Informatikere lærer om kroppens system
Master i helseinformatikk er egnet både for informatikere og de som jobber i helsesektoren. Illustrasjonsfoto: Yay Images
At kroppen faktisk også er et system, kan være en grei tanke for informatikere når de skal lære om kroppens kretsløp. Mastergradskurset i helseinformatikk skal føre helsepersonell og informatikere nærmere hverandre.
Tekst: Lisbet Jære, frilansjournalist
Hvorfor jeg tar masterprogrammet i helseinformatikk?
Jeg har lyst til å jobbe med mennesker fordi det er meningsfylt, å kunne se betydningen og resultatene av det jeg gjør. Det er veldig mye spennende som skjer i helsesektoren for tiden, sier Unni Alsvik.
Hun deltar på en samling for masterprogrammet i helseinformatikk som finner sted på Fakultet for medisin og helsevitenskap, like ved St Olavs Hospital.
– I dag jobber jeg i oljesektoren, som ikke akkurat er det treet som vokser til himmels, fortsetter Alsvik.
Your content goes here. Edit or remove this text inline or in the module Content settings. You can also style every aspect of this content in the module Design settings and even apply custom CSS to this text in the module Advanced settings.
Unni Alsvik (t.h) har lyst til å jobbe med mennesker, mens Stian Grønhaug (t.v) vil lære noe han absolutt ikke kan, mens Trude Solbakken (t.v) har behov for kompetanseløft. Ved enden sitter foreleser Arild Faxvaag. Foto: Lisbet Jære.
Viktig brikke for Helse-Norge
Masterprogrammet er egnet både for informatikere og de som jobber i helsesektoren. Flere av kursene har de sammen, mens det kurset Alvik har i dag, Biologi og sykdomslære for informatikere, er, – som det ligger i navnet – kun ment for informatikere.
Professor Arild Faxvaag underviser klassen om kretsløpet.
– Informatikere er glad i modeller, og kroppen er jo en modell, sier han, der han står ved tavla, tegner og forklarer.
Jobb, hunder, husbygging og studier
Det er mulig å kun ta enkeltkurs, men Alsvik har lyst til å ta hele mastergraden som tar tre år. Hun skulle egentlig ønske det gikk litt raskere, samtidig har hun fullt program utover studiene.
– Jeg har full jobb, to hunder, korps og husbygging, så det er nok å gjøre.
Nå jobber hun med en gruppeoppgave sammen med Trude Solbakken og Stian Grønhaug. De skal finne ut hva som faktisk skjer fysisk i kroppen til en person som besvimer.
Professor Arild Faxvaag underviser om kretsløpet. Snart skal de løse en gruppeoppgave der de skal forklare hva som skjer når en person besvimer. Foto: Lisbet Jære.
Behov for kompetanseløft
Trude Solbakken vet det kan være travelt å være videreutdanningsstudent.
– I 2015 tok jeg eksamen i Medisin og helsetjeneste for informatikere. Jeg var gravid, hadde et lite barn fra før og fulltidsjobb. Det var svært hektisk og i en periode lurte jeg virkelig på hvordan jeg skulle få det til å gå, men det gikk da, sier Solbakken.
– Jeg kjenner et behov for et kompetanseløft, og tror dette vil være det riktige påfyllet.
Plan om å ta master
Stian Grønhaug jobber i programvarehuset ACOS, der han har ansvar for CosDoc, et pleie- og omsorgssystem brukt i en del kommuner. – Jeg tar Helseinformatikk for å formalisere det jeg allerede kan, få nye impulser og for å lære noe om det jeg absolutt ikke kan, som biologi for informatikere, sier Grønhaug.
Dette er hans første kurs i helseinformatikk.
– Planen er egentlig å ta hele mastergraden, men jeg tør ikke helt å si det høyt slik som Trude gjør, sier han, og skorter bort på studiekameraten med et smil.
FAKTA OM HELSEINFORMATIKK
Erfaringsbasert master i helseinformatikk ble etablert i 2009. Studieprogrammet er tverrfaglig og ligger i krysningspunktet mellom helse og IT. Målet er å gi deltakere med ulik bakgrunn en felles forståelse. Erfaringsbasert betyr at studentene må bachelorgrad pluss to års yrkeserfaring.
Masteren går på deltid med samlinger i Trondheim. Det er også mulig å ta enkeltkurs.
Et godt tverrfaglig helse- og informatikkmiljø vil kunne bli en viktig brikke i flere store initiativer rundt digitalisering av Helse-Norge, fra elektronisk pasientjournal til systemer innen velferdsteknologi som gjør at flere eldre skal kunne bo hjemme og føle seg trygge.
Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.
Andre artikler om videreutdanning
Henvisning til spesialisthelsetjenesten – Når, hvor og hvorfor?
Kiropraktor Anne Marie Selboskar Selven trenger ikke lenger bruke kveldene til å skrive henvisninger. Etter å ha tatt et dybdekurs i spesialisthelsetjenesten kjenner hun seg også tryggere på at hun kan gi pasientene den støtten de trenger.
Berekraft og omstilling kan læras
Kinodirektør Arild Kalkvik meiner grøn omstilling både kan vera artig og lønnsamt. Bærekraft, omstilling og inkluder er ei ny spesialisering innan masterprogrammet Organisasjon og leiing. Her kan du lære kva som må til for at samfunnet skal omstillast.
Hvordan få til bærekraftig omstilling i praksis
Bærekraftig omstilling er ikke noe bare en enkelt avdeling på en arbeidsplass kan jobbe med, det må inn i alle ledd, mener Kristine Nørgaard. Hun skriver masteroppgave om bærekraft og innovasjon i Oslobygg.
NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU.
Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.