Livslang læring i framtidas teknologistudier

Tekst: Lisbet Jære, frilansjournalist

N TNUs teknologistudier settes nå under lupen for å undersøke hvordan de best mulig kan svare på samfunnsutfordringene og være a jour med den teknologiske utviklingen. Det gjelder også etter- og videreutdanningstilbudet.

Prosjektleder Geir Øien. Foto: Anne-Line Bakken

Sist gang det skjedde en så omfattende utredning av studietilbudet ved NTNU var i 1993.
– Svært mye har skjedd siden da. NTH har for eksempel blitt til NTNU. Det har skjedd en omfattende samfunnsutvikling, teknologiutviklingen går raskere, og en ser andre forventninger til universitetene, sier prosjektleder Geir Øien.

Fra august fratrådte Øien sin stilling som dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, og gikk inn i ny stilling som leder for prosjektet Fremtidens teknologistudier.

Målet for det toårige prosjektet er å legge til rette for at NTNUs studieportefølje i teknologi er samstemt med teknologiutviklingen, samfunnsutfordringene og nærings- og arbeidslivets behov. Livslang læring er en viktig del av prosjektet. For de som tok sin utdanning for en tid tilbake betyr den raske teknologiutviklingen et voksende kompetansegap, noe som igjen medfører stort behov for videreutdanning.

Geir Øien skal fortelle om prosjektet på IACEE 2020 i Trondheim – en internasjonal konferanse om etter- og videreutdanning innen ingeniør- og teknologifag.

– For de som tok sin utdanning for en tid tilbake betyr den raske teknologiutviklingen et voksende kompetansegap

Kontinuerlig påfyll og «micro degrees»

Når verden, og ikke minst teknologien er i så rask endring, så må også de som allerede er i arbeid få mulighet til å bygge på og videreutvikle sin kunnskap. Forventningene til og behovet for livslang læring er økende. Kontinuerlig påfyll gjennom karrieren mener Øien er et stikkord.

Prosjektleder for framtidens teknologistudier, Geir Øien, er opptatt av at videreutdanningstilbudet må svare på behovene i arbeidslivet. Foto: Anne-Line Bakken

– Vi må se på nye leveringsplattformer, og måter å formidle etter- og videreutdanningstilbudet på, som er dynamiske og hensiktsmessige for behovet i arbeidslivet. En kan for eksempel se for seg noen typer «micro degrees» med mer fleksible strukturer og finere inndeling enn i dag, slik at det er mulig å fylle på underveis mens en er i jobb.

– Vi må se på nye leveringsplattformer, og måter å formidle etter- og videreutdanningstilbudet på, som er dynamiske og hensiktsmessige for behovet i arbeidslivet. 

– Videreutdanning naturlig del av arbeidslivet

– Etter- og videreutdanning bør integreres som en naturlig del av arbeidslivet og i universitetets utdanningsportefølje. Kanskje kan en se for seg at i stedet for å ta all utdanningen under ett, kan noen spesialiseringer og fag utsettes til en har vært i arbeid en stund, sier Øien, som legger til at han skjønner en slik tankegang av noen kan oppfattes som kontroversiell.

Hva som eventuelt kan tas ut og utsettes fra et tradisjonelt utdanningsløp, bør selvfølgelig gjennomgås nøye. Prosjektet skal ikke trekke konklusjoner før en grundig utredning er gjort.

Universitetene må også gis gode rammebetingelser og insentiver for å kunne tilby et bedre videreutdanningstilbud, sier Øien. Det bør antakelig tenkes nytt rundt hvordan en integrerer grunnutdanning, som tilbys etter gratisprinsippet, med etter- og videreutdanning, som det kan tas betalt for.

Kritisk tenkning og etikk stadig viktigere

Ferdigheter som kritisk tenkning, samfunns- og kulturforståelse, etisk bevissthet og det å være en god lagspiller, blir stadig viktigere, og Øien tror dette må reflekteres enda tydeligere i NTNUs fremtidige utdanninger. Det bør også kreativitet og innovasjonsevne.

Ferdigheter som kritisk tenkning, samfunns- og kulturforståelse, etisk bevissthet og det å være en god lagspiller, blir stadig viktigere

– Hva tror du vil kjennetegne framtidas teknologer?
– De jobber allerede i langt flere sektorer enn de gjorde for et par tiår siden, som for eksempel finans og media. I framtida er det godt mulig de vil gå inn i enda flere roller, og det er viktig å ha det med i bildet når en utformer studieprogrammene, sier Øien, og legger til:
– En del kunnskap går nok også raskere ut på dato enn den gjorde for 30 år siden.

Relevans, bærekraft og kvalitet

Øien forklarer hvorfor relevans, bærekraft og kvalitet, er overskriften for hva prosjektet ønsker å oppnå. Relevans viser til at studiene skal svare på behov i samfunnet og arbeidslivet, og at de er fremoverrettet. For eksempel etterlyser mange i dag mer tverrfaglighet og økt fleksibilitet.

Bærekraft handler i hovedsak om å lage studieprogrammer som utdanner studenter med kompetanse til å bidra til det grønne skiftet, og til å oppfylle FNs bærekraftsmål, i tråd med NTNUs hovedstrategi. Men det dreier seg også om at studieprogrammene skal være faglig og økonomisk bærekraftige. Kvalitet går både på faglig akademisk kvalitet, og opplevd kvalitet hos studenter og arbeidsgivere.