Tekst og foto: Anne-Lise Aakervik, frilansjournalist

Dette er noen av problemstillingene som kurset «Konspirasjonsteorier i skole og på nett» tar opp. I tillegg er det vært stort fokus på å forstå de som tror på denne typen teorier; og hvordan man kan forholde seg medmenneskelig i møter med folk som tror på dette.

Full uttelling

– For meg som lærer er det viktig å vite hvordan jeg møter dette også blant elevene. Det er mye humor rundt det, men dette er jo ikke bare underholdning. Det er ramme alvor.

Fagdidaktikk

I løpet av studiet presenterer deltagerne et undervisningsopplegg som de har gjennomført i et av sine fag. Torild Øren hadde flere muligheter i flere klasser, for elevene i andre klasse i forbindelse med demokratiuka og tredje-klassingene i religion og etikk.

– Jeg landet på det siste, også fordi vi skulle få besøk av jødiske veivisere i klassen. Elevene jobbet blant annet med antisemittisme og konspirasjoner knytta til det jødiske både før og nå. Til sammen brukte elevene seks timer på temaet. Hun synes dette er viktig kunnskap å ha som lærer. Samtaler med elevene etter at de hadde hatt timene viste at de hadde fått stort utbytte av undervisningen.

Kildekritikk og kritisk tenkning

Deltagerne hadde ulike innfallsvinkler for å ta emnet. Mange var usikre på om det hele tatt var mulig å ta det inn i skolen når det ikke står noe om det på lærerplan. Derfor endte flere opp med å benytte kildekritikk og media literacy som metoder for å imøtegå konspirasjonsteorier. Dette gir elevene kunnskap som gjør at de kan sjekke kilder og vet hvordan de søker etter sikker kunnskap.

– Det er ekstremt viktig å lære elevene hva kritisk tenkning, kildekritikk og samfunnsfaglig metode er for noe, slik at de selv kan bruke det, sier en annen av deltakerne, Tone Asbøll fra Meldal vgs.

SoMe leverer informasjon

Erfaringen til mange av lærerne er at norske ungdommer får nyheter og blir presentert for meninger og holdninger gjennom sosiale medier og venner. De leser sjelden aviser og artikler, men scroller seg gjennom ting på Instagram, Facebook, TikTok og andre plattformer.

Likevel er det fleste ganske fornuftige når det gjelder holdninger til f.eks. konspirasjonsteorier.

– De påstår å vite hva “fake news” er, men vet som regel ikke hvordan de skal avsløre det. Dette kan vi lære dem, sier Rune Tindbod-Hovde fra Steinkjer videregående skole. – Mange elever tar konspirasjonsteorier som en ren spøk, fordi de er så hemningsløst overdrevet, men det er jo alvorlig, sier Øystein Johannessen som er lærer ved Charlottenlund vgs i Trondheim. Både Tindbod-Hovde og Johannessen har fullført emnet.

Rune Tindbod-Hovde fra Steinkjer Videregående skole og Torild Øren fra Trondheim Katedralskole var enige om at kurset var svært relevant og gir dem mange innganger til å snakke om og diskutere blant annet falske nyheter, konspirasjoner og kildekritikk.

Johannessen påpeker at å lære elevene hva kildekritikk er og hva som fremmer konspirasjonsteorier er veldig viktig. Skolen bør også være en trygg arena for å snakke om dette, slik at de som har meninger i ytterkanten tørr snakke, og ikke bare blir latterliggjort. De må heller bli utfordret til å vise til hvem som har sagt det, og hvor de har hentet det fra, altså kildene.

Til alle tider

Jean Bergane sier at konspirasjonsteorier har eksistert til alle tider. – Det var nok globale konspirasjonsteorier under kommunismen og nazismen m.m. også, men etter 9/11 ble det en eksplosjon i forskning på feltet fordi 9/11-konspirasjonsteorier spredte seg enda raskere globalt, for eksempel i antistatlige kretser, venstrevridde, islamistiske og antisemittiske kretser.

– Vi har ikke grunn til å tro at flere tror på dette nå enn før, men internett gjør at det finnes langt flere konspirasjonsteorier enn før. Imidlertid gjør også internett at avsløring (debunking) kan gå mye raskere.

Må tas på alvor

Det er gjort få undesøkelser om hvordan tilstanden er blant norske elever når det kommer til å tro på, spre og dele konspirasjonsteorier. Lærerne sier i intervjuer som er gjort at det er få elever som tror på konspirasjonsteorier, men at flere har vært bort i enkeltelever som de er bekymret for, fordi de sitter så fast i det.

Andre elever gjør slike teorier til underholdning både for å teste grenser og ytrer konspirasjonspåstander som en del av identitetstesting. Det er normalt ikke problematisk.

– Men når vi vet hvordan kjente konspirasjonsteorier påvirket både Breivik og Manshausen til å gjennomføre sine handlinger, i tillegg til at PST har avverget flere planlagte angrep av unge jihadister det siste tiåret, så må vi ta dette på aller største alvor. Dette er definitivt ikke et ytre høyre-problem alene. Som regel er det de som er litt utenfor i samfunnet som blir ekstremister uansett retning, sier Bergane.

Det kan være vanskelig for en lærer å skulle gå i dialog med en elev som forfekter slike syn. De kan fort komme i skvis, derfor er det viktig å lage klasseopplegg som alle må delta på, der elevene selv gjennom teori, oppgaver og diskusjoner selv kommer frem til konklusjonen om dette er konspirasjonsteorier, sier Bergane. Her må lærerne veilede elevene i kildekritikk og kritiske ferdigheter.

– Det er viktig å lage klasseopplegg som alle må delta på, der elevene selv gjennom teori, oppgaver og diskusjoner selv kommer frem til konklusjonen om dette er konspirasjonsteorier

Forebygging er mest effektivt

Det er vanskelig å snu noen som allerede tror på dette. Det er viktig å skape tillitsfulle relasjoner, og ikke latterliggjøre de som tror på det, da vil de raskt føle seg som de andre. Denne gruppen hevder ofte å være kritiske til det de leser, og kan da utfordres til å gå til kildene sine.

– Jeg tror at elever som blir utsatt for ulike teorier og falske nyheter på sosiale medier ikke begynner å tro sterkt på bakgrunn av det. Det handler mer om de som fra før av er utsatt, er ensomme, ikke finner seg til rette. De kan komme inn i både fysiske og digitale samfunn og opplever en tilhørighet, ikke på grunn av budskapet, men fordi de blir sett og hørt. Etterpå kan budskapet liste seg inn.

Jean Bergene er så langt fornøyd med gjennomføringen av emnet, og har allerede satt opp samme emne neste år. – Foreløpig er NTNU det eneste universitetet som har fokusert så sterkt på konspirasjonsteorier som vi har, sier han.