Tekst og foto: Håvard Egge

– Når vi møter nye mennesker er det lett å ta for gitt at vi skal kunne kommunisere med en gang, og at den andre skal forstå hva vi mener, men slik er det ofte ikke. Sosial, religiøs og etnisk bakgrunn, kjønn, legning og funksjonsevne preger oss. Derfor er det så viktig med mangfoldskompetanse, sier førsteamanuensis i mangfoldspedagogikk og pedagogisk rådgivning ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU Carla Ramirez. Hun er fagansvarlig for NTNUs videreutdanningstilbud Interkulturell pedagogikk.

– Alle som jobber med mennesker har behov for mangfoldskompetanse. Her fokuserer vi på å forstå oss selv og de som er ulike oss bedre, slik at vi kan bli flinkere til å se og anerkjenne dem for den de er, sier Ramirez.

Carla Ramirez er fagansvarlig for Interkulturell pedagogikkog mener skoleeiere bør prioritere mangfoldskompetanse fordi manglende kommunikasjon og gjensidig forståelse skaper mange problemer i skolen.

Gir større bevissthet

Norge er ikke en øy i verden. Vi blir i stadig større grad påvirket av globaliseringsprosesser, teknologi og informasjonsflyt på tvers av landegrenser. Det er med å skape mange og flere komplekse møter mellom mennesker – både når det gjelder kultur, måter å se verden på og å betrakte seg selv og andre i en nasjonal og internasjonal kontekst.

En viktig del av det å ha mangfoldskompetanse er en større bevissthet rundt hvilke privilegier man selv har og hva som gir privilegier i ulike kontekster.
– En mann fra middelklassen med høy utdanning kan ha sosiale privilegier man ikke selv merker, mens for eksempel de med funksjonsutfordringer og kvinner uten utdanning kan befinne seg på motsatt ende av skalaen, sier Ramirez.

– En viktig del av det å ha mangfoldskompetanse er en større bevissthet rundt hvilke privilegier man selv har

Lærer både med hodet og kroppen

Videreutdanningstilbudet Interkulturell pedagogikk starter hvert høstsemester og består av to emner på masternivå rettet mot skoleprofesjoner. Hvert emne utgjør 15 studiepoeng fordelt på to semester, høst og vår. Det første emnet legger mest vekt på teoretisk kunnskap om mangfoldskompetanse, og er en bevisstgjøring av studentene. Det andre har som mål å skape inkluderende praksiser og nye tiltak eller måter å få til inkluderende undervisning på.

– Den går ut på å gjøre deltakerne bevisst på at deres måte å se verden på ikke er objektiv, sann eller universell. Både følelser og kroppen er integrert i studiet. For å nå dem bruker vi en del anekdoter, livshistorier og case-øvelser. Det handler ikke bare om å skjønne, men om å føle det. Denne bevisstgjøringen er med på å utvikle empati, som hjelper oss å forstå andre, sier Ramirez.

– Det handler ikke bare om å skjønne, men om å føle det. Denne bevisstgjøringen er med på å utvikle empati, som hjelper oss å forstå andre.

Skoleeiere bør prioritere Interkulturell pedagogikk

Ramirez mener skoleeiere bør prioritere mangfoldskompetanse fordi manglende kommunikasjon og manglende anerkjennelse og gjensidig forståelse skaper mange problemer i skolen. Et eksempel på dette er at mange lærere i dag synes det er utfordrende å forstå elever fra andre kulturer.
– Og mange elever forstår ikke den norske skolen heller, sier hun.

Det er ikke bare ulik kulturbakgrunn som fører til at elever opplever skolen som utfordrende. Andre utfordringer kan være om de kommer flyttende fra bygd til by eller omvendt, eller hvis de er homofile, transseksuelle eller har funksjonsnedsettelser. Ramirez tror nøkkelen uansett utfordring ligger i å se elevene. Ikke sånn som de burde være, men sånn som de er.

– Jeg tror ikke man kan se andre før man forstår seg selv og egen posisjon. Det er mange genuint gode intensjoner, men hvis du vil forstå dem kun med egne briller blir det vanskelig, sier hun.

– Det er grunnleggende å få en slags kroppslig opplevelse av å bli forstått

Ramirez legger til at alle har et grunnleggende behov for å bli sett og anerkjent. Om du kommer til skolen og opplever at du ikke passer inn og at du må endre deg for å bli godtatt, samtidig som du kanskje får andre signaler hjemmefra, så kan det skape en dissonans i hodet ditt. Hun mener at det er grunnleggende å få en slags kroppslig opplevelse av å bli forstått. Det kan gjøre det lettere å håndtere at man står i en «spagat» mellom ulike måter å være på.

Åpenbart viktig

Rektor ved Rosenborg skole i Trondheim Mette Winsnes Råberg mener verdien i å ha lærere med mangfoldskompetanse i skolen er åpenbar.

– Når du har et mangfold blant elevene er det viktig å ha tilsvarende mangfold eller kompetanse hos lærerne, sier hun. Råberg forteller at de på Rosenborg skole både har mange flerspråklige og elever fra veldig demografisk ulike bydeler.

– Vi har ikke vært flinke nok til å rekruttere lærere med en annen bakgrunn enn tradisjonell norsk, og derfor er det ekstra viktig at det finnes måter å tilegne seg denne kompetansen.

Rådgiver Lise Kirknes (t.h.) mener at å lære om mangfold og ulike kulturer gir en større forståelse for hvordan elevene tenker. – Man tror ofte at man ikke har fordommer, men de fleste har nok det. Derfor trenger lærere mangfoldskompetanse. Kollegaene lærer Arnstein Svanholm (t.v.) og rektor Mette Winsnes Råberg (i midten) ved Rosenborg skole i Trondheim er enige.

Ble bevisst egne holdninger

Avdelingsleder og rådgiver ved Rosenborg skole Lise Kirknes har tidligere tatt videreutdanning i rådgivning ved NTNU, som inneholder en del mangfoldskompetanse.

– Der lærte jeg mye om meg selv, og ble bevisst egne holdninger. Samtidig fikk jeg bedre innsikt i hvordan andre tenker, og at det er like bra, sier hun.
Kirknes mener at å lære om mangfold og ulike kulturer gir en større forståelse for hvordan elevene tenker.

– Man tror ofte at man ikke har fordommer, men de fleste har nok det. Derfor trenger lærere mangfoldskompetanse.

Må møte elevene der de er

Arnstein Svanholm er lærer ved Rosenborg skole, og har blant annet jobbet mye i mottaksklasser ved skolen. Han ser stor nytte av mangfoldskompetanse i sin lærerhverdag.

– Når vi får elever fra helt andre land, så er det naturlig at det ikke er så lett for dem å sette seg inn i den kunnskapen vi tar for gitt her. På mottak skjønner man raskt at man må prøve å møte dem og anerkjenne hvem de er, sier Svanholm. Han er enig med Ramirez i at det er avgjørende å være bevisst seg selv for å kunne se andres situasjon.

– Jeg tror denne forståelsen har gjort det lettere for meg å se og anerkjenne de med annen bakgrunn enn meg. Det har også inspirert meg til å bruke kompetansen de har og se på den som en ressurs.