Mennesket i sentrum i komplekse endringsprosesser

Når faglig ansvarlig Brita Fladvad Nielsen går til jobb vandrer hun mellom gamle, ærverdige bygninger på Gløshaugen, men på jobb fokuserer hun på hvordan man best kan styrke menneskers muligheter gjennom design, tjenesteinnovasjon og teknologi i en tid med stor omstilling. Foto: Anne Line Bakken
Endring- og omstillingsprosesser i arbeidslivet er krevende. Den nye spesialiseringen «Strategisk design og tjenesteutvikling» skal gi deltakerne kreative og visuelle verktøy for å jobbe med dette på egen arbeidsplass.
Tekst: Lisbet Jære
Kurset tjenestedesign for arbeidslivet ble gitt som et tilbud til arbeidsledige og permitterte under pandemien. Nå inngår det som et emne i den nye spesialiseringen «Strategisk design og tjenesteutvikling».
– Tanken er du skal kunne benytte og kombinere tidligere kunnskap og erfaring med nye verktøy og design-tilnærminger, for å gjøre din erfaring mer anvendbar i framtidens arbeidsliv. Det sier fagansvarlig førsteamanuensis ved Institutt for design, Brita Fladvad Nielsen, som har jobbet i to år med å bygge opp spesialiseringen som kan inngå i masterprogrammet i teknologiledelse og digital omstilling.
– Tjenestedesign er en brukersentrert metodikk for å forsøke å forstå og beskrive menneskets opplevelse av en tjeneste, og sette brukeren i sentrum
Tjenestedesign er en brukersentrert metodikk for å forsøke å forstå og beskrive menneskets opplevelse av en tjeneste, og å sette brukeren i sentrum. Det er en kompetanse som etterspørres når virksomheter jobber med digitalisering, forbedring av tjenester og med organisasjonsendring.
Lærer kreative verktøy
I denne sammenhengen viser ordet «design» til menneskesentrert tilnærming og konkrete verktøy for å kunne styre og fullføre komplekse endringsprosesser. Verktøyene er kreative og visuelle, og egnet til å finne nye perspektiver. Designtankegang, ofte referert til som Design Thinking, gir også rom for å kombinere visualiseringsteknikker og historiefortelling med ny teknologi; som kunstig intelligens.
– Vi veileder deltakerne i designprosesser slik at de opparbeider selvtillit til å foreslå endringer på en overbevisende og kreativ måte, sier Fladvad Nielsen.
– Vi veileder deltakerne i designprosesser slik at de opparbeider selvtillit til å foreslå endringer på en overbevisende og kreativ måte
Kunnskap om design, som for eksempel business design og menneskesentrert design, er økende og blir sett på som merverdi for forretningsutvikling og lønnsomhet. Den kan brukes for å skape god flyt og samarbeid mellom ulike aktører.

Vi ønsker at emnene våre gir kompetanse til både ledere, prosjektmedarbeidere og ansatte med kunde- eller samfunnskontakt slik at de kan bruke de samme begrepene og har felles forståelse for problemstillingene, sier Fladvad Nielsen. Foto: Anne Line Bakken
Skaper samme forståelse og bedre samarbeidsklima
NTNU har jobbet sammen med private og offentlige virksomheter for å lage et tilbud som treffer tre grupper: Den første er beslutningstakere, som ledere og prosjektledere, den andre er brobyggerne, det vil si mellomledere, prosjektmedarbeidere og de med kontakt med markedet. Den tredje gruppen er tjenestedesignere, det vil si de som jobber direkte med utvikling og forbedring av produkter og tjenester.
– Vi ønsker å tilby kompetanse som gjør at disse tre kundegruppene jobber sammen. Jo mer en bruker de samme begrepene og har samme forståelse, jo enklere blir det å jobbe sammen og få til endringer, sier Fladvad Nielsen.
Tjenestedesign er nyttig for prosjektledelse
Spesialiseringen består av fem emner. Emnet «Tjenestedesign for arbeidslivet» ble gitt som et eget tilbud til arbeidsledige og permitterte høsten 2020. Sivilingeniør Anne Eidissen tok emnet da hun mistet jobben i et konsulentselskap med oppdrag for Aker Solutions innen olje og gass.

