Lad opp kunnskapen om batteri

To forskere som ser på et batteri, med hansker og bak glass

Professor Odne Burheim og Stipendiat Silje Nornes Bryntesen jobber ved batterilaboratoriet ved NTNU. Foto: Thor Nielsen/NTNU

Batteriteknologi er en viktig faktor for å få til en vellykket omstilling til fornybar energi. Skal Norge få fart på batteriproduksjon, trenger vi 1000 nye ingeniører som «kan batteri» – hvert eneste år – fram mot 2030. Derfor tilbyr NTNU et innføringskurs i batteriteknologi for ingeniører.

Tekst: Per-Steinar Moen

– Å drive med batterier har mange fellestrekk med andre ting i energisektoren som vi er flinke på i Norge. Men det er vanskelig å få tak i folk som har kompetanse spesifikt på batterier på mastergradsnivå, sier professor Odne Burheim ved Institutt for energi- og prosessteknikk.
Han er fagansvarlig for kurset «Batteriteknikk 1 – Li-ionebatterier».

 

Flere gigabatterifabrikker i Norge

Etterspørselen etter batterier har hatt en eksponentiell vekst med en fordobling hvert tredje år.

– For å holde tritt med behovet, må det bygges mange nye batterifabrikker verden over, og det satses hardt også her i landet.

Næringsminister Jan Christian Vestre har sagt at han arbeider for etableringen av flere gigabatterifabrikker i Norge. «Spiller vi kortene riktig kan Norge bli en stor aktør internasjonalt innen batteriproduksjon», skrev han i en pressemelding fra regjeringen.

Utbygging av vesentlige batterifabrikker har allerede skjedd i Norge på demonstrasjonsskala, som hos Freyr og Beyonder. Morrow skal etter planene ha i gang den første Giga-skala batterifabrikken i andre kvartal i år, og Elinor kommer litt etter det igjen. Og dette handle kun om produksjon av battericeller – bruk og systemproduksjon, som Corvus, Siemens, Nordic Batteries og andre holder på med, er godt etablert og vokser stadig.

Den nye oljen

Det går ikke lang tid mellom overskrifter som hevder at batteriproduksjon er «den nye oljen». Professoren har i likhet med landets politikere stor tro på at Norge kan bli en viktig leverandør av batterier de nærmeste tiårene.

Portrett foto av Odne Burheim i hvit arbeidsfrakk

Med tre nye batterifabrikker i Norge blir det er skrikende behov for ingeniører som kan noe om batteriproduksjon sier professor Odne Burheim ved NTNU. Foto: Thor Nielsen/NTNU.

– Én slik fabrikk vil omsette for 30 milliarder kroner i året. Europa har behov for 120–130 slike fabrikker i årene fra 2030–2035, og hvis norske aktører når sine mål om å dekke 10 prosent av dette, vil dette utgjøre mellom 300–400 milliarder kroner i året. I 2020 eksportere Norge olje og gass for 330 milliarder kroner, så batteriproduksjon vil absolutt være en viktig verdikjede, selv om kostnadsmarginene er av et helt annet nivå enn i olje- og gassindustrien, sier Odne Burheim.

 

Stort behov for ingeniører med batterikunnskap

Det er beregnet at hver av disse fabrikkene trenger mellom 500–800 ingeniører på bachelor- eller mastergradsnivå.

– Det betyr at det er behov for 1500–2000 ingeniørjobber i denne bransjen i løpet av to-tre år, og det vil bare fortsette i framtiden.

Det tar tid å utdanne nye ingeniører, derfor handler det også om å bidra til at ingeniørene i samfunnet vårt kan omstille seg mot et segment det kommer til å være veldig mange jobber i, sier Odne Burheim.

Å lage batterier er en tverrfaglig prosess som omfatter ingeniørretninger som maskin, kjemi, elektro og automatisering. Det er ikke nødvendigvis vanskelig å skaffe ingeniører innen disse fagretningene til batterifabrikkene, men utfordringen er at de ikke har gode nok kunnskap om batteri.

– Det er disse ingeniørene vi ønsker å videreutdanne, sier han.

Grunnleggende batterikunnskap

Kurset er laget for ingeniører med bachelor- eller mastergrad, gjerne med bakgrunn innen elektro-, maskin- eller prosessfag.

– Formålet med kurset er å gi ingeniører kompetanse til å kunne jobbe med batteriteknologi ved å dra nytte av bakgrunnen fra andre ingeniørdisipliner.

Kurset er også godt egnet for ingeniører som ønsker å bytte fagfelt fra fossil industri til fornybarindustri.

Professor Odne Burheim tror også kurset kan være av interesse for ansatte innen offentlig forvaltning.

– Hvis man trenger en på kontoret som har mulighet til å vurdere teknisk hold hos ulike tilbydere i en anbudsprosess, kan introduksjonskurset passe veldig bra, sier han.

I tillegg vil også lærere på fagskoler ha godt nytte av kurset, spesielt de som ønsker å bygge opp fagskoleutdanning. Læringsmateriell med øvinger følger med kurset, og kan brukes i oppbygging av egne kurs.

i

FAKTA

Kurset Batteriteknikk 1 – Li-ionebatterier tar for seg blant annet batteriets oppbygning, ulike typer kjemier, energitap, dimensjonering og testprotokoller. Undervisningen blir gitt på nett og på fysisk samling, totalt fem dager.

Dette kurset er en introduksjon til en serie med videreutdanningskurs om batteriteknologi som alle gir 2,5 studiepoeng.

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

Å lære er nøkkelen til et godt og interessant liv

Å lære er nøkkelen til et godt og interessant liv

Reformer og omstilling er blitt den nye normalen i arbeidslivet. Ingvill Elvestad Meltvedt kjenner seg klokere på hva som skjer i dagens samfunn, og hva som skal til for at omstilling skal fungere, etter å ha tatt videreutdanning ved NTNU.

Å være middels god kan være gull

Å være middels god kan være gull

Hva skal til for å få et team til å jobbe godt sammen? Mange ledere er for opptatt av styring og kontroll, mens det er dynamikken mellom mennesker som er viktig, sier professor Endre Sjøvold, som underviser i Operativ ledelse.

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU.
Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.