NTNU tilbyr forskningsbasert videreutdanning tilrettelagt for at du skal kunne studere ved siden av jobb. Du møter fagpersoner som er enere innen sitt fagfelt. I tillegg vil du lære av medstudenter med haugevis med erfaring fra norsk arbeidsliv.

Men opplever de som har tatt videreutdanning hos oss at de blir mer attraktive? Vi snakker da om det å være ettertraktet av arbeidsgivere eller å være aktuell for jobbe med nye arbeidsoppgaver?

Vi har snakket med et knippe av våre studenter om hva videreutdanningen har gjort for dem.

Fikk ny jobb mens han var i utdanning 

Stian Birkestrand hadde en jobb hvor han reiste mye, men han ønsket å være mer hjemme. Han sier at han begynte på Masterprogrammet i teknologiledelse og digital omstilling for å gjøre seg mer attraktiv for nye arbeidsgivere. Utdanningen gir kompetanseheving innen blant annet ny teknologi, digitalisering og automatisering. Stians plan fungerte godt.

Allerede to måneder ut i studiet fikk han jobb i Equinor, en type stilling som masterstudiet gjorde han mer attraktiv for.  Han er nå «principal-ingeniør» og planlegger marine operasjoner.

– Det gikk litt fort, innrømmer han. Det var ikke avgjørende at han holdt på med masteren da han fikk ny jobb, men «det ble nevnt» av arbeidsgiver i jobbintervjuet.

Les mer her Reisen til en ny karriere

Stian Vik Birkestrand valgte masterstudiet Teknologiledelse og digital omstilling. Allerede før han var ferdig med studiet fikk han ny jobb i Equinor på Fornebu. Foto: Fartein Rudjord

Fikk etterspurt kompetanse  

Det er mangel på synspedagoger i Norge, en yrkesgruppe som jobber med mennesker med synstap eller synsvansker. Hilde Kristine Romarheim er utdannet barnehagelærer, har 60 studiepoeng i spesialpedagogikk og har jobbet innenfor det spesialpedagogiske feltet i mange år. Likevel valgte hun å ta videreutdanning i synspedagogikk. Under studiet fikk hun praksisplass ved enhet for koordinering og rehabilitering i Bergen kommune. Etter praksisperioden gikk hun rett over i fast jobb.

Studiene i synspedagogikk gir både en teoretisk og praktisk spesialisert kompetanse. Studentene får innføring i temaer som å utrede synsfunksjon, undervise elever med synssvekkelser i en inkluderende skole, tilrettelegge og bruke hjelpemidler og kjenne lovgrunnlaget. Romarheim forteller om fornøyde og motiverte studenter og gode faglige diskusjoner. Hilde Kristine ser fram til å bruke kompetansen sin i praksis.

– Jeg har fått både praksisplass og ny jobb i ett, smiler den erfarne studenten.

Les mer her: Unik utdanning skaper bedre hverdager for mennesker med synsvansker

Hilde Kristine Romarheim fikk ny jobb, hvor hun blant annet jobber med rehabilitering av slagpasienter i Bergen kommune. Dette før hun var ferdig med videreutdanning i synspedagogikk. Foto: Statped

Forbereder seg på framtiden 

Masterprogrammet i skoleutvikling og utdanningsledelse har som mål å utdanne lærere til ledere som skal kunne håndtere de mange utfordringene skolen står ovenfor. Ressursmangel, skolenedleggelser og oppsigelser, oppfølging av ansatte, for mange utviklingsprosjekter, skjermbruk, tidspress, vold i skolen, mobbing, mangel på motivasjon blant elever og foreldresamarbeid. I tillegg vil digitalisering og bruken av KI skape helt nye rammer for hva skolen skal være i framtida.  

– Gjennom å utvikle analytiske og teoretiske ferdigheter skal de bli bedre rustet til å møte hva som helst, til å utvikle seg som trygge og stødige ledere som håndterer enhver utfordring som kommer, sier førsteamanuensis Mari-Ana Jones som underviser på masterprogrammet.   

Førsteamanuensis Mari-Ana Jones trener masterstudentene i å utvikle de analytiske og teoretiske ferdighetene de trenger som framtidige skoleledere. Foto: Trude Witzell

Studiet består derfor av en rekke praktiske øvinger basert på de teoretiske perspektivene studentene får gjennom pensumlitteraturen. Ingen utdanningsleder eller skoleleder vet hva morgendagen bringer. Men studentene på masterstudiet i skoleutvikling og utdanningsledelse er klare til å ta opp kampen – uansett hvilke utfordringer som kommer.

Les mer om å ta videreutdanning i skoleledelse

Fikk den jobben han helst ville ha 

Romulus Cruz hadde utdanning som sykepleier fra Filippinene, men fikk bare godkjennelse til å jobbe som helsefagarbeider da han kom flyttende til Norge i 2012. I begynnelsen syntes han det var greit, men etter hvert som han følte seg mer trygg på språket og kulturen, kjente han på lysten til å bruke utdanningen sin. Spørsmålet var bare – hvordan?

I 2022 fikk han plass på studiet Kompletterende utdanning for sykepleiere. Her lærer studentene blant annet hvordan stat og kommune er organisert, hvordan velferdsstaten fungerer, om norsk helse- og sosialpolitikk, og legemiddelhåndtering. Psykiatri og eldreomsorg ilegges spesielt mye vekt. Noe av det Cruz ble mest positivt overrasket over, var undervisningen og praksisen i psykiatri.

– Jeg fikk et helt nytt perspektiv på psykisk helse og hva en kan gjøre som sykepleier.

Romulus Cruz drømte om å jobbe som sykepleier. Med NTNUs deltidsstudium Kompletterende utdanning for sykepeleiere fikk han det. Foto: Privat.

Nå har han jobbet som sykepleier ved Klæbu helse- og velferdssenter i over et år. 
– Det var et lite sjokk i starten siden det var så mye mer administrasjon, ledelse og ansvar. Men takket være gode kollegaer og ledere, så kom jeg fort inn i det, og trives veldig godt i dag, sier Cruz. 

Les mer om Kompletterende utdanning for sykepleiere.