Tekst: Lisbet Jære

Hvordan kan programmering brukes som et kreativt verktøy til å for eksempel løse oppgaver i matte? Det kan nettkurset Programmering 8. – 13. trinn, som består av to enkeltstående moduler, gi svar på. Interessen har vært overveldende siden tilbudet kom i 2018.

Faglærer Majid Rouhani. Foto: Kai T. Dragland

– Kurset har to hovedmål: For det første ønsker vi å skape interesse og engasjement for programmering blant lærerne som de skal kunne videreføre til elevene. Det andre målet er at lærerne skal kunne bruke programmering til å undervise bedre, f.eks. i matematikk, og til å øke fagforståelsen, sier faglærer Majid Rouhani.

Samfunnet trenger flere programmere

Rouhani begynte å undervise ved NTNU i 2018, samme året som kurset startet. Med over 20 års bakgrunn med systemutvikling fra næringslivet vet han hva han snakker om når han sier at behovet for programmering i samfunnet øker.

– Vi vet det vil bli mangel på programmerere i framtida. Mitt ønske er ikke nødvendigvis at lærerne skal bli proffe, men å skape engasjement og motivasjon og forståelse for at det er et nyttig verktøy, sier Rouhani.

– En studie viser at 65 prosent av de jobbene våre barn kommer til å ha, ikke finnes i dag

Han viser til en studie fra World Economic Forum som viser til at 65 prosent av de jobbene våre barn kommer til å ha, ikke finnes i dag.

Fleksibelt kurs egnet for nybegynnere

Målgruppen er lærere fra 8. – 13. trinn som ønsker å lære om mulighetene som koding, design og modellering av programvarebaserte løsninger gir i undervisningen. Kurset er fleksibelt og individuelt tilpasset slik at lærere med forskjellig kunnskapsnivå kan ha nytte av det, og kan anvende programmering innen sitt fagområde. De fleste har bakgrunn fra realfag, men det er åpent for alle fagområder.

– Fleksibiliteten i kurset gjør at også lærere som underviser lavere trinn, eller som ikke har noen programmeringsbakgrunn, kan ha nytte av tilbudet.

Fleksibiliteten i kurset gjør at også lærere som underviser lavere trinn, eller som ikke har noen programmeringsbakgrunn, kan ha nytte av tilbudet.

Litt skummelt, men lager sitt eget undervisningsopplegg

Et viktig mål med kurset er at lærerne skal kunne lage sine egne undervisningsopplegg i programmering. Rouhani er opptatt av at de ikke bare får ferdig løsninger. Han er også opptatt av at kurset ikke skal bli for fremmed og vanskelig fordi det kan ødelegge motivasjonen. Flere av lærerne er litt nervøse og synes det med programmering er skummelt i begynnelsen, men inntrykket er at fleste føler seg tryggere etter hvert.

– Lærerne er gode ressurser, de er pedagoger og eksperter. Vår oppgave blir å hjelpe dem å forstå hvilke muligheter programmering gir i deres fag slik at de da lager sine undervisningsopplegg. Mange synes det er givende og verdt å legge arbeid i det siden det er noe de kan bruke senere, sier Rouhani.

Et viktig mål med kurset er at lærerne skal kunne lage sine egne undervisningsopplegg i programmering. Foto: Geir Mogen

Stort utbytte for yrkesfagelever

Aud Charlotte Ullestad, lærer i matematikk og naturfag på elektro-linjen på Gand videregående skole i Sandnes, kan ikke få sagt nok hvor stort utbytte hun har hatt av å lære programmering. Både for sin egen og for elevenes del.

– Når jeg skal lære bort matte til elever på elektro-linja, må jeg få yrkesretta matematikken, og gjøre den relevant. Det er genialt å bruke programmering i for eksempel lab-øvelser. Når en programmerer får en svar på et millisekund, sier Ullestad, og legger til:

– Programmering gjør at elevene skjønner hvordan matte kan være et anvendelig fag, det kan faktisk brukes til noe. Grensen mellom matte og de andre fagene blir borte.

– Programmering gjør at grensen mellom matte og de andre fagene blir borte

Er bitt av programmeringsbasillen

Ullestad sier hun rett og slett er bitt av programmeringsbasillen, og nå tar hun grunnkurs i programmering for ingeniører ved Universitetet i Stavanger.

– Hvorfor tok du videreutdanningskurset?
– Den viktigste grunnen er nok at jeg tror det vil gjøre meg mer attraktiv på arbeidsmarkedet, jeg kan jobbe på alle trinn. Jeg tenkte at dette er framtida.

I dag holder hun kurs og workshops for andre lærere om programmering. Hun jobber også frivillig for Lær kidsa koding, en frivillig bevegelse som arbeider for at barn og unge skal lære å forstå og beherske sin egen rolle i det digitale samfunnet.

Aud Ullestad mener programmering ikke bare er for såkalt intelligente eller smarte elever, men også kan treffe f.eks. de som har dysleksi. Foto: Aud Ullestad

Trenger ikke være så himla intelligent

Ullestad ønsker å slå i hjel noen myter om programmering. Som troen på at en må være så veldig intelligent og smart for å være i stand til å lære det.

– En må kunne leke, kaste seg ut i det og tørre å gjøre feil. Det er slettes ikke sånn at dette først og fremst er for de mest skoleflinke, en vet ikke hvilke av elevene som vil synes det er kjekt på forhånd. Det treffer mange, for eksempel de som har dysleksi.

Vekket engasjement hos skolelei elev

Hun forteller om en elev som hun har hatt vanskelig med å få kontakt med. Eleven mente han hadde valgt feil fag, var skolelei, og satt der med hetta tredd nedover hodet. Dette endret etter at de begynte å lære om programmering.

– Nå er han ivrig, rekker opp hånda i timen. Jeg skjønner ikke hva som skjer med ham. Iveren har også smittet over i andre fag, sier Ullestad, og en kan høre på stemmen hennes at hun smiler stort der på andre siden av telefonrøret.

– Programmering fungerer som en motgift til elevenes passive bruk av mobil og PC

Til slutt vil hun ta fram en annen fordel med å få programmering inn i skolen. Det er som en motgift til elevenes passive bruk av mobil og PC. Nå kan elevene for eksempel lage egne apper og dataspill. Etterpå tester de hverandres programmer. Noen ganger lager de også videoer hvor de demonstrerer eller tester det de har laget.