Tekst: Lisbet Jære, frilansjournalist

Gruppen med mennesker som sitter og ligger på yogamatter ser ikke at vi sniker oss inn, de har øynene lukket. De sitter helt stille, ansiktsuttrykkene er avslappet, fredsomme. Slik ser det altså ut når NTNUs instruktørkurs i Mindfulness-basert stressreduksjon har sin andre samling der temaet er kroppsbevissthet og yoga.

Når fotografen går rundt og fotograferer blir studentene bedt om å bruke denne forstyrrelsen til å bli mer bevisste på seg selv. Foto: Fartein Rudjord

«Klikk-klikk, klikk-klikk», fotografen begynner å ta bilder for å dokumentere det som trolig er NTNUs mest alternative kurstilbud.
– Dere hører lyden av fotografen som går rundt og tar bilder, se hvordan dette kan brukes til å bli mer bevisste på dere selv, sier Nils Altner, instruktøren i mindfulness som er kommet til Oslo fra Tyskland for å undervise.

Lyder inne- og utenfor

Barnestemmer fra en barnehage. Noen sirener. Vårens første fugler. Stillheten i rommet gjør at en spesielt legger merke til lydene utenfor. Fram til det sier «Pling-pling-pling» – Altner ringer med ei bjelle for å symbolisere at meditasjonen er over. Nå er det lunsj.

Rundt et bord på en kafé like ved forteller tre av kursdeltakerne, Merete Blumensaadt og Litz Akervold fra Bærum, og Mona Isberg fra Trondheim, hvorfor de tar instruktørkurset.

– I 2012 hadde jeg store problemer med stress, jeg gikk på et åtte ukers kurs i mindfulness hvor jeg begynte å meditere, og lærte hvordan en kan justere tanker og følelser ved å observere dem, forteller Merete. Kurset over åtte uker som hun referer til er kalt Mindfulness-basert stress reduksjon (MBSR), og er et fast opplegg for å lære mindfulness.

Merete er HR-rådgiver i Bærum kommune, og holder også selv kurs i mindfulness. En viktig motivasjonsfaktor til at hun tar utdanningen er at det er den eneste sertifiserte instruktørutdanningen i MBSR i Norge.

Les mer om introduksjonskurset i mindfulness

En måte å møte seg selv på

Gunvor Marie Dyrdal understreker at mindfulness må øves på.

MBSR-programmet ble utviklet av den amerikanske legen og professoren Jon Kabat-Zinn på 1970-tallet for å redusere stress. Det er dette kurset deltakerne lærer seg å bli instruktør i på studiet ved NTNU.

Førsteamanuensis i positiv psykologi og mindfulness ved NTNU Gjøvik, Gunvor Marie Dyrdal, er programansvarlig for utdanningen som nå revideres for å spesialtilpasses ulike behov og grupper.

– Mindfulness handler om selve erfaringene man gjør seg og tilstedeværelsen man har i det man gjør, og er ikke en teori eller en ”hodekunnskap” man kan lese seg til, sier Dyrdal.

Det må øves på og erfares akkurat som annen trening. Man blir ikke en god maratonløper av å lese bøker om maraton, på samme måte blir man ikke mer til stede i livet sitt ved å lese om mindfulness.

Anbefales for skoler

Litz underviser ved St Hallvard videregående skole i Lier. Der har de en nysatsing med psykologisk team og et prosjekt som kalles KRAFT, som går på livsmestring og selvledelse. Konsentrasjon, stressmestring og tankenes innvirkning er blant de temaene de jobber med, alt dette inngår også i mindfulness.

– Mindfulness er absolutt å anbefale for skoler som er opptatt av elevenes tilstedeværelse og selvledelse. Jeg tør påstå at dette kan være med på å hindre frafall i skolen, sier Litz, som mener mye stress og høyt press er trekk ved vår tid som gjør at hun tror mange har nytte av mindfulness.

Møter seg selv i meditasjon

Hun synes det er bekymringsfullt at noen elever sier de ikke takler stillhet fordi det da dukker opp negative tanker om en selv.

– Om en ikke kjenner til sine egne tanke- og følelsesmønstre blir det litt kaotisk, en blir som en seigmann som blir strukket hit og dit. Når en mediterer og er stille må en møte det som er der, en blir kjent med seg selv, sier Litz, som skal holde mindfulnesskurs for både elever og lærere som en del av instruktørutdanningen.

