Tekst: Anne Wennberg

Tone Gunnersen, rektor v/Hvaler ungdomsskole. Foto: Thomas Haugersveen

​De er begge svært opptatt av å være bevisste brukere av teknologien i skolen, og vil bli bedre til å lede prosessene som er helt nødvendige når skolen i raskt tempo blir mer digitalisert.

– Jeg brenner for digitalisering i skolen og er svært opptatt av god utnyttelse av IKT for å øke læringsutbyttet til elevene. De må forberedes på framtiden, sier Gunnersen, og legger til at de også lærer mye om egne styrker og svakheter.

Hun er rektor ved Hvaler ungdomsskole, men da vi møttes var hun konstituert oppvekstsjef i kommunen. Hun har relativt få digitale utfordringer med eget personale:

– De er interesserte og lærevillige, men det digitale tar en stadig større plass i skolen, og det er alltid utfordrende å få med alle. Det er mange hensyn å ta, både til elever og ansatte.

Spennende endringsledelse

Endringsledelse er en viktig del av studiet. Studentene får presentert en del implementeringsteorier og lærer å måle hvor moden organisasjonen er for digitale endringer. Gunnersen setter stor pris på å få et godt teoretisk grunnlag, et handlingsrom basert på forskning.

– Endringsledelse er veldig spennende. Her får vi god støtte til å lede endringsprosessen, mener hun. Mellom samlingene må det jobbes, både med oppgaver knyttet til arbeidshverdagen, og med møter på det digitale verktøyet de samarbeider i. Gunnersen har stort utbytte av dette:

– Vi lærer mye av det, og forbereder oss grundig fram mot den avsluttende eksamensteksten. Hun får også mye ut av erfaringsutveksling med de andre i gruppa:

– Det er mange flinke folk her. Refleksjonene, å høre hvordan de andre jobber, det er faktisk like verdifullt som selve kurset. Fellesskapet gir mye.

– Det er mange flinke folk her. Refleksjonene, å høre hvordan de andre jobber, det er faktisk like verdifullt som selve kurset. Fellesskapet gir mye.

Leder – ikke ekspert

Tor A. Isene er rektor ved Smeheia barneskole. Foto: Thomas Haugersveen

Isene er rektor ved Smeheia barneskole i Sandnes. Han føler at han har god kontroll som leder, men ønsker å ha hånden på rattet også når det gjelder den digitale utviklingen og ikke bare heie på entusiastene blant lærerne.

– Jeg vil kunne lede prosessene, men jeg trenger ikke å være den største eksperten. Vi har jo en hektisk hverdag i skolen, ikke minst må vi jobbe for å ta vare på et bra læringsmiljø. Jeg er overbevist om at vi må ha et godt miljø før elevene kan lære. Han er glad for å bli mer bevisst på digitaliseringens muligheter. Det skal påvirke elevenes læring positivt, ikke brukes i enhver sammenheng.

– Jeg vil lære mer om digital dømmekraft, få et mer nyansert syn. Han setter stor pris på å få lov til å lære mer, og utnytte mulighetene:

– Jeg har lært å dyrke distribuert ledelse, og bruker ressurspersoner rundt meg i større grad. Jeg skal vite hva som skjer, men ikke styre detaljene. Vi har en stund drevet med noe vi kaller «digi-kvarten» på skolen min. Det er et kvarter der personalet deler digitale erfaringer.

Flyt i utviklingen

Carl. F. Dons er dosent i utdanningsledelse og har i tillegg til undervisning på dette emnet ansvar for NTNUs rektorutdanning. Hans forskning er rettet mot digitalisering og ledelse. Dons mener ledere må forstå digitaliseringens muligheter for læring, ikke nødvendigvis beherske alt det tekniske innen digitalisering.

Dosent Carl F. Dons underviser på Digitalisering og ledelse i skolen. Foto: Thomas Haugersveen

– Ledere må kunne såpass at de kan lede den som skal utføre det digitale utviklingsarbeidet

– De må kunne såpass at de kan lede den som skal utføre utviklingsarbeidet. Dette handler om å få flyt i utvikling og samarbeid mellom ledelse og personalet, sier han. Dons forteller at gruppene blir veldig bevisst sammensatt. Ulikheter i alder, kjønn og erfaring gjør dem effektive.