Tekst: Anne-Lise Aakervik

Førsteamanuensis Patrick Mikalef

Vi møter stadig vekk høyere krav fra kundene våre rundt leveransene. Nå er vi midt inne i en overgang mellom papirbaserte og digitalbaserte leveranser. Kundene ønsker at vi leverer digitale modeller, og ikke tegninger på papir som har vært det vanlige. Denne overgangen krever nye programmer og ikke minst ny kunnskap for å skape gode rutiner, arbeidsflyt og effektivitet.

Det sier Odd Arne Fauskerud som er avdelingsleder for geofag ved Multiconsult i Oslo. Han ble motivert til å ta dette emnet nettopp på grunn av endringer i jobben. – Jeg har tenkt i mange år på å ta en videreutdanning. Nå er jeg midt i arbeidslivet, og da denne muligheten dukket opp med masterprogrammet passet det veldig godt med hvor firmaet er nå. Og jeg merker at NTNUs videreutdanningstilbud svarer godt på de behovene jeg har.

– Vi vet at mange forretningsrelevante problemer kan løses gjennom digitale teknologier

Kunnskap er nødvendig

– Vi vet at mange forretningsrelevante problemer kan løses gjennom digitale teknologier. Men for å lykkes krever det en forståelse for hvordan slike teknologier kan brukes til å drifte organisasjoner bedre. Det sier Patrick Mikalef, førsteamanuensis ved Institutt for datateknologi og informatikk, NTNU.

Muliggjørende teknologier er blant annet kunstig intelligens, maskinlæring, stordata, virtuell virkelighet og internet-of-things. Dvs. teknologier som viser seg å bli så gjennomgripende at de fører til store endringer i samfunnet.

– De som ikke omfavner ny teknologi, står i fare for å bli skjøvet bak i rekkene

Ta lederskap

Mikalef påpeker at de som ikke omfavner ny teknologi, står i fare for å bli skjøvet bak i rekkene.

– Jeg tror mange er litt redd for å gå for dypt inn i tekniske fremstillinger når vi snakker om teknologier. Men ved å ta et emne som «Muliggjørende teknologier» kan deltagerne entre den «sorte boksen», som teknologi er for noen, slik at de kan forstå hvilke teknologier det handler om, hvordan de virker og hvordan de kan brukes for et bedre arbeidsliv.

Elin Østli, markedssjef ved K.A. Rasmussen på Hamar tror en av de største utfordringene blir å få med de som har vært i arbeidslivet i mange år, til å snakke med de som kan teknologen. –  Vi kan ikke forvente at de som har 5-6 år igjen av arbeidslivet skal sette seg inn i AI, VR, og AR etc. De kommer ikke til å gjøre det, men å få de til å dele sin erfaring med de som kan det vil gi muligheter for å skape store verdier, tror jeg. Derfor vil det bli stilt større krav til lederne.

Et felles språk

– I vår organisasjon er vi selvsagt godt i gang med å ta i bruk for eksempel kunstig intelligens, vi har både interne og eksterne IT-spesialister. Min målsetting for å ta utdannelsen her er ikke å bli som dem, men å forstå litt mer av konseptene vi snakker om, og slik være en brobygger mellom de som er eksperter på teknologi og fagekspertene våre slik at vi kan ta de riktige valgene både nå og i framtida, sier Odd Arne Fauskerud. Det handler om å ha et felles språk.

Østli sier at alle bedrifter bør være oppmerksomme på det mulighetsrommet denne typen teknologier skaper. – Ting endrer seg raskt, og vi må være i andre fora enn før. Dette gjelder alle. Derfor er denne kunnskapen viktig, også for oss som ikke jobber direkte med teknologien, men bruken av den. Det var også årsaken til at hun valgte å sette seg på skolebenken nå.

Begge deltagerne setter pris på kursmodellen med korte forelesninger og hyppig gruppearbeid, samt refleksjon av oppgaver relatert til egen praksis.

Mennesker må være der, ikke minst for å ta de riktige beslutningene før digitalisering.

Mennesket like viktig

Det er mange som tror og tenker er at f.eks. kunstig intelligens vil erstatte folk og arbeidsplasser, men det er ikke helt sant, sier Mikalef. – Et eksempel er chatbots som svarer på spørsmål enten på web eller i telefon. Men når det kommer til spørsmål som krever vurderinger, kanskje spesialbehandling, kan ikke chatboten bidra. Mennesker må være der, ikke minst for å ta de riktige beslutningene før digitalisering. Da handler det om å vite hvilke data du putter inn. Baserer man seg på «dårlige» data vil resultatene bli deretter. 

Teknologien har overtatt mange oppgaver i hverdagen vår som vi tidligere utføret manuelt.  På samme måte vil muliggjørende teknologier bli en integrert del av å jobbe smartere, bedre og raskere.  – Men vi må huske på at teknologien bare er et verktøy. Det som er viktig er hvordan vi bruker den til å skape endringene, og bidrar til å høyne nivået på arbeidet vårt, påpeker Patrick Mikalef.