15. aug, 2017 | Bloggpost, Økonomi og ledelse

Hvilken kunnskap etterspør framtida?

Jente ved PC med tegninger rundt. Illustrasjonsfoto: Yay Images

I en verden der flere og flere har tilgang til å produsere viten er spørsmålet hvordan vi lærer våre barn å skille god informasjon fra dårlig. Illustrasjonsfoto: Yay Images

Framtidas arbeidsliv krever større fleksibilitet, og utdannelse spiller en viktig rolle for å skille mellom hva som er sant og fake. Det mener framtidsforsker Edmonia Baker.

Tekst: Lisbet Jære, frilansjournalist

Vi kjenner jo ikke framtiden, men forsøker å peile ut hvilke strømninger som kan påvirke deg, meg og samfunnet, og hva vi bør vi gjøre for å imøtekomme endringene, sier Edmonia Baker fra Institutt for framtidsforskning i København. 

Baker er opptatt av megatrender, det vil si strømningen og tendenser i tiden som påvirker oss, som alt fra globalisering, til økt fokus på helse og individualisering. Hvordan påvirker disse megatrendene utdanning og arbeidsliv?

Edmonia Baker på NKUL konferansen 2017, fotograf Lisbet Jære

Edmonia Baker fra Instituttet for Fremtidsforskning i København mener samfunnets behov for kunnskap er i endring, og at utdanningsinstitusjonene må endre seg tilsvarende. Foto: Lisbet Jære 

– Da jeg var liten skulle en ha en utdannelse for å ha noe å falle tilbake på, men i dag kan en slik tankegang være foreldet. Utdannelse går fra «just in case», til «just in time». Hvilken kunnskap samfunnet trenger, endres raskt, sier Baker.

Mer fleksibilitet

En av megatrendene Baker er opptatt av er akselerasjon og kompleksitet. For å sette det i kontekst viser hun en oversikt som ser på hvor lang tid det har tatt før ulike ny-oppfinnelser har nådd 50 millioner brukere opp gjennom historien. 

For telefonen tok det 75 år å nå 50 millioner brukere, mens Facebook brukte tre og et halvt år, og Pokemon Go? Kanskje ikke mer enn ei helg.

Baker mener arbeidslivet i framtida vil kreve mer fleksibilitet.
– Arbeidskraft blir en mer fleksibel og variabel størrelse, trolig vil flere og flere jobbe selvstendig og prosjektbasert. Vi får mer av det en kan kalle «intellektuelle leiesoldater», vi tas inn og ut av ulike organisasjoner og bedrifter mye hyppigere enn det vi har vært vant til, sier Baker.

Nettverkssamfunn, demokratisering og individualisering

En viktig megatrend som beskriver den tida vi lever i, er at det oppstår nettverkssamfunn.

– Vi går inn i ei tid hvor det ikke er landegrenser som former oss, men hvilket nettverk vi er tilkoblet.

Det å være forbundet med andre er målet, og vinnerne er kanskje de som er del av flere nettverk. Det handler for eksempel om hvem vi stoler på. Er det nettverket, selskapet eller samfunnet, spør Baker, og viser et kart over hvordan folk er tilknyttet hverandre via Facebook på tvers av landegrenser.  

Om nettverkssamfunnet betraktes som noe bra eller dårlig avhenger av ens ståsted. Det som er sikkert er at nettverkssamfunnene utfordrer samfunnets hierarki og tradisjonelle institusjoner, som universiteter.

Utfordrer institusjonene

– Et stort spørsmål er hva nettverkssamfunnene gjør med viten og læring. I et nettverkssamfunn er det åpent for alle å mene noe, og alle kan produsere kunnskap, men det gjør det også vanskeligere å skille hva som er fake og hva som er sant. Spørsmålet er, hvordan lærer vi våre barn å omgås informasjon og viten, skille god informasjon fra dårlig, i en verden der flere har tilgang til å produsere viten?  

I et slikt samfunn mener Baker at utdanningsinstitusjonene vil få en enda viktigere rolle enn tidligere i å lære bort kritisk tenkning, og andre verktøy for å ikke gå seg vill i informasjonsflommen.

– I en mer kompleks verden kan utdanningsinstitusjonene hjelpe til å redusere, sortere og håndtere det som er komplekst. De kan lære oss hvordan tenke utenfor boksen i ei tid der den informasjonen vi utsettes for på nettet er skreddersydd for mottakerne.

Utdanningen vil endre seg

Akademia representerer det bestående og står for ulike utfordringer i ei tid der endringer skjer med rekordfart, og til stadighet kommer andre tilbydere av kunnskap til.

– Jeg tror vi må være forberedt på å samarbeide på andre måter enn vi er vant til, og at universitetene bør se på hvordan de kan spille sammen med alle disse nye tilbyderne heller enn å motarbeide dem.

Ønsker du faglig påfyll?

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

Fikk ny innsikt ved et av verdens mest innovative tekniske miljøer

Som politiker og advokat så Cecilie Bjelland (51) hvordan ny teknologi påvirket innbyggere og næringsliv på stadig nye måter. Hun kjente på at hun ønsket seg en dypere forståelse da hun helt tilfeldig kom over en annonse for MTM – Master of Technology Management.

Skriving på jobb

Det er langt fra bare kommunikasjonsmedarbeidere som skriver i jobben sin. I dagens samfunn må de aller fleste forholde seg til tekster og skriving.

Vestfold leder an i digitalisering

Det er ikke nok om én skole eller én lærer er gode i bruk av digitale verktøy. Det er å heve mengden som virkelig gir resultater, sier Jens Bonde Rydhagen, IT-sjef i Vestfold fylkeskommune. Vestfold satser stort på digitalisering og sender både IT-arbeidere, skoleledelse og lærere til NKUL.

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU. Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.

www.ntnu.no/videre
E-post: videre@ntnu.no