Anne Eidissen har tok emnet Tjenestedesign i 2020. Foto: Anne-Line Bakken
Grunnen til at valget falt på akkurat tjenestedesign er fordi det er nyttig for prosjektledelse, som hun tidligere har jobbet med, og ønsket å få nye perspektiver på.
– Tjenestedesign er jo litt i vinden. En lærer å tenke på en måte som er nyttig i forhold til prosjektjobbing. Som at god kommunikasjon er essensielt under hele prosjektet, og at prosessen i seg selv er viktig. Uavhengig av om prosjektet tar lang eller kort tid, om målet er å lage et konkret produkt, lage en vei, eller utvikle en ide, så er prosessen – ikke bare sluttresultatet, viktig, sier Eidissen.
– Uavhengig av om prosjektet tar lang eller kort tid, om målet er å lage et konkret produkt, lage en vei, eller utvikle en ide, så er prosessen – ikke bare sluttresultatet, viktig
Korona-pandemien tvang fram positiv endring
Eidissen forteller at hun fikk tilbud om å komme tilbake til sin gamle jobb i midten av januar. I utgangspunktet ønsket hun å jobbe med prosjektledelse, men valgte likevel å takke ja til tilbudet som innebar en mer teknisk prosjektrolle. Like etter dukket det opp en annen mulighet fra et firma som skulle opprette kontor i Trondheim. Så det endte med at hun sa opp gammeljobben og takket ja til det nye tilbudet.
– Jeg har nå fått fast jobb som prosjektingeniør, en stilling som innebærer at jeg er involvert i flere roller i prosjektene, og jeg får utvikle meg mot å jobbe med prosjektledelse. I jobbintervjuet nevnte hun at hun hadde tatt videreutdanning i tjenestedesign, og hun tror det bidro positivt til at hun fikk jobben.
– I jobbintervjuet nevnte hun at hun hadde tatt videreutdanning i tjenestedesign, og hun tror det bidro positivt til at hun fikk jobben
– Da jeg mistet jobben for et år siden ble jeg tvunget til å tenke mer rundt hva det egentlig er jeg vil gjøre. Jeg hadde lenge ønsket å ta videreutdanning, og benyttet meg av den muligheten. Det er vanskelig å si opp en jobb når en ikke har noe å gå til, men når det først skjer blir en tvunget til å tenke seg om. Sånn sett kan en si det kom noe positivt ut av korona-pandemien.
Fra universell utforming til kunstig intelligens
Tjenestedesign for arbeidslivet er det eneste kurset i masteren som er blitt tilbudt i to runder, både for partnere og bedrifter, og for arbeidsledige og permitterte. Emnet har trukket til seg folk fra alle deler av arbeidslivet.
Fladvad Nielsen forteller kort om de andre emnene som hittil er utviklet:
«Grunnleggende verktøy i designprosess» er en instruksjon til designtankegangen, og til ulike verktøy og metoder innen designfaget. Emnet som går på kunstig intelligens (AI) og designtenkning er et samarbeid med Digital Norway, og handler om hvordan designtankegang kan benyttes for å ha nytte av kunstig intelligens.
I «AI + Design Thinking» viser vi sammen med samarbeidspartnere og eksperter fra privat sektor, hvordan man kan bruke designtankegang for å forløse potensialet som finnes i ny og grensesprengende teknologi. Kunstig intelligens og utforskende designverktøy er flettet sammen i en helt unik pakke som også vil lære den mest teknologi-fokuserte å bruke mulighetsrommet på en kreativ måte.
– I «Tjenester for alle» tar vi universell utforming over i tjenestefaget. Emnet handler om å møte fremtidens krav og behov for å inkludere alle mennesker i design, uavhengig av språk, funksjonsnedsettelser, livssituasjon eller kultur. Da trenger en innsikt i hvordan forstå alle typer mennesker og inkludere dem i en designprosess, samtidig som en bør vite hvilket regelverk som finnes innen universell utforming av tjenester og hvordan forholde seg til dette.
Bruke designverktøy på egen arbeidsplass
I tillegg planlegges emnet «Strategisk design og scenariobygging», som vil kjøres som en pilot høsten 2021. Det skal gjøre beslutningstakere og prosjektledere i stand til å bruke designverktøy på egen arbeidsplass. En lærer om hvordan design kan bidra til å forme bedriftsstrategien; noe som kan skape merverdi og økt lønnsomhet.
FAKTA
Masterprogrammet i teknologiledelse og digital omstilling tar opp temaer som ligger i skjæringspunktet mellom teknologi og økonomi. Det er mulig å ta enkeltemner på 7,5 studiepoeng eller en hel mastergrad. Du bestemmer selv progresjonen med unntak av masteroppgaven som må gjennomføres på to semestre.
De tre spesialiseringene, Digital økonomi, Strategisk design og tjenesteutvikling og Teknologibasert omstilling, består av flere emner hver, og en må velge fire fra en av dem dersom en vil ta en mastergrad. Det er også obligatorisk å ta fire emner i basismodulen.
I spesialiseringen strategisk design og tjenesteutvikling kan du ta følgende emner:
- Tjenestedesign for arbeidslivet
- AI + Design Thinking
- Tjenester for alle
- Grunnleggende verktøy i designprosess
Eksterne partnere
Eksterne partnere som har vært involverte i å utvikle tilbudet er: Digital Norway, Universell, Smart Innovation Norway, Equinor, Aker BP, Sparebanken Midt-Norge, Karabin, Sans, Trondheim kommune, Trøndelag Fylkeskommune, Uninett, Trønder Energi, Norsk Fredsforskningsinstitutt PRIO, Helse Inn, NAV, Blindeforbundet, HLF, FFO, Meråker kommune og Verdal kommune.
Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.
Andre artikler om videreutdanning
40 år med Praktisk prosjektledelse
NTNU har et av Europas største utdannings- og forskningsmiljø innen prosjektledelse. Videreutdanningsemnet Praktisk prosjektledelse ble tilbudt første gang for 40 år siden som svar på store kostnadsoverskridelser i utbyggingsprosjekter på norsk sokkel.
Gjør det enklere å holde stø kurs som prosjektleder
Det er mye som kan gå skeis i store prosjekter. IT-konsulent Morten Moen Dyrendahl kjenner seg langt bedre rustet til å gjøre en god jobb som prosjektleder etter å ha tatt Praktisk prosjektledelse.
Kan bedriften din håndtere de nyeste digitale sikkerhetsbruddene?
Digitale angrep mot norske bedrifter har tredoblet seg de siste årene, og over 50 % av norske bedrifter har blitt utsatt for datakriminalitet. Likevel viser undersøkelser at kun 1% av ledere vurderer digital sikkerhet som det viktigste for sin bedrift.