Konspirasjonsteorier
– på ramme alvor

Portrett av Marit Vuttudal ute på verandaen

Jean Bergane var ansvarlig for kurset i Konspirasjonsteorier på nett og i skole. Han er stipendiat ved lærerutdanningen, NTNU og forsker på temaet. Det er viktig at elevene lærer noe dette så tidlig som mulig, sier han. 

I dagens mediesamfunn overøses vi med innlegg, nyheter og påstander 24/7. Hvordan kan vi ruste elevene i ungdoms- og videregående skole til å kunne forstå hva “fake news” og konspirasjonsteorier er og hvordan de oppstår?

Tekst og foto: Anne-Lise Aakervik, frilansjournalist

Dette er noen av problemstillingene som kurset «Konspirasjonsteorier i skole og på nett» har gått gjennom i løpet av samlingene høsten 2021. I tillegg har det vært stort fokus på å forstå de som tror på denne typen teorier; og hvordan man kan forholde seg medmenneskelig i møter med folk som tror på dette.

Full uttelling

Med tanke på de siste årenes søkelys på disse fenomener var det ikke rart at emnet raskt ble fulltegnet. 24 lærere fra hele Norge har i løpet av høsten studert konspirasjonsteorier og -tenkning samt lært metoder som kan forebygge og/eller reduser skadelige konspirasjonsteorier blant elever.

Vi var litt spente på hvor mange som kom til å søke, for erfaringsmessig er det færre søkere første gang et videreutdanningsemne arrangeres, sier doktorgradsstipendiat, Jean Bergane. Han er faglig ansvarlig for emnet sammen med kolleger fra samfunnsfagseksjonen av lærerutdanningen og religionsvitenskap.

Viktig kompetanse å ha

Det hadde han altså ikke trengt å bekymre seg for. Det var mange som ønsket å få mer kunnskap om temaet. Torild Øren fra Trondheim Katedralskole var en av dem.

Jeg tenkte at dette var en spennende mulighet, og at det er viktig for meg som lærer å kunne noe om konspirasjonsteorier. Jeg underviser i både norsk, religion og etikk og dette kan vi diskutere og jobbe med i begge fagene knyttet både til pensum og det som skjer rundt oss i verden i dag.

 

Med tre samlinger var det også et overkommelig studium, og det hun lærte kunne benyttes direkte i undervisning.

For meg som lærer er det viktig å vite hvordan jeg møter dette også blant elevene. Det er mye humor rundt det, men dette er jo ikke bare underholdning. Det er ramme alvor.

Fagdidaktikk

I løpet av studiet presenterer deltagerne et undervisningsopplegg som de har gjennomført i et av sine fag. Torild Øren hadde flere muligheter i flere klasser, for elevene i andre klasse i forbindelse med demokratiuka og tredje-klassingene i religion og etikk.

– Jeg landet på det siste, også fordi vi skulle få besøk av jødiske veivisere i klassen. Elevene jobbet blant annet med antisemittisme og konspirasjoner knytta til det jødiske både før og nå. Til sammen brukte elevene seks timer på temaet. Hun synes dette er viktig kunnskap å ha som lærer. Samtaler med elevene etter at de hadde hatt timene viste at de hadde fått stort utbytte av undervisningen.

Kildekritikk og kritisk tenkning

Deltagerne hadde ulike innfallsvinkler for å ta emnet. Mange var usikre på om det hele tatt var mulig å ta det inn i skolen når det ikke står noe om det på lærerplan. Derfor endte flere opp med å benytte kildekritikk og media literacy som metoder for å imøtegå konspirasjonsteorier. Dette gir elevene kunnskap som gjør at de kan sjekke kilder og vet hvordan de søker etter sikker kunnskap.

Det er ekstremt viktig å lære elevene hva kritisk tenkning, kildekritikk og samfunnsfaglig metode er for noe, slik at de selv kan bruke det, sier en annen av deltakerne, Tone Asbøll fra Meldal vgs.

SoMe leverer informasjon

Erfaringen til mange av lærerne er at norske ungdommer får nyheter og blir presentert for meninger og holdninger gjennom sosiale medier og venner. De leser sjelden aviser og artikler, men scroller seg gjennom ting på Instagram, Facebook, TikTok og andre plattformer.

Likevel er det fleste ganske fornuftige når det gjelder holdninger til f.eks. konspirasjonsteorier.

– De påstår å vite hva “fake news” er, men vet som regel ikke hvordan de skal avsløre det. Dette kan vi lære dem, sier Rune Tindbod-Hovde fra Steinkjer videregående skole. – Mange elever tar konspirasjonsteorier som en ren spøk, fordi de er så hemningsløst overdrevet, men det er jo alvorlig, sier Øystein Johannessen som er lærer ved Charlottenlund vgs i Trondheim. Både Tinbod-Hovde og Johannessen har fullført emnet.

Foto av Brita Fladval Nielsen sittende ved et bord

Rune Tindbod-Hovde fra Steinkjer Videregående skole og Torild Øren fra Trondheim Katedralskole var enige om at kurset var svært relevant og gir dem mange innganger til å snakke om og diskutere blant annet falske nyheter, konspirasjoner og kildekritikk.

