Med flere bein å stå på

Siril Betten på arbeidsplassen sin ved Norconsult Plan og Arkitektur i Trondheim Foto: Anne-Line Bakken
Interiørarkitekt Siril Betten satte seg på skolebenken igjen med mål om å forstå kundens behov enda bedre. – Jeg har fått tverrfaglig kompetanse og større forståelse for hele verdigrunnlaget til byggeprosjektet, sier hun.
Tekst: Ingrun Furuhaug, NTNU

Seniorarkitekt Siril Betten. Foto: Anne-Line Bakken
Siril Betten er senior interiørarkitekt og gruppeleder i Norconsult Trondheim. Hun deltar i byggeprosjekter i hele landet, med kunder fra både offentlig og privat sektor. Våren 2018 fullførte hun Erfaringsbasert masterprogram i eiendomsutvikling og -forvaltning, etter tre år med deltidsstudier ved siden av jobb.
– Bakgrunnen for at jeg startet å studere igjen, var et ønske om større forståelse av hva som er viktig for kunden. Vi er helt avhengige av at kunden er fornøyd, hvis ikke får vi ikke oppdrag. Hvordan kan jeg bidra til å gi kunden økt verdi?
Verdien av tverrfaglighet
Betten jobber til daglig med folk fra alle deler av byggebransjen, både eiendomsutviklere og entreprenører. Hun forteller at det er nødvendig å se utover sitt eget fagfelt, og nettopp dét kan være utfordrende.
– Jeg ønsket å tilegne meg kunnskap fra andre felt for å forstå helheten og kommunisere bedre med de andre. Hva er viktig for de ulike aktørene i et byggeprosjekt? Hva er viktig for eiendomsutvikleren, og hva er viktig for elektroingeniøren?
– Det er nødvendig å se utover sitt eget fagfelt, og nettopp dét kan være utfordrende
Masterprogrammet i eiendomsutvikling og -forvaltning retter seg mot alle som jobber med bygg og eiendom – enten de jobber med planlegging og utvikling, er byggeiere, eller har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold. Deltagerne på studiet har dermed ulik bakgrunn og rolle knyttet til eiendom, og kommer fra både privat og offentlig sektor.
Betten forteller at klassen kan sammenlignes med det tverrfaglige miljøet hun jobber i til daglig og skapte realisme i diskusjonene. Noen av emnene i studiet var rett innenfor hennes fagfelt, som strategisk arealforvaltning, mens andre emner var lengre unna, som eiendomsøkonomi og -jus.
– Jeg føler at alle emnene hadde noe for seg – i større eller mindre grad i min jobb, men alle er en del av det totalt spillet. Det var en øyenåpner å se tydelige sammenhenger mellom fagfeltene. Hvordan man løser interiørarkitekturen og disponerer arealet har mye å si for leieinntektene og økonomien for eksempel.
Master om rehabilitert plusshus
Betten skrev masteroppgave om hva som skal til for at eksisterende bygg skal kunne bygges om til et såkalt plusshus (powerhouse). Plusshus er konstruert, designet og innrettet for å få det totale energiregnskapet til å gå i pluss. Et plusshus skaper altså mer energi gjennom sin levetid enn det som blir brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og riving av bygget (livsløpssyklus).
Powerhouse Kjørbo byggetrinn 2. Foto: Norconsult
Gjennom jobben var hun med på byggetrinn 2 i det som er verdens første rehabiliterte plusshus, dvs. plusshus med utspring fra eksisterende bygg, nemlig «Powerhouse Kjørbo». Prosjektet Kjørbo gikk ut på å bygge om kontorbygg fra 1980-tallet som ligger i Sandvika utenfor Oslo. Etter renoveringen er byggenes energibehov redusert med mer enn 86 prosent.
– Ethvert bygg har et potensiale, og det kan være mer bærekraftig å bygge om enn å bygge nytt, sier Betten.
Betten jobbet på prosjektet Kjørbo samtidig som hun tok videreutdanningen, og det var innsikten i prosjektet hun fikk gjennom jobben som ga henne underlag til å skrive masteroppgaven, I masteroppgaven undersøker hun om det finnes kriterier som er avgjørende for hvorvidt det er mulig å bygge om til plusshus. Det viste seg at det mest avgjørende er eiendomsutviklerens interesse og motivasjon.
– Det er ingen absolutte kriterier for bygget, men det er veldig viktig at eiendomsutvikleren har et genuint interesse og motivasjon for å skape et miljøbygg. Hvis ikke kunden vil, får vi det ikke til.
