Ledelse må læres

Det vil alltid være utfordrende å være leder og det finnes ingen ”kvikkfiks” for å lykkes – men ledelse kan læres, sier Grete Wennes. Illustrasjonsfoto: Yay Images.
At ledelse er medfødt er en myte, mener prodekan for etter- og videreutdanning, Grete Wennes.
Tekst: Lisbet Jære, frilansjournalist
Dessverre gikk prodekan Grete Wennes bort 18. juli 2017. Intervjuet ble gjort to måneder før hun døde. Hennes viktige budskap lever videre, og vi vet at Grete ville ønsket at dette intervjuet ble stående.
Wennes er professor ved Fakultetet for økonomi, ett av åtte fakulteter ved NTNU, og ble fra i år NTNU sin første prodekan for etter- og videreutdanning.
Første prodekan etter- og videreutdanning
En dekan er en leder for et fakultet, og prodekanen er dekanens stedfortreder, samtidig som man har ansvar for et spesialfelt. For Wennes sin del, er feltet etter- og videreutdanning.
– Det at vårt fakultet er det eneste som har en prodekan for videreutdanning, sier vel noe om hvor høyt vi prioriterer det. Vårt fakultet jobber med fagfelt som samfunnsøkonomi, finans, teknologi, markedsføring, økonomistyring- og ledelse, blant annet. Vi ser at det er et stort og udekket behov for kompetanse innen disse områdene og ikke minst ledelse, sier Wennes.
Godt og dårlig nytt om ledelse
Wennes vil gjerne slå i hjel noen myter om ledelse. Først kommer tre viktige sannheter: Det første er at ledelse må læres. Så er det at ledelse må forbedres, øves og praktiseres fordi ledelse blir aldri perfekt eller bra nok. Den siste er at ledelse handler om å være i en kontinuerlig utviklingsprosess for å bli en stadig bedre leder i samspill med andre.
To gode nyheter er at ledelse faktisk kan læres, og at det ikke er en medfødt egenskap.
Det vil alltid være utfordrende å være leder og det finnes ingen ”kvikkfiks” for å lykkes. Det er alltid nok oppgaver og utfordringer som venter og da kan det være til hjelp å vite at det er mange som er i samme båt.
– At ledelse må læres har fått mer gehør de siste årene. Den utdanningen som var for 20 år siden hadde ikke mye fokus på ledelse og organisasjonsstyring. Derfor er videreutdanning på dette området spesielt viktig, sier Wennes.
Ingen bestemt definisjon
Det finnes ingen bestemt definisjon på hva ledelse er. Ledelsesteorier «låner» fra mange ulike fagfelt, som økonomi, psykologi, sosiologi, filosofi og statsvitenskap. Alle disse fagfeltene setter lys på ulike sider ved ledelse gjennom sine forskjellige perspektiver. Wennes sier det kan være en utfordring at det ikke finnes ett dominerende fagfelt.
– Det er likevel noen sentrale kjennetegn som går igjen i de fleste definisjonene, nemlig at ledelse dreier seg om en prosess der en organisert gruppe blir påvirket i retning av å nå sine mål. Om det altså ikke er mål, krav eller retning med i bildet utøves ikke ledelse. Det er det heller ikke dersom målene er der, men gruppen eller organisasjonen ikke jobber mot å nå dem.
Frustrerte mellomledere
Hun viser til et eksempel om mellomledere som illustrerer hvor komplekst og viktig ledelse er. Dagens Næringsliv skrev nylig om at mange av de 380.000 mellomlederne i Norge føler seg verdiløse, overarbeidet og ulykkelige. Funnene er basert på forskning fra professor Cathrine Filstad fra BI.
– I undersøkelsen rapporterte mellomledere om stor frustrasjon, og det er ikke rart fordi de opplever mye krysspress. En sentral forklaring er at toppledelsen ikke har klare mål og tydelige krav, og ikke involverer mellomlederne i målsetting og målformulering. En annen forklaring er at de er kastet inn i lederrollen uten å ha nok kompetanse på ledelse, sier Wennes.
Mange misvisninger om hva ledelse er
Sterke antakelser og forenklede forestillinger om ledere og ledelse står i veien for bruk av forskningsbasert kunnskap. Det finnes for eksempel mange selvhjelpsbøker om ledelse der ute, der en kan få inntrykk av at det kun handler om personlige egenskaper. Men det er mye mer komplekst enn som så.
Ledelse har for eksempel lite med sjefsskap å gjøre.
– Det er ikke uvanlig å bli tilbudt en lederstilling basert på personlige trekk som sosialt kompetent, ekstrovert, glad i oppmerksomhet og god til å kommunisere. Disse personlige trekkene trenger imidlertid ikke å være uttrykk for gode lederegenskaper.
– Jeg blir aldri imponert over ledere som skryter av at de aldri har lest en ledelsesbok. Hvorfor skal man ikke skaffe seg kunnskap om det faget man selv praktiserer? Vel og merke kunnskap som er basert på forskning, mange års utprøving og testing.
Bruke forskning i praksis
Hun mener vi har en stor jobb å gjøre med å oversette forskningsbasert kunnskap til praksisnær kunnskap, slik at det vi vet fra forskningen blir anvendbart for dagens ledere.
– Det er en utfordring for oss fagfolk, når vi skal kombinere forskning med ledernes egen erfaring. Når vi får til dette på en god måte, fungerer lederutdanningen på sitt aller beste, sier Wennes.
Se all videreutdanning på NTNU VIDERE innen Økonomi, organisasjon og ledelse.

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.
Andre artikler om videreutdanning
Henvisning til spesialisthelsetjenesten – Når, hvor og hvorfor?
Kiropraktor Anne Marie Selboskar Selven trenger ikke lenger bruke kveldene til å skrive henvisninger. Etter å ha tatt et dybdekurs i spesialisthelsetjenesten kjenner hun seg også tryggere på at hun kan gi pasientene den støtten de trenger.
Berekraft og omstilling kan læras
Kinodirektør Arild Kalkvik meiner grøn omstilling både kan vera artig og lønnsamt. Bærekraft, omstilling og inkluder er ei ny spesialisering innan masterprogrammet Organisasjon og leiing. Her kan du lære kva som må til for at samfunnet skal omstillast.
Hvordan få til bærekraftig omstilling i praksis
Bærekraftig omstilling er ikke noe bare en enkelt avdeling på en arbeidsplass kan jobbe med, det må inn i alle ledd, mener Kristine Nørgaard. Hun skriver masteroppgave om bærekraft og innovasjon i Oslobygg.
Videreutdanning ga uante muligheter for både Kristian og arbeidsgiver
Mange yrkesaktive opplever at behovet for å lære nye ferdigheter øker i takt med endringene i arbeidsmarkedet. Kristian Leversen hadde jobbet i olje- og gassindustrien i flere år, og innså dette behovet samtidig som arbeidsgiveren lyste ut en ny stilling. Videreutdanningsemnet CO2-fangst og hydrogen som energi ga ham mer basiskunnskap og ble også svært verdifullt i hans nye stilling innenfor alternative energikilder og bærekraftige løsninger.