Merete Blumensaadt og Litz Akervold fra Bærum, og Mona Isberg fra Trondheim tar kurset i Mindfulness av ulike årsaker. Foto: Fartein Rudjord

Samtale ikke tilstrekkelig terapi

Mona er barnevernspedagog og jobber med barn og unge som har problemer med angst og depresjon. Hun er 50 prosent sykmeldt fordi hun har Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME). Hun forteller at Mindfulness har gjort at det er enklere for henne å leve med sykdommen, hun har blitt bevisst på å ta valg som senker stressnivået i hverdagen.

– Jeg ser at samtale er ikke et godt nok verktøy for ungdom med problemer. Vi trenger andre verktøy, sier Mona, som mener mindfulness kunne vært brukt i terapi med barn og ungdom. Men også kollegaene som jobber med de unge og deres problemer, sliter med stress og blir sykmeldte.

– Når vi selv skal lede et åtte ukers MBSR kurs skal jeg gjøre det med kollegaene på jobb, de gleder seg veldig.

Bevisst på tolkningsmønster

Programmet etter lunsj begynner ved at deltakerne stiller seg i en ring med lukkende øyne i en park like ved kurslokalet på Oslos vestkant.

– Vi skal bli bevisste på hva som er våre mønster for tolkning, hva vi legger merke til. Vi leker litt rundt, endrer fokus fra det som foregår inni oss, til det som skjer utenfor. Legger merke til hvordan vi opplever ting psykisk og fysisk, instruerer Altner studentene.

Instruktør Nils Altner ber studentene på mindfulness-kurset om å legge merke til både det som foregår inni dem og det som skjer utenfor. Foto: Fartein Rudjord

Sett utenifra kan de se litt merkelig ut når en gruppe mennesker står med lukkede øyne og ansiktene vendt utover i en park på Oslos bedre vestkant. Men sett innenifra hver og en av dem, så forsøker de både å få bedre kontakt med seg selv, og med måten de oppfatter omgivelsene.

Tilbake i kurslokalet spør Altner om hvordan det opplevdes å stå der.
– Det var som om trærne kom til meg. Når jeg er mer i min egen kropp så kjenner jeg også en sterkere tilknytning til naturen, sier en av studentene.

Voksne slutter å leke med hjertet

Mona forteller at hun opplevde det som litt ubehagelig å stå der, hun holdt på å miste balansen. Flere gir uttrykk for at de syntes det var litt pinlig, og lurte på om de ble observert.

– Når en er liten så leker en med hjertet. Når en blir voksen så slutter en å åpne hjertet for å ikke støte omgivelsene. Jeg følte meg nær naturen, men syntes samtidig det var litt vanskelig å stå der med øynene lukket, og var redd for å bli angrepet, sier en.

Altner forklarer at det var et overlevelsesinstinkt som vi er utrustet med fra tusener av år tilbake, som ble vekket der. Selv om ingenting farlig kan skje så vil instinktet vårt at vi skal være på vakt, «ready to fight». Trangen til å være i beredskap gjør at en ikke åpner seg.

Bevisste på livet

Studentene forteller at mindfulness har blitt en livsstil, det har ført til at de har bedre kontakt med seg selv og omgivelsene.

Mange sier også at det endrer deres forhold til kollegaer og venner, partner og familie til det bedre. Stress har ikke forsvunnet fra livet, men de har lært å takle det.

Mange sier også at det endrer deres forhold til kollegaer og venner, partner og familie til det bedre. Stress har ikke forsvunnet fra livet, men de har lært å takle det.

– Vi har en tendens til å kutte kontakt mellom hodet og kropp. På denne samlingen lærer vi om kroppsscanning, hvordan bringe hodet og kropp sammen. Vi kjenner på og aksepterer det som er i kroppen, uansett om det er godt eller ikke, sier Merete, og fortsetter:

– Bare kjenn etter hvordan det kjennes akkurat nå, å sitte på denne stolen, hvordan beina hviler på gulvet, hvor du har hendene, og hvordan pusten din går gjennom kroppen.

Les mer om Introduksjon til mindfulness – filosofisk og teoretisk bakgrunn, forskningsgrunnlag og praksis.