Helsepersonell – ta plass!

Tekst: Nikolai Auestad Horn/Anne-Gunn Bakken
Foto: Elin Iversen/NTNU

Svaret kan ligge i intraprenørskap – og et nytt kurs fra NTNU gir deg verktøyene du trenger.

Gunn-Berit Neergård har bakgrunn som sykepleier, teknologigründer og forsker på entreprenørskap blant helsepersonell. Hun har utviklet emnet Intraprenørskap i helsevesenet fordi hun mener at de beste løsningene kommer fra dem som kjenner utfordringene på kroppen.

– Helsepersonell vet hvor skoen trykker. De ser hvor det er mulig å effektivisere, og hvor det er mulig å skape bedre tjenester.

Men de trenger verktøy og støtte for å ta eierskap til endringene, sier Neergård. Hun får støtte fra klinikerne i dette.

– Jeg tror at kunnskap om metoder og verktøy er kjempeviktig. Vi kan godt si at innovasjon er viktig, men hva hjelper det hvis du ikke har verktøyene til å gjennomføre det? spør Cecilie Lund Murray, fagutviklingssykepleier ved Ortopedisk avdeling, St. Olavs hospital.

Cecilie Lund Murray ser at helsetjenesten er presset, og har kjent på frustrasjon over manglende tid til utvikling, refleksjon og læring i den kliniske hverdagen. 

Hva er intraprenørskap?

Du har kanskje hørt om entreprenørskap – ofte omtalt som gründerskap – der man skaper ny verdi gjennom å etablere en ny organisasjon?

Intraprenørskap kommer fra det samme fagfeltet, men handler om ny verdiskaping i etablerte organisasjoner. En intraprenør er dermed en som ser muligheter, tar initiativ og skaper ny verdi der man allerede jobber, for eksempel som sykepleier på en kirurgisk sengepost, psykolog i et distriktspsykiatrisk senter, eller som sosionom i Nav.

Intraprenøren oppdager muligheter for å skape noe nytt for andre, og setter i gang handlinger for å realisere ideen der man er. Du trenger ikke starte enkeltpersonforetak eller AS – du kan bruke ressursene som allerede finnes på arbeidsplassen til å skape noe nytt og verdifullt for andre. Det kan for eksempel resultere i en ny helsetjeneste, en ny arbeidsform, eller et nytt produkt som letter pleien, reduserer lidelse eller fremmer helse – for pasienter, pårørende eller kolleger.

– Alle kan bli en intraprenør, men helsesektoren legger ikke nødvendigvis til rette for at disse prosessene skal skje.

Tidspress hindrer utvikling

Fagutviklingssykepleier Cecilie Lund Murray brenner for kompetanseutvikling, kvalitet, forbedring og innovasjon. Hun ser at helsetjenesten er presset, og har kjent på frustrasjon over manglende tid til utvikling, refleksjon og læring i den kliniske hverdagen. De siste ti årene har hun arbeidet med å starte og videreutvikle prosjekter innen forskning og kvalitetsforbedring. Noen ganger settes prosjektene på pause på grunn av alt som må gjøres i avdelingen; det kliniske arbeidet må prioriteres i første rekke:

– Jeg har jo forståelse for det også, men samtidig tror jeg det er viktig å ha noen som er pådrivere, noen som sier hvor viktig det er med utvikling.

I framtida bør helsepersonell involveres i innovasjonsprosjekter for å bidra til utvikling av produkter og tjenester som passer til pasienter med sammensatte behov, sier Thea Eng Brenden.

Fra frustrasjon til løsning

Emnet Intraprenørskap i helsevesenet er laget for deg som er en slik pådriver, eller som har lyst til å bli det. En ansatt som ser fremover, som ønsker å ta tak i systemer som ikke fungerer, og muligheter som aldri blir fulgt opp. Thea Eng Brenden, nyutdannet sykepleier og entreprenørskapsstudent, tror emnet vil være perfekt for ansatte i helsevesenet.

– Her får helsepersonell jobbe med problemer de har eller som de kjenner til på arbeidsplassen sin, også får de foredrag og verktøy for å lære seg å løse problemet. Det kan gi så mye tilbake til avdelingen å prøve ut løsninger gjennom et sånt kurs!

Thea mener at helsepersonell bør involveres i innovasjonsprosjekter, fordi de kan sørge for utvikling av produkter og tjenester som passer til pasienter med sammensatte behov. Dette trengs i fremtidens helsetjeneste.

Fra innsikt til endring

Cecilie peker også på en kultur i helsevesenet som gjør det vanskelig å si ifra om behovet for endringer:

– Det er fortsatt mye å hente på involvering og tverrfaglig samarbeid. Kulturen er etter min mening litt for hierarkisk. De på toppen ser ikke alltid problemene vi møter hver dag.

Cecilie forteller også om en kompleks kultur på en kirurgisk sengepost, der sykepleiere ofte er avhengige av kirurgenes kompetanse og ferdigheter, samtidig som at kirurgene er opptatt med arbeid på operasjonsstuene.

Gunn-Berit Neergårad er ansvarlig faglærer og har utviklet kurset i samarbeid med Engage – Centre for Engaged Education through Entrepreneurship ved NTNU.

Slike strukturer påvirker tverrfaglig samarbeid og kan ha en innvirkning på innovasjonsabeid. Cecilies erfaringer peker på konteksten helsepersonell jobber i – tradisjonsrike fagmiljøer i hierarkiske organisasjoner. Helsevesenet tilrettelegger for effektivitet og sikkerhet i en strøm av pasienter, men i dette systemet kan det være utfordrende å skape noe nytt.

Gjennom dette emnet lærer du å se deg selv som en som kan skape endring – en som tør å utfordre det etablerte, teste ut nye løsninger og ta eierskap til forbedringer.

For å lykkes med innovasjon i helsevesenet, må vi forstå konteksten vi jobber i, utvikle relevante ferdigheter og styrke vår identitet som endringsagenter. Det handler ikke bare om å lære seg kunnskaper og verktøy, men om å bidra til å skape en kultur der helsepersonell får rom til å tenke nytt – og mot til å handle.

Kultur og identitet

Fagansvarlig Gunn-Berit forteller at emnet er forskningsbasert, og bygget på fire pilarer; studentene skal:

1. få en forståelse for endringsarbeid i egen kontekst
2. lære grunnleggende begreper og ferdigheter innen intraprenørskap
3. erfare hvordan det er på være en intraprenør
4. utforske egen identitet som en endringsagent

Helsearbeiderens kontekst og identitet er altså viktige elementer i endringsarbeidet. Dette støttes av Thea og Cecilie, som begge opplever kombinasjonen innovasjon og helse som et utradisjonelt valg. Og Thea fortsetter:

– Innovasjon er etter min oppfatning ikke en del av dagens sykepleierrolle, men det burde det være, for å løse komplekse utfordringer som ikke kan fikses med mer bemanning.