27. sep, 2019 | Bloggpost, Teknologi og samfunn

Livslang læring i framtidas teknologistudier

Som som leder for prosjektet Fremtidens teknologistudier er Geir Øien opptatt av at videreutdanning bør være en naturlig del av arbeidslivet. Foto: Anne-Line Bakken

Den teknologiske utviklingen endrer verden og livene våre stadig raskere. Dette fører også til behov for å endre teknologiutdanningene.

Tekst: Lisbet Jære, frilansjournalist

N TNUs teknologistudier settes nå under lupen for å undersøke hvordan de best mulig kan svare på samfunnsutfordringene og være a jour med den teknologiske utviklingen. Det gjelder også etter- og videreutdanningstilbudet.

Prosjektleder Geir Øien. Foto: Anne-Line Bakken

Sist gang det skjedde en så omfattende utredning av studietilbudet ved NTNU var i 1993.
– Svært mye har skjedd siden da. NTH har for eksempel blitt til NTNU. Det har skjedd en omfattende samfunnsutvikling, teknologiutviklingen går raskere, og en ser andre forventninger til universitetene, sier prosjektleder Geir Øien.

Fra august fratrådte Øien sin stilling som dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, og gikk inn i ny stilling som leder for prosjektet Fremtidens teknologistudier.

Målet for det toårige prosjektet er å legge til rette for at NTNUs studieportefølje i teknologi er samstemt med teknologiutviklingen, samfunnsutfordringene og nærings- og arbeidslivets behov. Livslang læring er en viktig del av prosjektet. For de som tok sin utdanning for en tid tilbake betyr den raske teknologiutviklingen et voksende kompetansegap, noe som igjen medfører stort behov for videreutdanning.

Geir Øien skal fortelle om prosjektet på IACEE 2020 i Trondheim – en internasjonal konferanse om etter- og videreutdanning innen ingeniør- og teknologifag.

– For de som tok sin utdanning for en tid tilbake betyr den raske teknologiutviklingen et voksende kompetansegap

Kontinuerlig påfyll og «micro degrees»

Når verden, og ikke minst teknologien er i så rask endring, så må også de som allerede er i arbeid få mulighet til å bygge på og videreutvikle sin kunnskap. Forventningene til og behovet for livslang læring er økende. Kontinuerlig påfyll gjennom karrieren mener Øien er et stikkord.

Prosjektleder for framtidens teknologistudier, Geir Øien, er opptatt av at videreutdanningstilbudet må svare på behovene i arbeidslivet. Foto: Anne-Line Bakken

– Vi må se på nye leveringsplattformer, og måter å formidle etter- og videreutdanningstilbudet på, som er dynamiske og hensiktsmessige for behovet i arbeidslivet. En kan for eksempel se for seg noen typer «micro degrees» med mer fleksible strukturer og finere inndeling enn i dag, slik at det er mulig å fylle på underveis mens en er i jobb.

– Vi må se på nye leveringsplattformer, og måter å formidle etter- og videreutdanningstilbudet på, som er dynamiske og hensiktsmessige for behovet i arbeidslivet. 

– Videreutdanning naturlig del av arbeidslivet

– Etter- og videreutdanning bør integreres som en naturlig del av arbeidslivet og i universitetets utdanningsportefølje. Kanskje kan en se for seg at i stedet for å ta all utdanningen under ett, kan noen spesialiseringer og fag utsettes til en har vært i arbeid en stund, sier Øien, som legger til at han skjønner en slik tankegang av noen kan oppfattes som kontroversiell.

Hva som eventuelt kan tas ut og utsettes fra et tradisjonelt utdanningsløp, bør selvfølgelig gjennomgås nøye. Prosjektet skal ikke trekke konklusjoner før en grundig utredning er gjort.

Universitetene må også gis gode rammebetingelser og insentiver for å kunne tilby et bedre videreutdanningstilbud, sier Øien. Det bør antakelig tenkes nytt rundt hvordan en integrerer grunnutdanning, som tilbys etter gratisprinsippet, med etter- og videreutdanning, som det kan tas betalt for.

Kritisk tenkning og etikk stadig viktigere

Ferdigheter som kritisk tenkning, samfunns- og kulturforståelse, etisk bevissthet og det å være en god lagspiller, blir stadig viktigere, og Øien tror dette må reflekteres enda tydeligere i NTNUs fremtidige utdanninger. Det bør også kreativitet og innovasjonsevne.

Ferdigheter som kritisk tenkning, samfunns- og kulturforståelse, etisk bevissthet og det å være en god lagspiller, blir stadig viktigere

– Hva tror du vil kjennetegne framtidas teknologer?
– De jobber allerede i langt flere sektorer enn de gjorde for et par tiår siden, som for eksempel finans og media. I framtida er det godt mulig de vil gå inn i enda flere roller, og det er viktig å ha det med i bildet når en utformer studieprogrammene, sier Øien, og legger til:
– En del kunnskap går nok også raskere ut på dato enn den gjorde for 30 år siden.

