Hvordan få til bærekraftig omstilling i praksis

Foto av Kristian Leversen med hjelm utendørs på oljeplattform

Kristine Nørgaard er videreutdanningsstudent ved NTNU og jobber i Oslobygg KF. Foto: Fartein Rudjord

Bærekraftig omstilling er ikke noe bare en enkelt avdeling på en arbeidsplass kan jobbe med, det må inn i alle ledd, mener Kristine Nørgaard. Hun skriver masteroppgave om bærekraft og innovasjon i Oslobygg. 

Tekst: Lisbet Jære

Da Kristine Nørgaard tok det store skrittet å begynne på et masterstudium i januar 2021, var det 18 år siden hun hadde studert. Hun kjente at tiden var inne for å prøve noe nytt, og satset på en erfaringsbasert master i Organisasjon og ledelse.

– Stadig flere stillinger i det offentlige krever at en har mastergrad

Siden målet er å etter hvert få en lederstilling, tenkte jeg at en mastergrad innen organisasjon og ledelse kunne passe bra. Dernest har jeg alltid vært opptatt av bærekraft og innovasjon; og å få kunnskap om hvordan en kan få til dette i praksis, sier Nørgaard.

Mest spennende med det nye emnet bærekraftig omstilling

Nørgaard var blant de første som tok det nye emnet «Bærekraftig omstilling» fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Emnet inngår nå i en ny spesialisering fra høsten 2023; «Bærekraft, omstilling og inkludering».

For Nørgaard var emnet mitt i blinken. Endelig fikk hun lære om noe som hun lenge hadde vært opptatt av.
– Bærekraftig omstilling var det faget som jeg syntes var mest interessant. I tillegg er det jo svært aktuelt, vi er i en situasjon hvor samfunnet må omstille seg. Derfor valgte jeg også å skrive masteroppgave innenfor dette temaet.

Endring er litt smertefullt

Oppgaven tar utgangspunkt i å studere et vellykket innovasjonsprosjekt fra Oslobygg der hun jobber. Hvorfor har de lykkes, hvordan har de ulike aktørene jobbet sammen, hva har de gjort som fungerer? Hun vil forsøke å finne suksessfaktorene bak hvorfor akkurat dette prosjektet har gått så bra, og se om det kan egne som et godt eksempel på hvordan få til innovasjon og bærekraft i andre bedrifter og organisasjoner.

– Jeg tror mange tenker at bærekraftig utvikling handler om miljø. Men begrepet omfavner også det økonomiske og det sosiale, det handler om medbestemmelse. Det er som all mulig endring litt smertefullt, men jeg har tro på at vi får det til.

La bærekraftig utvikling bli del av kulturen

Bærekraftig utvikling i seg selv er ikke noe nytt. Det dukket først opp på slutten av 80-tallet i rapporten «Vår felles framtid» fra Verdenskommisjonen for miljø og utviklings rapport. Siden da har det kommet mange flere rapporter, men utfordringen har vært: Hvordan skal vi egentlig klare å endre kurs og få det til i praksis? Et av spørsmålene emnet tar opp er nettopp dette; hvordan komme forbi sosiale, teknologiske og økonomiske barrierer som hindrer utvikling og implementering av nye energi og klima-relaterte løsninger.

– Dette har vært veldig gøy, men jeg skal ikke si at det også har vært slitsomt, sier Kristine Nørgaard om å ta en mastergrad på deltid ved siden av jobb. Foto: Fartein Rudjord

– Noe vi lærer om i dette faget er at bærekraftig utvikling ikke bare er noe en enkelt avdeling eller person på en arbeidsplass kan jobbe med. Det må inn i alle ledd, og bli en del av kulturen; fra vaktmester og opp til ledelse, sier Nørgaard.

Emnet legger vekt på å forstå samspillet mellom samfunnsmessige og teknologiske endringer. Det tar for seg ulike perspektiv, verktøy og metoder for å drive bærekraftig omstillingsarbeid.

Full jobb og to emner per semester

Et mål for Nørgaard når hun er ferdig med mastergraden er å få seg en lederstilling, gjerne i Oslobygg hvor hun har jobbet i 14 år. Hun vil helst jobbe med bærekraftig omstilling og innovasjon, og med hvordan det kan bli en del av kulturen på arbeidsplassen.

Til tross for at hun har full jobb og barn, har hun tatt to emner per semester. Masteroppgaven har hun akkurat startet med, og hun er nå i gang med å gjøre intervjuer. Målet er å bli ferdig før tida, allerede i september.
– Samlingene i Trondheim har fungert veldig bra, en lærer noe nytt hele tiden. Ikke bare under forelesninger og i gruppearbeid, praten over lunsj eller middag er minst like viktig. Det har vært spennende å møte andre som jobber med helt andre ting, og høre om deres erfaringer.

Nøkkelen er motivasjon

Nøkkelen for å få dette til er at en må være motivert, mener Nørgaard. Det er tross alt en god del jobb.

– Dette har vært veldig gøy, men jeg skal ikke si at det også har vært slitsomt. Selv om en viktig motivasjon for meg var å få en mastergrad, så er ikke det nok til å få meg igjennom. En må først og fremst ha lyst til å lære noe nytt.

– Et tips hun har til andre som tar videreutdanning, er å finne noen å samarbeide med underveis.

– Jeg har valgt å skrive masteroppgaven sammen med en annen person. Det kan være lett å tenke at en best gjør dette alene, men det er utrolig givende å være to fordi vi får nye innfallsvinkler og motiverer hverandre.

i

FAKTA

Berekraft, omstilling og inkludering er ei spesialisering i det erfaringsbaserte masterprogrammet Organisasjon og ledelse. Dei sju spesialiseringane er:

Spesialiseringa i berekraft, omstilling og inkludering:

  • Handlar om korleis berekraftig endring kan gjennomførast: Kva rolle spelar kunnskap og teknologi i desse komplekse endringsprosessane, og korleis dei påverkar ulike grupper i befolkninga?
  • Gir kunnskap, verktøy og metodar for å driva berekraftig omstillingsarbeid i ulike kontekstar, frå lokalt arbeidsliv til statlege og internasjonale organisasjonar.
  • Er aktuelt for dei som ønskjer å forstå samspelet mellom teknologiske og sosiale endringsprosessar når berekraftig omstilling skal gjennomførast.

Spesialiseringa i består av fire emne:

  • Bærekraftig omstilling
  • Bærekraft, bygde omgivnader og infrastruktur
  • Likestilling og mangfald
  • Rettferdig omstilling og deltaking

Undervisninga er samlingsbasert og du tar eitt og eitt emne som til saman utgjer ein heil mastergrad.
Les meir om Masterprogrammet i organisasjon og ledelse

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

Å lære er nøkkelen til et godt og interessant liv

Å lære er nøkkelen til et godt og interessant liv

Reformer og omstilling er blitt den nye normalen i arbeidslivet. Ingvill Elvestad Meltvedt kjenner seg klokere på hva som skjer i dagens samfunn, og hva som skal til for at omstilling skal fungere, etter å ha tatt videreutdanning ved NTNU.

Å være middels god kan være gull

Å være middels god kan være gull

Hva skal til for å få et team til å jobbe godt sammen? Mange ledere er for opptatt av styring og kontroll, mens det er dynamikken mellom mennesker som er viktig, sier professor Endre Sjøvold, som underviser i Operativ ledelse.

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU.
Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.