Tekst: Lisbet Jære

Etter at flere hundre tusen ble arbeidsledige og permitterte våren 2020, åpnet regjeringen for at de kunne ta videreutdanning. Tjenestedesign som startet opp etter sommeren var et av de nye kursene NTNU kunne tilby.

Anne Eidissen fra Malvik og Kristin Sander som bor i Asker, forteller om sine erfaringer med kurset.

– Jeg ble permittert i mars da koronaen traff fra konsulentselskapet der jeg i 14 år har jobbet i designavdelingen, og det var bakgrunnen for at jeg ønsket å oppdatere meg faglig, sier Kristin Sander.

– Jeg jobbet i et konsulentselskap med oppdrag for Aker Solutions innen olje og gass, og mistet jobben i juni på grunn av færre oppdrag, sier Anne Eidissen.

God mulighet til å studere

For Sander, som har utdanning fra økonomi og informatikk, var kurset en mulighet til å oppdatere og få formalisert noe hun allerede hadde jobbet med, mens for Eidissen var det litt mer tilfeldig at det ble akkurat Tjenestedesign. Men videreutdanning hadde sivilingeniøren lenge drømt om å kunne ta.

– Jeg har tre barn under 12 år, og derfor har det vært vanskelig å kombinere det med videreutdanning. Når jeg først skulle miste jobben ville jeg snu det til noe positivt. Av de kursene som ble tilbudt var tjenestedesign det mest relevante, sier Eidissen.

–Når jeg først skulle miste jobben ville jeg snu det til noe positivt

Avgjørende at kurset er gratis

Kurset har tre digitale samlinger, og på det tidspunktet dette intervjuet ble gjort var de midt inne i kurset.

Det at videreutdanningskurset i utgangspunktet var lagt opp for folk i arbeid og for at de jobber med en oppgave med utgangspunkt i egen arbeidsplass, gjorde det utfordrende å finne et egnet tema for mange av deltakerne. Sander og Eidissen har løst det ved å se på videreutdanning ved NTNU, og først og fremst sitt eget kurs, i oppgaven. De har intervjuet både representanter fra NTNU og andre kursdeltakere.

– Hva synes deltakerne om at de fikk muligheten til å ta kurset?
– De synes det er utrolig positivt å få muligheten å kunne bruke tiden de er arbeidsledige til å lære seg noe nytt. Det at kurset er gratis har vært avgjørende.

– De synes det er utrolig positivt å få muligheten å kunne bruke tiden de er arbeidsledige til å lære seg noe nytt

Burde vært mer lagt opp til gruppearbeid

Eidissen og Sander har valgt å jobbe med oppgaven i gruppe, mens de andre på kurset jobber hver for seg. Det var litt tilfeldig at det ble en gruppe, de oppdaget på første samling at de ønsket å skrive om samme tema. Gjennom å intervjue medstudenter til egen oppgave har de fått bekreftet hvor inspirerende og lærerikt det er å utveksle erfaringer.

– Tjenestedesign er et fag som egner seg svært godt til samarbeid. Det kunne vært lagt opp til at det var enklere å jobbe i grupper. Vi ser også at kontakt mellom samlingene har stor verdi, det er mye erfaring blant studentene som det er interessant å dele. Gjennom digitale kurs ligger det et stort potensial i å utnytte dette. Dette ser vi mer på i oppgaven vår.

– Vi ser også at kontakt mellom samlingene har stor verdi, det er mye erfaring blant studentene som det er interessant å dele

– Hva er hovedforskjellene mellom digitale og fysiske samlinger?
– På de fysiske kursene gjør gruppearbeid og all småpraten innimellom at en blir bedre kjent, og mange savner det. Flere av de vi intervjuet så også noen fordeler med det digitale; som at det går raskere når en skal veksle mellom én aktivitet til en annen. De likte også chatfunksjonen som gjør at en kan stille spørsmål underveis i en forelesning, sier Sander, som tidligere har vært med på fysiske samlinger når hun har tatt videreutdanning.

Sander har tidligere vært med på fysiske samlinger når hun har tatt videreutdanning, og valgte å jobbe med oppgaven i gruppe i stedet for alene. Foto: Brian C. Olguin

For mye informasjon og problemer med digitale verktøy

En tilbakemelding er at summen av digitale verktøy har vært for høy, og at det blir for mye å sette seg inn i. Videre mener Sander og Eidissen at informasjonen de har fått som videreutdanningsstudenter godt kunne vært mer filtrert. De har inntrykk av at de har mottatt samme informasjon som fulltidsstudentene, og trengte f.eks. ikke en SMS om smitteverntiltak på campus i Trondheim før de startet.

– Erfaringen er at NTNU er svært proffe på videreutdanning, ikke minst på å lage fysiske samlinger. Men hele denne ordningen kom brått på, det er mye som er litt ekstraordinært for tiden på grunn av korona. Vi har ingen problemer med å skjønne at ikke alt ble like godt tilrettelagt på kort tid.

Tjenestedesign er et etterspurt kurs

Fagansvarlig og førsteamanuensis i design, Brita Fladvad Nielsen, er enig med Sander og Eidissen i at det ble for mange digitale verktøy å forholde seg til. Hun kunne godt tenkt seg mer støtte og opplæring fra sentralt hold.

– Men det er uansett utrolig givende og gøy å jobbe med folk som har arbeidserfaring, og bidrar med egne erfaringer og kompetanse, sier Fladvad Nielsen.

For å illustrere hva tjenestedesign går ut på, viser Fladvad Nielsen litt av oppgaven til Eidissen og Sander på skjermen. Basert på intervjuene har de konstruert eksempler på typiske kursdeltakere, som for eksempel Helene. Den viser studentens reise gjennom kurserfaringene som en kurve som beveger seg oppover ved positive opplevelser, nedover ved negative. Vi ser at kurven er langt nede helt i begynnelsen, det største smertepunktet gjaldt informasjonen i begynnelsen.

– Her ser vi tydelig at det trengs et bedre samarbeid mellom oss som institutt og NTNU Seksjon for etter- og videreutdanning om hvilken informasjon som bør gå ut, sier Nielsen.

Vil tilby erfaringsbasert master

Hva er annerledes ved å tilby et kurs til de som er i arbeid, mot de som ikke er det?
-Det kurset vi hadde i vår var et pilotprosjekt, med fysiske samlinger, der de som var med var valgt ut av bedriften. Det er en stor overgang med tanke på å undervise arbeidsledig og permitterte. Alt skulle digitaliseres på grunn av koronaen, vi hadde for dårlig tid til å tilpasse det helt til en annen målgruppe.

Tjenestedesign ble første gang ble tilbudt som et pilotprosjekt i vår. Etter det har de fått forespørsel om å lage flere kurs innen samme tema, og nå arbeides det med en kursserie som kan inngå i Masterprogram i teknologiledelse og digital omstilling.

– Jeg skulle ønske det var en finansieringsordning der bedrifter kunne gi videreutdanning i stedet for å permittere, det bør være et poeng med kompetansereformen

Ønske: Større muligheter til videreutdanning

Til slutt har Nilsen et lite ønske. Målet med kompetansereformen «Lære hele livet» er at ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse. Men de erfaringene hun har fra etterutdanning er at bedriftene velger ut de folkene som allerede har en høy posisjon til å få mer kompetanse, mens de ikke bruker penger på de som står i fare for å falle ut.

– Jeg skulle ønske det var en finansieringsordning der bedrifter kunne gi videreutdanning i stedet for å permittere, det bør være et poeng med kompetansereformen, sier Nilsen.