Hun fant også ut at det er avgjørende at alle er med på det, hele prosjekteringsgruppa med riktig kompetanse, for da blir det satt av rom til komme fram til løsninger. Innovasjon tar lenger tid, og innebærer risiko, så man må være villig til å dele risikoen.
Bredere kompetanse
Hun legger ikke skjul på at det var arbeidskrevende å studere ved siden av full jobb. Med to barn på 2 og 7 da hun begynte, var det nok å gjøre.
– Da jeg begynte å studere, hadde jeg vært i en hektisk fase i flere år. Småbarnsperioden er hektisk, i tillegg hadde jeg pusset opp hus mens jeg var gravid med den minste. Etter barnehagetilvenning med den andre, følte jeg det ble litt lettere og kjente jeg like godt kunne fortsette med studier nå som hamsterhjulet var i gang.
Hun fikk permisjon til å gå på samlinger, og fikk også noen dager fri i tillegg. Men hun måtte ivareta jobben, og den ble alltid prioritert først, så det ble en del kvelds- og helgejobbing.
– Jeg har blitt mer trygg på min rolle og fått bredere kompetanse
For Betten har intensjonen med studiene aldri vært å bytte jobb, og hun sitter i dag i samme jobb som før hun studerte med seks interiørarkitekter som kolleger og et stor fagnettverk rundt seg. Men å få en bredere kompetanse, og sånn sett ha flere bein å stå på, var en motivasjon bak videreutdanningen.
– Jeg har blitt mer trygg på min rolle og utvidet repertoaret av oppgaver jeg kan håndtere. Det er for eksempel lettere å se for seg å styre større tverrfaglige prosjekter siden man ikke kjenner bare sitt eget fag, sier Siril Betten, som fullførte mastergraden våren 2018.
Lyst til å studere eiendomsutvikling og -forvaltning? Les mer om masterprogrammet!
Fakta
Erfaringsbasert masterprogram i eiendomsutvikling og -forvaltning er for deg som arbeider med planlegging, utvikling eller rådgivning mot bygg og eiendommer, er byggeiere, eller har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold.
Masterprogrammet går på deltid over tre år og kan kombineres med jobb. Les mer om studiet
Sirils tips til studieteknikk
Med små barn og full jobb kan det være krevende å få tid til å studere. Slik klarte Siril å håndtere det tidsmessig:
- Jeg er vant til å jobbe prosjektbasert og studiene behandlet jeg litt som prosjekt. Jeg satte av tid til å studere, og da jeg tok fri, var det som å ta fri fra jobb.
- I starten av en ny oppgave, tok jeg litt fri fra jobb for å komme i gang, for da var det lettere å jobbe videre med oppgaven på kveldene.
- Da vi fikk oppgaver, var det ofte ganske lange frister. Jeg valgte å jobbe intens over kort periode, i stedet for å drøye til innleveringsfristen.
- Jeg jobbet mest alene på grunn av livssituasjonen, men det var samtidig veldig inspirerende og matnyttig å jobbe sammen med andre. Vi forlenget studiesamlingene med en halv dag for å jobbe sammen i grupper.
- Jeg valgte oppgaver knyttet til jobben min. Da ble det mer relevant for meg og det ga meg lettere tilgang til informasjon.
- Det er fristende å bli perfeksjonistisk, men for meg var det viktigste å lære og forstå.
Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.
Andre artikler om videreutdanning
Henvisning til spesialisthelsetjenesten – Når, hvor og hvorfor?
Kiropraktor Anne Marie Selboskar Selven trenger ikke lenger bruke kveldene til å skrive henvisninger. Etter å ha tatt et dybdekurs i spesialisthelsetjenesten kjenner hun seg også tryggere på at hun kan gi pasientene den støtten de trenger.
Berekraft og omstilling kan læras
Kinodirektør Arild Kalkvik meiner grøn omstilling både kan vera artig og lønnsamt. Bærekraft, omstilling og inkluder er ei ny spesialisering innan masterprogrammet Organisasjon og leiing. Her kan du lære kva som må til for at samfunnet skal omstillast.
Hvordan få til bærekraftig omstilling i praksis
Bærekraftig omstilling er ikke noe bare en enkelt avdeling på en arbeidsplass kan jobbe med, det må inn i alle ledd, mener Kristine Nørgaard. Hun skriver masteroppgave om bærekraft og innovasjon i Oslobygg.