8. mai, 2018 | Bloggpost, Helse og omsorg

Mer makt til pasienten

Studentene prøvde ut metodikken i praksis i Nidelva forrige torsdag. Foto: Atle Harby.

Meirik undersøker hvordan krav til økt pasientinnflytelse påvirker sykehuslegene. Foto: Anne-Line Bakken.

Den tradisjonelle legerollen står for fall etter hvert som pasientene får større innflytelse i helsevesenet. Kathinka Meirik undersøker hvordan dette tas imot av sykehuslegene.

Tekst: Ingrun Furuhaug, NTNU VIDERE

Kathinka Meirik har studert organisasjon og ledelse siden 2013 og er midt i skrivingen av den avsluttende masteroppgaven.

Vi møter henne på kafé en tidlig morgen i Trondheim sentrum. Hun jobber som Klinikkleder for Klinikk for psykisk helse og rus i Helse Nord-Trøndelag, er mor til en niåring og er midt i skrivingen av masteroppgaven. Tross en hektisk hverdag, finner hun gjerne tid til å ta en prat om masteroppgaven sin.

Pasientmedvirkning

Meirik har valgt å fordype seg i Innovasjon og endringsledelse og tema er endringer i lege-pasientrelasjonen. Politiske føringer legger opp til at helsevesenet skal bli mer pasientrettet og gi pasienter større innflytelse på valg av behandlingsform. I masteroppgaven sin undersøker hun hvordan denne endringen påvirker sykehuslegene.

– Mens jeg under studietiden lærte at det var viktig å behandle pasienten høflig, skal pasienten nå også ha reell innflytelse.

– Mens jeg under studietiden lærte at det var viktig å behandle pasienten høflig, se pasienten som en person og ikke bare en kropp, er forventningene nå sterkere. Pasienten skal også ha reell innflytelse. Jeg kan for eksempel ikke skrive ut medisiner til en pasient jeg mener trenger det, dersom pasienten selv ikke vil. Da kan jeg bli tvunget til å finne et alternativ – et alternativ som jeg mener er mye dårligere.

Denne endringen har kommet gradvis, forteller Meirik, og har etter hvert festet seg både i folks forventninger og i lovverket. Innen hennes fagfelt psykiatri mener hun det allerede er gjort et stort inngrep i den medisinske legerollen, og hun sier at tanken er det skal gjelde overalt i helsevesenet.

Motivasjon og endring

Og hva sier så legene til at pasienten får større makt?

– Mange mener det utfordrer den profesjonelle autonomien og føler seg utfordret som fagperson. På den andre siden finnes de som synes det er kjempespennende og ser på det som en faglig utfordring, forteller Meirik, som har intervjuet sykehusleger ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Studenter på kurs i Miljødesign i vassdrag jobber ute i elva

Meirik har intervjuet sykehusleger ved St. Olavs Hospital i Trondheim i arbeidet med masteroppgaven sin. Foto: Anne-Line Bakken.

Hun forteller at ideen til masteroppgaven hennes ble født under ett av de første kursene hun tok. Hun skrev oppgave om motivasjon og filosoferte rundt hvordan ulike yrkesgrupper motiveres og demotiveres av ulike ting. Hun så at samme tiltak kunne oppleves veldig forskjellige. På samme måte oppleves større pasientmedvirkning veldig ulikt, forteller hun. Noen leger er demotiverte og føler seg tråkket på, mens andre altså ser positivt på endringen.

– Jeg har beveget meg fra «Herlighet!» til «Så fint at dette kommer!».

– Som leder er det viktig å få ansatte til å forstå hvorfor dette kommer. Vi må innse at enkelte kolleger ikke har skjøttet makten sin godt og forstå at vi som profesjon ikke har håndtert dette bare bra. For meg har brukermedvirkning og pasientfokus blitt mye tydeligere etter hvert. Jeg har beveget meg fra «Herlighet!» til «Så fint at dette kommer!».

Matnyttig

Meirik er utdannet lege med spesialisering i psykiatri. Hun startet på masterprogrammet i organisasjon og ledelse etter å ha vurdert flere alternativer for faglig påfyll.