Johannessen påpeker at å lære elevene hva kildekritikk er og hva som fremmer konspirasjonsteorier er veldig viktig. Skolen bør også være en trygg arena for å snakke om dette, slik at de som har meninger i ytterkanten tørr snakke, og ikke bare blir latterliggjort. De må heller bli utfordret til å vise til hvem som har sagt det, og hvor de har hentet det fra, altså kildene.

Til alle tider

Jean Bergane sier at konspirasjonsteorier har eksistert til alle tider. – Det var nok globale konspirasjonsteorier under kommunismen og nazismen m.m. også, men etter 9/11 ble det en eksplosjon i forskning på feltet fordi 9/11-konspirasjonsteorier spredte seg enda raskere globalt, for eksempel i antistatlige kretser, venstrevridde, islamistiske og antisemittiske kretser.

– Vi har ikke grunn til å tro at flere tror på dette nå enn før, men internett gjør at det finnes langt flere konspirasjonsteorier enn før. Imidlertid gjør også internett at avsløring (debunking) kan gå mye raskere.

Må tas på alvor

Det er gjort få undesøkelser om hvordan tilstanden er blant norske elever når det kommer til å tro på, spre og dele konspirasjonsteorier. Lærerne sier i intervjuer som er gjort at det er få elever som tror på konspirasjonsteorier, men at flere har vært bort i enkeltelever som de er bekymret for, fordi de sitter så fast i det.

Andre elever gjør slike teorier til underholdning både for å teste grenser og ytrer konspirasjonspåstander som en del av identitetstesing. Det er normalt ikke problematisk.

– Men når vi vet hvordan kjente konspirasjonsteorier påvirket både Breivik og Manshausen til å gjennomføre sine handlinger, i tillegg til at PST har avverget flere planlagte angrep av unge jihadister det siste tiåret, så må vi ta dette på aller største alvor. Dette er definitivt ikke et ytre høyre-problem alene. Som regel er det de som er litt utenfor i samfunnet som blir ekstremister uansett retning, sier Bergane.

Det kan være vanskelig for en lærer å skulle gå i dialog med en elev som forfekter slike syn. De kan fort komme i skvis, derfor er det viktig å lage klasseopplegg som alle må delta på, der elevene selv gjennom teori, oppgaver og diskusjoner selv kommer frem til konklusjonen om dette er konspirasjonsteorier, sier Bergane. Her må lærerne veilede elevene i kildekritikk og kritiske ferdigheter.

– Det er viktig å lage klasseopplegg som alle må delta på, der elevene selv gjennom teori, oppgaver og diskusjoner selv kommer frem til konklusjonen om dette er konspirasjonsteorier

Forebygging er mest effektivt

Det er vanskelig å snu noen som allerede tror på dette. Det er viktig å skape tillitsfulle relasjoner, og ikke latterliggjøre de som tror på det, da vil de raskt føle seg som de andre. Denne gruppen hevder ofte å være kritiske til det de leser, og kan da utfordres til å gå til kildene sine.

– Jeg tror at elever som blir utsatt for ulike teorier og falske nyheter på sosiale medier ikke begynner å tro sterkt på bakgrunn av det. Det handler mer om de som fra før av er utsatt, er ensomme, ikke finner seg til rette. De kan komme inn i både fysiske og digitale samfunn og opplever en tilhørighet, ikke på grunn av budskapet, men fordi de blir sett og hørt. Etterpå kan budskapet liste seg inn.

Jean Bergene er så langt fornøyd med gjennomføringen av emnet, og har allerede satt opp samme emne neste år. – Foreløpig er NTNU det eneste universitetet som har fokusert så sterkt på konspirasjonsteorier som vi har, sier han.

i

FAKTA

Konspirasjonsteorier i skole og på nett er et videreutdanningsemne på 7,5 studiepoeng som tilbys lærere som underviser i samfunnsfagene / KRLE/ eller Religion og etikk / engelsk / norsk / naturfag m.m. på 8. – 13. trinn.

NTNU er blant de største tilbyderne av etter- og videreutdanning for lærere, rådgivere, veiledere og skoleledere. Våre samlings- og nettbaserte studier holder høy faglig og fagdidaktisk kvalitet. Uansett hva din motivasjon er, har vi videreutdanningen for deg som vil utvikle deg VIDERE som lærer!

Strekillustrasjon: Vil du investere i din egen utvikling?

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

MTM – overraskende relevant

MTM – overraskende relevant

Kristin Alne opplevde at temaene på MTM-studiet var svært relevante. Etter samling kunne hun flere ganger dra tilbake på jobb med ny kunnskap og ny metodikk som hun kunne ta i bruk med en gang!

Lad opp kunnskapen om batteri

Lad opp kunnskapen om batteri

Batteriteknologi er en viktig faktor for å få til en vellykket omstilling til fornybar energi. Skal Norge få fart på batteriproduksjon, trenger vi 1000 nye ingeniører som «kan batteri» – hvert eneste år – fram mot 2030. Derfor tilbyr NTNU et innføringskurs i batteriteknologi for ingeniører.

Ble logoped med egen praksis

Ble logoped med egen praksis

Hva gjør du når du ikke lenger kan fortsette i jobben du har hatt i mer enn 20 år? Førskolelærer Anne Kjeldset tok videreutdanning i logopedi og driver i dag egen praksis i Steinkjer.

www.ntnu.no/videre
E-post: videre@ntnu.no

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU.
Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.