Hva betyr helseinformatikk?

Helseinformatikk betyr informasjons- og kommunikasjonsteknologi for bedre helse og helsetjenester.

 

i

FAKTA

Hva kommer jeg til å lære?
Informatikk innebærer utvikling av metoder og teori for IT-systemer.
Helseinformatikk omfatter informatikk på alle nivåer, roller og aktører i helsevesenet, inkludert pasienter og pårørende.

  • EHelse, velferdsteknologi og informatikk, med fokus på forbedring av livet til eldre og personer med nedsatt funksjonsevne.
  • Hvordan IT har økende betydning innen helsevesenet på grunn av økt behov for klinisk dokumentasjon og samarbeid.
  • Viktigheten av samarbeid mellom ulike fagområder og profesjoner for å utvikle gode informasjonssystemer.

Du vil også få:

  • Innsikt i ulike perspektiver og utfordringer gjennom samarbeid med deltakere fra forskjellige fagfelt.
  • Evnen til å utvikle verktøy for problemløsning og mestring av tverrfaglig samarbeid.
  • Betydelig kompetanse i et etterspurt felt gjennom en mastergrad i helseinformatikk.

 

i

FAKTA

Studiets oppbygging
Masterprogrammet består av 90 studiepoeng og består av tre moduler, hver på 30 studiepoeng. Dette gir deg fleksibilitet til å velge enkeltemner eller fullføre hele mastergraden i ditt eget tempo. Programmet er utformet som et deltidsstudium med samlinger, slik at du har muligheten til å balansere studiene med arbeid.

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

Mer effektiv med felles kompetanse

Mer effektiv med felles kompetanse

Ledergruppa ved Kompetansesenteret Tannhelse Midt (TkMidt) ønsket å bli bedre på å lede seg selv – og hele kompetansesenteret med 74 ansatte. Derfor tok de emnet Operativ ledelse sammen.

Bare å kaste seg ut i det

Bare å kaste seg ut i det

– Kommer jeg til å klare å ta en mastergrad? Det var Rikke Stensen, som jobber i Sparebank 1 SR-Bank, slettes ikke sikker på. Men etter å ha kastet seg ut i det, og tatt et og et emne om gangen, har hun likevel kommet i mål med en mastergrad i Organisasjon og ledelse.

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU.
Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.