Tekst: Per-Steinar Moen

– Å drive med batterier har mange fellestrekk med andre ting i energisektoren som vi er flinke på i Norge. Men det er vanskelig å få tak i folk som har kompetanse spesifikt på batterier på mastergradsnivå, sier professor Odne Burheim ved Institutt for energi- og prosessteknikk.
Han er fagansvarlig for kurset «Batteriteknikk 1 – Li-ionebatterier».

Flere gigabatterifabrikker i Norge

Etterspørselen etter batterier har hatt en eksponentiell vekst med en fordobling hvert tredje år.

– For å holde tritt med behovet, må det bygges mange nye batterifabrikker verden over, og det satses hardt også her i landet.

I februar uttalte næringsminister Jan Christian Vestre at han arbeidet for etableringen av gigabatterifabrikker i Norge. «Spiller vi kortene riktig kan Norge bli en stor aktør internasjonalt innen batteriproduksjon», skrev han i regjeringens pressemelding.

Og allerede nå er det utbygging av tre store gigabatterifabrikker i Norge i samme skala som Teslas Nevada Gigafactory, som ble åpnet i 2016. I Stavanger har selskapet Beyonder allerede flere produksjonslinjer i gang, og har som mål å produsere titalls tusen battericeller hver dag i 2024. I tillegg ferdigstiller Freyr en første av tre fabrikkanlegg i Mo i Rana i disse dager og i september la statsminister Jonas Gahr Støre grunnsteinen for Morrows fabrikk i Arendal.

Den nye oljen

Det går ikke lang tid mellom overskrifter som hevder at batteriproduksjon er «den nye oljen». Professoren har i likhet med landets politikere stor tro på at Norge kan bli en viktig leverandør av batterier de nærmeste tiårene.

Med tre nye batterifabrikker i Norge blir det er skrikende behov for ingeniører som kan noe om batteriproduksjon sier professor Odne Burheim ved NTNU. Foto: Thor Nielsen/NTNU.

– Én slik fabrikk vil omsette for 30 milliarder kroner i året. Europa har behov for 120–130 slike fabrikker i årene fra 2030–2035, og hvis norske aktører når sine mål om å dekke 10 prosent av dette, vil dette utgjøre mellom 300–400 milliarder kroner i året. I 2020 eksportere Norge olje og gass for 330 milliarder kroner, så batteriproduksjon vil absolutt være en viktig verdikjede, selv om kostnadsmarginene er av et helt annet nivå enn i olje- og gassindustrien, sier Odne Burheim.

Stort behov for ingeniører med batterikunnskap

Det er beregnet at hver av disse fabrikkene trenger mellom 500–800 ingeniører på bachelor- eller mastergradsnivå.

– Det betyr at det er behov for 1500–2000 ingeniørjobber i denne bransjen i løpet av to-tre år, og det vil bare fortsette i framtiden.

Det tar tid å utdanne nye ingeniører, derfor handler det også om å bidra til at ingeniørene i samfunnet vårt kan omstille seg mot et segment det kommer til å være veldig mange jobber i, sier Odne Burheim.

Å lage batterier er en tverrfaglig prosess som omfatter ingeniørretninger som maskin, kjemi, elektro og automatisering. Det er ikke nødvendigvis vanskelig å skaffe ingeniører innen disse fagretningene til batterifabrikkene, men utfordringen er at de ikke har gode nok kunnskap om batteri.

– Det er disse ingeniørene vi ønsker å videreutdanne, sier han.

Grunnleggende batterikunnskap

Kurset er laget for ingeniører med bachelor- eller mastergrad, gjerne med bakgrunn innen elektro-, maskin- eller prosessfag.

– Formålet med kurset er å gi ingeniører kompetanse til å kunne jobbe med batteriteknologi ved å dra nytte av bakgrunnen fra andre ingeniørdisipliner.

Kurset er også godt egnet for ingeniører som ønsker å bytte fagfelt fra fossil industri til fornybarindustri.

Professor Odne Burheim tror også kurset kan være av interesse for ansatte innen offentlig forvaltning.

– Hvis man trenger en på kontoret som har mulighet til å vurdere teknisk hold hos ulike tilbydere i en anbudsprosess, kan introduksjonskurset passe veldig bra, sier han.

I tillegg vil også lærere på fagskoler ha godt nytte av kurset, spesielt de som ønsker å bygge opp fagskoleutdanning. Læringsmateriell med øvinger følger med kurset, og kan brukes i oppbygging av egne kurs.