Bærekraft for finansnæringen ble først gang annonsert våren 2024, og har på kort tid rukket å engasjere deltakerne. Modul 1, Natur og bærekraft hadde første samling digitalt. Vi var tilstede på første fysiske samling, og studiet fikk gode skussmål fra deltakerne.

Samlingen hadde flere sentrale aktører i natur – og miljøforvaltning i undervisningen. Her ved Merete Gynnild fra Miljødirektoratet. Foto: Aleksander Båtnes.

Faglig ukjent farvann

Silje Skoglund Steinmo er avdelingsleder for risikostyring og compliance i KLP Banken og er deltaker på kurset sammen med tre andre kolleger. KLP Banken er en av fire banker som NTNU samarbeider med i denne nysatsningen.

– Dagen har vært veldig spennende med mye nytt. Temaet i modul 1 med natur og bærekraft er ukjent for mange av oss som jobber i finansnæringen, sier Silje.

Silje Skoglund Steinmo i gruppediskusjon under samling. Foto: Aleksander Båtnes.

Steinmo har tidligere tatt videreutdanning i bærekraftig business på NHH. Hun oppsummerer motivasjonen for å ta denne fordypningen hos NTNU slik:

– Jeg har nok et personlig engasjement for miljø og klima.
Etter hvert som jeg har lært mer om det, har jeg blitt enda mer motivert for å jobbe med det, sier hun, og legger til:

– Man blir litt overveldet over hvor alvorlig naturkrisen er. Det har gjort inntrykk, rett og slett.

Ble positivt overrasket

For Siljes kollega, Ida Marie Holmskog, var det litt mer skepsis i forkant av kursets oppstart. Hun ble imidlertid positivt overrasket over læringsutbyttet hun sitter igjen med etter bare to samlinger: 
– Da jeg hørte at det handlet om natur og biologisk mangfold, var jeg litt spent, og kanskje litt skeptisk til relevansen, sier hun. 

Holmskog jobber til daglig som rådgiver innen digitalisering og forretningsstøtte i KLP Banken.

Etter å ha gjennomført nettkurset, forteller hun om hvor betydningsfullt dette temaet er, spesielt i forhold til FNs prinsipper for bærekraftig bankdrift, som banken har forpliktet seg til:

– Det var både overraskende og givende å oppdage hvordan denne kunnskapen bidrar til å forstå de større sammenhengene.
Selv om hun i utgangspunktet var litt spent på å sette seg inn i i biologien, påpeker Ida at den faglige biten virker å resonnere godt med deltakerne – også for egen del. Hun retter en stor takk til aktørene fra Gjærevollsenteret, som har stått for mye av det faglige innholdet:

– All honnør til de som har laget kurset. Da spesielt Ivar Herfindal, Aline Magdalena Lee og Ragnhild Bjørkås. De har truffet spot on med pensum, og det er veldig relevant for både oss og sikkert flere av de som var her i dag, sier Ida.

Ida Marie Holmskog var skeptisk på forhånd. Men etter å ha deltatt på to samlinger er den skepsisen borte. Foto: Aleksander Båtnes

Som kursdeltaker for KLP Banken har Silje hatt mye å balansere denne høsten. Steinmo håper at hun, sammen med de tre andre kollegene hennes i banken som deltar, kan være eksempler til etterfølgelse.

– Det er spennende å være deltaker. Kurset skal jo gå flere ganger. Siden vi er en relativt liten bank har vi ikke så mange deltakere i denne omgang, men over tid håper jeg det er flere fra banken som får mulighet til å være med, sier hun.

Nytt regelverk former bransjen

Silje legger vekt på at en slik fordypning er viktig for ansatte i finansbransjen, som skal være med å drive den grønne omstillingen. Flere nye regelverk har blitt innført de siste årene, for å støtte en bærekraftig utvikling. I 2020 la EU frem The European Green Deal, eller EUs grønne giv, som Norge også er en del av. EUs grønne giv er en vekststrategi med mål om å gjøre Europa til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050. Med dette fører også større krav til rapportering på bærekraft.

– Vi hører ofte om klimaregnskap. Det er noe vi kjenner til og vet litt om. Naturregnskap er jo det som er nytt, og  det er det noe som det kommer krav til om et par år, sier Silje.

Klimaregnskap eller naturregnskap?

Det er ofte lett å blande sammen klimaregnskap og naturregnskap, så for ordens skyld: her kommer en forenklet forklaring.

Et klimaregnskap gir en oversikt over hvor mye klimagassutslipp en aktør står for. Det inkluderer summen av direkte og indirekte utslipp knyttet til produkter eller tjenester.

Naturregnskap har en lignende hensikt, men er mer omfattende. Det kartlegger areal og tilstand for ulike naturtyper, samt hvordan aktiviteter eller inngrep påvirker både arealet og økosystemenes tilstand. Mens klimaregnskap fokuserer på utslipp, handler naturregnskap om å forstå og måle påvirkningen på naturressurser og økosystemer som helhet.

Rett informasjon

En større andel av bankens ansatte som samarbeider med kunder bør derfor ha denne kompetansen. Når bankene gir finansiering til kundene, er de altså nødt til å vite hva pengene brukes til. Det er også et krav at norske banker tar hensyn til klima, miljø og natur.

Silje påpeker at for at det skal være mulig for bankene å rapportere på dette, må de ha best mulig informasjon.

 –  For å etterspørre rett informasjon og påvirke kunder til å ta de gode valgene, må vi selv ha den kompetansen. Da er det er kjempeviktig at vi vet hva vi snakker om.

Det sier Silje Skoglund Steimo. Kollega Ida påpeker at klimakrisen forutsetter at alle aktører er med på å jobbe for FNs bærekraftsmål, og er optimistisk med tanke på fremtiden.

– Det mange ikke har tenkt på er at det har vært flere naturkriser tidligere. Blant annet med hull i ozonlaget og sur nedbør. Det var et stort problem, men etter en verdensdugnad, klarte vi å gjøre det bedre, sammen. Vi har klart det før – og vi klarer det igjen. Nå er det en ny krise, og da må alle bidra, spesielt vi, avslutter Ida Marie Holmskog.