Master ga mestringsfølelse og systemforståelse

kommunedirektør Ole Magnus Stensrud

Helsevesenet må bli bedre bestillere, vi må vite hva vi vil ha og brukerne av systemene må involveres for at de skal kunne ha nytte av det når det står ferdig, sier Laura Steinsli i denne artikkelen. Foto: Helse Midt-Norge RHF.

Teknologiforståelse og systemkunnskap er kanskje den viktigste kunnskapen Laura Steinsli har tatt med seg fra masterstudiet i helseinformatikk. Som leder gir det henne større innsikt og forståelse av hva som kreves i store teknologiprosesser.

Tekst: Anne-Lise Aakervik

Laura Steinsli er kommunalsjef for helse i Trondheim kommune og jobber blant annet med innføring av helseplattformen; et stort teknologiprosjekt som utvikler felles elektronisk pasientjournal for hele helsetjenesten i Midt-Norge. Målet er en mer sammenhengende helsetjeneste for pasienter og ansatte i hele regionen. Først ute er Trondheim kommune og St. Olavs Hospital.

Laura Steinsli startet på masterprogrammet i helseinformatikk i 2018. Foto Trondheim kommune.  

Å utvikle et system som skal bidra til å gjøre det bedre og enklere for både leger, pasienter og helsefolk i en kommune er en stor utfordring. Jeg fant ut at dette studiet var veldig relevant for meg i den prosessen vi er i nå. I tillegg var det i Trondheim og det passet meg godt, forklarer hun.

Stor variasjon

Hun startet i 2018 og leverte masteroppgave våren 2021. Utbyttet har vært veldig bra.

– Det er svært givende å lære noe nytt, og samtidig finne ut at alt man har gjort i årenes løp gir en god ballast for ny læring. Å ta et slikt studium i voksen alder gjør at man bruker mindre tid og er mer målretta.

Hun har satt pris på at det både har vært teknologer og folk med helsefaglig bakgrunn på studiet, og den samlingsbaserte formen har fungerte godt.

– Da kan vi lære av hverandre. Folk i våre tjenester (helse) vil gjerne utvikle faglige tjenester, og de fleste er nok interessert i å jobbe med pasienten, og ikke så mye med datasystemer for helse. Gjennom studiet har jeg skjønt hvor viktig det er at vi i helsevesenet må bli bedre bestillere. Vi må vite hva vi vil ha og brukerne av systemene må involveres for at de skal kunne ha nytte av det når det står ferdig. Hvis ikke blir systemet et hinder de går rundt, istedenfor et hjelpemiddel.

I overkant spennende

Den største gevinsten ved å studere helseinformatikk er å få teknologiforståelse og kunnskap om å utvikle et datasystem. Det er å se hva teknologien kan og ikke kan, samt vite hva man trenger for å bygge og innføre et system. I tillegg til å skjønne hvordan hele prosessen fra ide til bruk foregår og erfare hva man kan møte underveis.

– Og akkurat dette visste jeg ikke så veldig mye om fra før. Spesielt dette med å se at teknologien handler mye om kommunikasjon med maskin. Jeg fant raskt ut at her må man være klar og tydelig. Derfor var helseinformatikk så spennende fordi det innebærer å gå i dybden, helt ned til koding og programmering.

Dette faget var hun spesielt spent på. – Jeg visste ingenting om å kode, bygge databaser og programmere. Jeg trodde faktisk ikke jeg kunne få det til, sier hun og smiler bredt. – Så var det stort sett moro. Jeg fikk det til og det ga iallfall meg en veldig god mestringsfølelse!

Praksisnær læring

Hun har fortløpende tatt i bruk kompetansen hun har tilegnet seg via studiet, og spesielt i sammenheng med to prosjekter. Det ene er som tidligere nevnt utvikling og gjennomføringsprosessen av helseplattformen.

– Jeg har vært med for å sørge for at vi kommer til å innføre plattformen på en ordentlig måte i organisasjonen vår, slik at vi tar ut de gevinstene vi skal. Den er bygd slik at dette er et verktøy for å oppnå våre mål og strategier. Jeg har lært meg mye god teori for å klare dette.

– Kunnskapen om koding, programmering og helheten i datasystemer har gitt henne forståelse om hva som ligger bak små endringer i slike prosjekter. Det får ofte store konsekvenser og kan ha stor betydning for andre ting. En viktig kunnskap å ha.

I tillegg har hun bidratt i et innovasjonsprosjekt i kommunen, der kompetansen og kunnskapen fra studiet har gitt henne nyttig erfaring i forbindelse med utviklingen av en applikasjon.

Bedre rustet som leder

– Som leder kan jeg selvsagt ikke bruke alt jeg har lært, men jeg har nå forståelse for hva som kreves, og hvordan utviklingen foregår.

Kompetansen hun har fått har også gjort noe med måten hun jobber på.

– Jeg vil si at jeg har bedre grunnlag for å ta valg, og vite hva man bør sette søkelys på. Jeg kan være mer tydelig på hva jeg som leder legger vekt på og hva som er lurt å gjøre. Jeg kommuniserer nok annerledes om helseplattformen nå, enn før jeg startet på studiet.

Hun konkluderer med at studiet har vært veldig bra. Tilrettelegging og litt finansiell støtte fra arbeidsgiver ga henne signaler om at de ønsket at hun skulle ta studiet. Det bidro også til at hun klarte det på tiden som var satt av.

– Det beste opplevelsen var nok da vi jobbet med programmering. Det var så morsomt, og jeg svært takknemlig over å ha lært det. Dette er en stor merverdi for meg, og en mestringsfølelse jeg gjerne kjenner på igjen. Så jeg ser ikke bort fra at jeg kan bruke litt av fritiden min til å kode på kveldstid etter hvert, sånn bare for kosens skyld, sier hun og ler.

i

FAKTA

Erfaringsbasert masterprogram i helseinformatikk er tverrfaglig og ligger i krysningspunktet mellom helse og IT. Målet er å gi deltakere med ulik bakgrunn en felles forståelse. Erfaringsbasert betyr at studentene må ha bachelorgrad pluss to års yrkeserfaring.

Dette er et deltidsstudium med samlinger i Trondheim. Det er også mulig å ta enkeltkurs.

Mer informasjon om studieprogrammet i helseinformatikk.

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

MTM – overraskende relevant

MTM – overraskende relevant

Kristin Alne opplevde at temaene på MTM-studiet var svært relevante. Etter samling kunne hun flere ganger dra tilbake på jobb med ny kunnskap og ny metodikk som hun kunne ta i bruk med en gang!

Lad opp kunnskapen om batteri

Lad opp kunnskapen om batteri

Batteriteknologi er en viktig faktor for å få til en vellykket omstilling til fornybar energi. Skal Norge få fart på batteriproduksjon, trenger vi 1000 nye ingeniører som «kan batteri» – hvert eneste år – fram mot 2030. Derfor tilbyr NTNU et innføringskurs i batteriteknologi for ingeniører.

Ble logoped med egen praksis

Ble logoped med egen praksis

Hva gjør du når du ikke lenger kan fortsette i jobben du har hatt i mer enn 20 år? Førskolelærer Anne Kjeldset tok videreutdanning i logopedi og driver i dag egen praksis i Steinkjer.

www.ntnu.no/videre
E-post: videre@ntnu.no

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU.
Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.