Helseinformatikk

Informatikere lærer om kroppens system

Bilde av lege som bruker interaktiv skjerm, illustrasjonsfoto: Yay Images

Master i helseinformatikk er egnet både for informatikere og de som jobber i helsesektoren. Illustrasjonsfoto: Yay Images

At kroppen faktisk også er et system, kan være en grei tanke for informatikere når de skal lære om kroppens kretsløp. Mastergradskurset i helseinformatikk skal føre helsepersonell og informatikere nærmere hverandre.

H vorfor jeg tar masterprogrammet i helseinformatikk?
Jeg har lyst til å jobbe med mennesker fordi det er meningsfylt, å kunne se betydningen og resultatene av det jeg gjør. Det er veldig mye spennende som skjer i helsesektoren for tiden, sier Unni Alsvik.

Hun deltar på en samling for masterprogrammet i helseinformatikk som finner sted på Fakultet for medisin og helsevitenskap, like ved St Olavs Hospital.

– I dag jobber jeg i oljesektoren, som ikke akkurat er det treet som vokser til himmels, fortsetter Alsvik.

 

Studenter i kurset Helseinformatikk sitter rundt et bord, foto: Lisbet Jære

Unni Alsvik (t.h) har lyst til å jobbe med mennesker, mens Stian Grønhaug (t.v) vil lære noe han absolutt ikke kan, mens Trude Solbakken (t.v) har behov for kompetanseløft. Ved enden sitter foreleser Arild Faxvaag. Foto: Lisbet Jære.

Viktig brikke for Helse-Norge

Masterprogrammet er egnet både for informatikere og de som jobber i helsesektoren. Flere av kursene har de sammen, mens det kurset Alvik har i dag, Biologi og sykdomslære for informatikere, er, – som det ligger i navnet – kun ment for informatikere.

Professor Arild Faxvaag underviser klassen om kretsløpet.
– Informatikere er glad i modeller, og kroppen er jo en modell, sier han, der han står ved tavla, tegner og forklarer.

Jobb, hunder, husbygging og studier

Det er mulig å kun ta enkeltkurs, men Alsvik har lyst til å ta hele mastergraden som tar tre år. Hun skulle egentlig ønske det gikk litt raskere, samtidig har hun fullt program utover studiene.
– Jeg har full jobb, to hunder, korps og husbygging, så det er nok å gjøre.

Nå jobber hun med en gruppeoppgave sammen med Trude Solbakken og Stian Grønhaug. De skal finne ut hva som faktisk skjer fysisk i kroppen til en person som besvimer.

Professor Arild Faxvaag underviser om kretsløpet

Professor Arild Faxvaag underviser om kretsløpet. Snart skal de løse en gruppeoppgave der de skal forklare hva som skjer når en person besvimer. Foto: Lisbet Jære.

Behov for kompetanseløft

Trude Solbakken vet det kan være travelt å være videreutdanningsstudent.

– I 2015 tok jeg eksamen i Medisin og helsetjeneste for informatikere. Jeg var gravid, hadde et lite barn fra før og fulltidsjobb. Det var svært hektisk og i en periode lurte jeg virkelig på hvordan jeg skulle få det til å gå, men det gikk da, sier Solbakken.

– Jeg kjenner et behov for et kompetanseløft, og tror dette vil være det riktige påfyllet.

Plan om å ta master

Stian Grønhaug jobber i programvarehuset ACOS, der han har ansvar for CosDoc, et pleie- og omsorgssystem brukt i en del kommuner. – Jeg tar Helsesinformatikk for å formalisere det jeg allerede kan, få nye impulser og for å lære noe om det jeg absolutt ikke kan, som biologi for informatikere, sier Grønhaug.

Dette er hans første kurs i helseinformatikk.
– Planen er egentlig å ta hele mastergraden, men jeg tør ikke helt å si det høyt slik som Trude gjør, sier han,og skorter bort på studiekameraten med et smil.

Har du lyst til å studere helseinformatikk? Les mer om kurstilbudet og studieprogrammet i helseinformatikk.

Tekst: Lisbet Jære, frilansjournalist 

i

FAKTA OM HELSEINFORMATIKK

Erfaringsbasert master i helseinformatikk ble etablert i 2009. Studieprogrammet er tverrfaglig og ligger i krysningspunktet mellom helse og IT. Målet er å gi deltakere med ulik bakgrunn en felles forståelse. Erfaringsbasert betyr at studentene må bachelorgrad pluss to års yrkeserfaring.

Masteren går på deltid med samlinger i Trondheim. Det er også mulig å ta enkeltkurs. 

Et godt tverrfaglig helse- og informatikkmiljø vil kunne bli en viktig brikke i flere store initiativer rundt digitalisering av Helse-Norge, fra elektronisk pasientjournal til systemer innen velferdsteknologi som gjør at flere eldre skal kunne bo hjemme og føle seg trygge. 

Mer informasjon om studieprogrammet i helseinformatikk

Ønsker du faglig påfyll?

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

Lærer lederskap i fabrikken

Tre år med fokus på operativt lederskap har gitt resultater. Grilstad fabrikker på Ranheim og Åsen opplever ledere som tør å vise lederskap, som engasjerer sine medarbeidere og gjennomfører større prosjekter, gjerne på tvers.

Fikk ny innsikt ved et av verdens mest innovative tekniske miljøer

Som politiker og advokat så Cecilie Bjelland (51) hvordan ny teknologi påvirket innbyggere og næringsliv på stadig nye måter. Hun kjente på at hun ønsket seg en dypere forståelse da hun helt tilfeldig kom over en annonse for MTM – Master of Technology Management.

Skriving på jobb

Det er langt fra bare kommunikasjonsmedarbeidere som skriver i jobben sin. I dagens samfunn må de aller fleste forholde seg til tekster og skriving.

Vestfold leder an i digitalisering

Det er ikke nok om én skole eller én lærer er gode i bruk av digitale verktøy. Det er å heve mengden som virkelig gir resultater, sier Jens Bonde Rydhagen, IT-sjef i Vestfold fylkeskommune. Vestfold satser stort på digitalisering og sender både IT-arbeidere, skoleledelse og lærere til NKUL.

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU. Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.

www.ntnu.no/videre
E-post: videre@ntnu.no