Videreutdanning og deltidsstudier

Idretten trenger god økonomistyring

Fotballkamp mellom TIL og Strømsgodset

Solberg mener noe av grunnen til at klubber unnskyldes dårlig økonomistyring er idrettens rolle i samfunnet. Foto: Øyvind Andreassen  (CC BY-NC-ND 2.0).

Det er mangel på ledelse- og økonomikunnskap i idretten, mener professor Harry Arne Solberg. Det kan forklare hvorfor så mange klubber sliter med dårlig økonomi, eller hvorfor så mange byer har trukket seg fra å søke om OL.

Professor Harry Arne Solberg

Professor Harry Arne Solberg.

Harry Arne Solberg, professor ved NTNU, har forsket på økonomi i idrett i 20 år. Han har blant annet gått gjennom regnskapene til ulike klubber og lag. Han ser det gjentar seg igjen og igjen; mangel på god økonomistyring er et stort problem.
– Det er vanlig at tidligere trenere får lederjobber. Men det er stor forskjell på å være trener og å lede en organisasjon. Det kreves helt andre kvalifikasjoner, ikke minst kunnskap om økonomi, sier Solberg.

Nytt kurs i idrettsøkonomi

I vår skal han undervise i et nytt kurs som ser på ulike aspekter og mekanismer i idrettsøkonomi.  Kurset er ett av fire som inngår i spesialisering idrettsledelse som ligger under NTNUs masterprogram organisasjon og ledelse. (se fakta). Kurset passer for de som har økonomisk ansvar i idrett både på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

– Det er vanlig at tidligere trenere får lederjobber. Men det er stor forskjell på å være trener og å lede en organisasjon.

Kursdeltakerne vil få kjennskap til økonomiske analysemetoder og finansielle aspekter innen idrett. De vil lære om hva som karakteriserer idretten som kommersielt produkt, og hvordan de skal forholde seg til det. Andre tema er hvilken rolle offentlig sektor har, økonomiske forhold ved idrettsarrangementer, og hvilke faktorer som påvirker tilbud og etterspørsel.

Er vant til å bli reddet

Økonomiske forhold i lagidrett er også et viktig tema.
– Om en ser på fotballklubbene de siste ti årene i Norge, så er det nesten ingen som ikke har slitt økonomisk. Det ferskeste eksemplet er Viking som er på vei mot nedrykk, men de blir neppe den siste. Disse problemene er heller ikke et særnorsk fenomen. De siste årene har flere europeiske klubber med langt høyere inntekter enn de norske vært på randen av konkurs, sier Solberg.

En gang sa direktøren for Nordlandsbanken at de hadde reddet Bodø Glimt flere ganger enn det var kuler i en kuleramme.

Flere av dem ville med andre ord gått konkurs hadde de ikke blitt reddet i 13 eller 14. time. Han forteller at en gang sa direktøren for Nordlandsbanken at de hadde reddet Bodø Glimt flere ganger enn det var kuler i en kuleramme.

Idrettens rolle i samfunnet og alt engasjementet det skaper, forklarer også hvordan det på et vis gis rom for økonomisk uansvarlighet.
– Det at klubbene gang etter gang blir reddet i siste liten gjør nok noe med holdningene.  
Klubbene kan sammenlignes med barn som alltid blir reddet av foreldrene sine når de har økonomiske problemer. De vil aldri lære.

Byer som søker store idrettsarrangementer forventer gjerne at arrangementet skal skape økonomiske gevinster i form av flere turister og sponsorinntekter. Men forskningen viser noe annet, sier professor ved NTNU, Harry Arne Solberg. Foto: Flickr

Ikke som vanlig næringsliv

For å forstå hvorfor økonomien er så problematisk, sammenligner Solberg idrett med næringsliv.
I en vanlig bedrift vil eierne trekke seg ut om bedriften ikke generer overskudd, mens i idretten er det ikke krav om avkastning. Her er det de sportslige prestasjonene som er viktig. Innen lagidrettene er det ikke bare eierne som har innflytelse over klubbenes avgjørelser.
En slik gruppe er supporterne, som er omtalt som de sosiale eierne av klubbene.  Om supporterne ikke er fornøyde med prestasjonene, vil de presse på for å kjøpe nye spillere og/eller sparke trenerne, og alt dette generer store kostnader.