– Jeg undersøkte flere muligheter – både å gå videre innen psykiatri eller å gjøre noe innen forskning – men alt dette opplevdes som ekstraarbeid. Jeg ville ha noe jeg kunne få nytte og glede av der og da, kunnskap og inspirasjon jeg kunne ta med meg direkte inn i jobben min.

Og hun ble ikke skuffet. Meirik forteller at hun stortrivdes på studiet fra første stund.

– Det var helt fantastisk! Allerede det første kurset jeg tok, Ledelse og strategi, fikk jeg direkte nytte av i jobben min – og det har jeg i grunnen fått av alle kursene. Jeg har hele tiden valgt å skrive oppgaver om noe som foregår på jobben min, og på den måten opplevdes det som veldig «hands on». Jeg fikk gå ordentlig i dybden og forstå det jeg driver med til daglig, det har vært veldig matnyttig.

Allerede det første kurset jeg tok, Ledelse og strategi, fikk jeg direkte nytte av i jobben min – og det har jeg i grunnen fått av alle kursene.

Å få lov til – å bli tvunget til – å gå i dybden, er noe hun har satt spesielt pris på. Det rekker man vanligvis ikke i en hektisk hverdag, forklarer hun, og hun mener det er svært nyttig å innimellom bruke tid på fordypning. Da har man kunnskap å hente fram når problemer oppstår.

Studier, jobb og familie

Med en hektisk jobb og et barn som bare var tre da hun startet, var det viktig å finne en studiestruktur som det passet å kombinere med jobb og familie.

– Første kurset tok jeg våren 2013, og jeg har stort sett tatt ett kurs i semesteret, så jeg har syslet med dette i lang tid i sakte tempo.

Hun forteller at korte studiesamlinger også var avgjørende for at hun valgte å studere ved NTNU, slik at hun ikke trengte å være lenge borte fra jobb og familie.

Og hvordan har studiene påvirket det daglige arbeidet hennes?

– Jeg forstår jobben, rollen min og de prosessene jeg står i bedre. Og jeg kjenner meg ikke så alene i utfordringer jeg møter som leder – gjennom studiet ser jeg at det meste har blitt beskrevet før. Jeg har i det hele tatt kjent igjen mye fra jobben min i det vi lærte og det har vært kjempeartig, sier Meirik.

i

Organisasjon og ledelse


Fleksibelt masterprogram. Undervisningen er samlingsbasert og du tar ett og ett kurs som tilsammen kan settes sammen til en hel mastergrad. Det er sju spesialiseringer å velge mellom:

Studentene kommer både fra privat og offentlig sektor, fra ulike bransjer og fagfelt, og fra små og store virksomheter i hele landet.

Les mer om masterprogrammet i organisasjon og ledelse

Strekillustrasjon: Vil du investere i din egen utvikling?

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

Muligheter og farer med digitalisering

Digitalisering pågår i rasende fart, men hva innebærer det egentlig? Et nytt innføringskurs vil gi forståelse og kunnskap om megatrenden alle snakker om.

NKUL – digital læringsarena

1400 deltagere var samlet da startskuddet gikk for Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring (NKUL) i Trondheim mandag 7. mai. Innlederne fokuserte på bedre muligheter med digitalisering, men påpekte samtidig hvor viktig det er at elevene lærer kritisk tenking rundt bruk av digitale verktøy.

– Vi er alle feilvare

I livet blir en kastet inn i situasjoner som en ikke har kontroll over. Psykolog Gunvor Marie Dyrdal mener det viktigste en kan lære barna sine er evnen til å takle motgang og å håndtere seg selv.

IT for bankansatte

Digitalisering fører til økende behov for IT-kompetanse, også i banksektoren: – God bestillerkompetanse på IT kan spare oss for både tid og penger, sier Cicilie Stormo Mathisen, avdelingsleder for digitalisering i SpareBank 1 Norge-Norge.

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU. Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.

www.ntnu.no/videre
E-post: videre@ntnu.no