Relevans, bærekraft og kvalitet

Øien forklarer hvorfor relevans, bærekraft og kvalitet, er overskriften for hva prosjektet ønsker å oppnå. Relevans viser til at studiene skal svare på behov i samfunnet og arbeidslivet, og at de er fremoverrettet. For eksempel etterlyser mange i dag mer tverrfaglighet og økt fleksibilitet.

Bærekraft handler i hovedsak om å lage studieprogrammer som utdanner studenter med kompetanse til å bidra til det grønne skiftet, og til å oppfylle FNs bærekraftsmål, i tråd med NTNUs hovedstrategi. Men det dreier seg også om at studieprogrammene skal være faglig og økonomisk bærekraftige. Kvalitet går både på faglig akademisk kvalitet, og opplevd kvalitet hos studenter og arbeidsgivere.

i

Teknologistudier i utvikling

Prosjektet Fremtidens teknologistudier er en omfattende utredning av teknologiutdanningen ved NTNU. Prosjektet skal komme med anbefalinger til hvordan studiene innen teknologi, realfag, arktitektur- , design- og plaleggingsfag skal se ut i framtida.

Prosjektet hadde oppstart i august 2019. Implementering av ny studieportefølje vil starte studieåret 2023/24.

i

Nytt masterprogram i teknologiledelse og digital omstilling

Dette blir en fleksibelt program som retter seg mot folk i arbeid og som kan kombineres med jobb.
– Master i organisasjon og ledelse har jo eksistert en stund, og dette er et supplerende tilbud som vektlegger teknologiske
emner og tema, sier professor Bjørn Andersen, som skal lede studieprogramrådet i det nye programmet.

Fire fakulteter går sammen: ingeniørvitenskap, informasjonsteknologi og elektroteknikk, naturvitenskap og økonomi.
– Ryggraden i dette løftet er allerede skapt, og to masterløp er spikret: Digital økonomi og Teknologibasert omstilling.
Flere vil komme til etter hvert. De første kursene som inngår i programmet har oppstart høsten 2020, forteller Andersen.

Samfunnsoppdrag 
Dette er et helt nødvendig løft for å sikre riktig kompetanse i årene som kommer.
– Det er en del av NTNUs samfunnsoppdrag å tilby riktig kompetanse. Utviklingen går fort med det grønne skiftet og digitalisering, og mange trenger oppdatert kunnskap.
Det innebærer også at teknologene må skoleres innen etikk og bærekraft.
– Disse fagene vil være en del av basisundervisningen alle får. Det er viktig, for mye av dagens teknologiske kunnskap kan misbrukes, og potensielt ødelegge mye. Studieløpet vil være bygd opp av basiskurs, en spesialisering (til sammen åtte kurs) og en masteroppgave, til sammen 90 studiepoeng. Det blir også mulig å ta enkeltkurs.

i

IACEE 2020

NTNU står som arrangør for IACEE 2020 – en internasjonal konferanse med tema «The future of work and learning – Innovation, Sustainability and Inclusion».

På konferansen møtes tilbydere av etter- og videreutdanning rettet mot ingeniører/ teknologer og alle som er opptatt av arbeidslivets kompetansebehov. Ledende undervisningsmiljø fra internasjonale universiteter vil delta. 

Konferansen arrangeres ved NTNUs campus i Trondheim, 26-29 mai 2020. Har du lyst til å delta? Se http://iacee2020.org/

Strekillustrasjon: Vil du investere i din egen utvikling?

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

Kunnskap om programmering løfter undervisningen

Kunnskap om programmering løfter undervisningen

Kurset Programmering 8 – 13. trinn gjør både lærerne i stand til å programmere selv, og til å lære det bort til elevene sine. Lærer Aud Charlotte Ullestads erfaring er at elevene ikke lenger blir passive brukere av mobil og PC.

Lærer å lede digitale prosesser

Lærer å lede digitale prosesser

Tone Gunnersen og Tor A. Isene er skoleledere som tar digitalisering på alvor. I november var de på samling utenfor Oslo, på studiet Digitalisering og ledelse i skolen.

Får oppdatert kunnskap og nytt nettverk

Får oppdatert kunnskap og nytt nettverk

Det hamres og sages i en verkstedhall på Kuben, Oslos største videregående skole med rundt 1800 elever. Her jobber Lars Skaiaa, Trond Berg og Kjetil Hardal som faglærere. Ved siden av tar de videreutdanning ved NTNU.

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU. Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.

www.ntnu.no/videre
E-post: videre@ntnu.no