– Det spesielle med idretten er at det er et nullsumspill. Om én klubb skal klatre på tabellen, må nødvendigvis en annen rykke nedover. Klubbene investerer for å komme gjennom nåløyer, men det er ikke plass til alle, sier Solberg.

Trenger økonomistyring

Et tema Solberg har forsket mye på er store idrettsarrangementer. Byer som søker store idrettsarrangementer forventer gjerne at arrangementet skal skape økonomiske gevinster i form av flere turister og sponsorinntekter. Men forskningen viser noe annet. En doktorgrad fra Oxford University i 2012 viste at OL i perioden 1962 til 2010 hadde kostnadsoverskridelser på 324 % i nominelle priser. Lillehammer OL i 1994 hadde en kostnadsoverskridelse på 347 % i nominelle priser.

OL hadde i perioden 1962 til 2010 kostnadsoverskridelser på 324 % 

– Det er mange urealistiske forventninger knyttet til ekstrainntekter for store arrangementer. Konsulentrapporter tegner ofte et for positivt bilde. Formålet med slike rapporter, er gjerne å overtale politikere til å støtte arrangementene økonomisk, sier Solberg.

Han mener arrangementssøkerne trenger bedre forhåndskunnskaper om faktorer som påvirker utgifter og inntekter før de søker. Det sammen gjelder fordelingen av inntektene og kostnadene mellom eierne, eksempelvis de internasjonale forbundene eller Den internasjonale olympiske komité (IOC), og de lokale arrangørene.  

Tekst: Lisbet Jære, frilansjournalist 

i

FAKTA

Idrettsøkonomi er ett av fire kurs i spesialiseringen i idrettsledelse. Den skal gi en forståelse for hvordan organisert idrett fungerer økonomisk og organisasjonsmessig, og innsikt i tema som er aktuelle både for toppidrett og breddeidrett.

De andre tre kursene er:

  • Idrettsledelse – organisasjonsinterne prosesser
  • Idrett og markedsføring
  • Idretten i samfunnet – politikk og infrastruktur

Les mer om spesialiseringen i idrettsledelse.

Ønsker du faglig påfyll?

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Meld deg på nyhetsbrev

Hvordan tilrettelegge for at flere får ta del i idrettens mange magiske øyeblikk, som deltager eller som tilskuer?

Det er et av spørsmålene spesialiseringen i idrettsledelse vil se nærmere på. Les mer om hele spesialiseringen i dette blogginnlegget.

Andre artikler om videreutdanning

Sykepleiere startet hjerteskole for pasienter

Videreutdanning for sykepleiere er viktig for å styrke og videreutvikle kompetansen på arbeidsplassen. På St. Olavs hospital i Trondheim har sykepleiere startet en hjerteflimmerskole for pasienter etter å ha tatt videreutdanning i kardiologi.

Strategisk prosjektledelse

God prosjektledelse handler om å kunne se prosjekter som en del av bedriftens helhetlige strategi. Dette blir ofte glemt i iveren etter å sette i gang, mener Morten Bjerkan, en erfaren prosjektleder som har satt seg på skolebenken for å lære enda mer om prosjektledelse.

Fra revisor til prosjektstyringsleder

– Videreutdanningen ga meg faglig trygghet og er sannsynligvis grunnen til at jeg har fått lederjobber. Det sier Ellen Rindal, som tok en master i organisasjon og ledelse.

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU. Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.

www.ntnu.no/videre
E-post: videre@ntnu.no