NKUL – digital læringsarena

Foredrag, utstilling og workshop – alt med tema den digitale læringsarena på NKUL 2018. Her fra en workshop med Mark Pransky. Foto: Anne-Lise Aakervik
1400 deltagere var samlet da startskuddet gikk for Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring (NKUL) i Trondheim mandag 7. mai. Innlederne fokuserte på bedre muligheter med digitalisering, men påpekte samtidig hvor viktig det er at elevene lærer kritisk tenking rundt bruk av digitale verktøy.
Tekst: Anne-Lise Aakervik, frilansjournalist
Åpningsdagen bød på flere plenumsforedrag og inspirerende seminarer med innspill fra utstillere og fagfolk. Prorektor for nyskaping ved NTNU, Toril Nagelhus Hernes, ønsket velkommen med å si at NKUL er den viktigste begivenheten for alle som er interessert i IKT i skolen, deriblant NTNU. Hernes oppfordret alle deltagerne til å bruke de tre dagene godt for å kunne lage en enda bedre skole for elevene og samfunnet.
Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg fra Kunnskapsdepartementet slapp nyheten om at den Digitale Skolesekken nå lanseres med 90 millioner i potten som skal gå til ulike tiltak innen både videreutdanning, utvikling av digitale læremidler og støtte til innkjøp av digitale læremidler til kommunen. Målet med digital kompetanse i skolen er å ruste elevene til å drive den digitale utviklingen selv.
Digitalisering av skolen er et lagarbeid, og vi kommer ikke i mål uten læreren.
– Digitalisering av skolen er et lagarbeid, sa Sjøberg. – Hvor både myndigheter, skoleledere, foreldre og elever må bidra på hver sin måte, men vi kommer ikke i mål uten læreren; den aktive, kunnskapsrike og nysgjerrige læreren.
Derfor er det også gitt 90 millioner kroner til å øke den digitale kompetansen i lærerutdanningen og til lærerstudentene.
Lær «kidsa» å søke
Hovedinnleder under åpningssesjonen var Alan November fra USA. Hans viktigste poeng er at vi må gjøre elevene bevisste og kritiske i sin bruk av informasjon på internettet. – Det viser seg at Google ikke gir deg den beste informasjonen i verden, sa November. Dette fordi Google er designet for å gi deg den informasjon Google tror du vil ha, basert på all informasjon som Google har samlet inn om deg. Så Novembers råd til lærerne er å lære barna hvordan Google fungerer og å bruke Google kritisk. (Et lengre intervju med Alan November vil bli publisert senere.)

Hovedinnleder Alan November poengterte viktigheten av å lære barna å være kritiske til nye digitale hjelpemidler som f.eks. Google. Foto: Anne-Lise Aakervik.
Skaper engasjement
Dette var dagen da Norsk Pedagogisk Dataforening tildelte Gullepleprisen til Ellen Egeland Flø fra Mailand videregående skole på grunn av sitt Skaperverksted der elevene får ekstra motivasjon og mestringsfølelse. De kombinerer teknologi, vitenskap og kunst når de bygger ting. I tillegg fikk Kjellaug Ellingsen fra Bergen hedersprisen for å ha vært en pioner innen utvikling av infrastruktur og støtteverktøy til digitale læringsprosesser i skolen gjennom 45 år.
Mestringsteknikk
Hege Nilssen fra Utdanningsdirektoratet var siste kvinne i plenum før lunsj. Hun viste blant annet til Alan November som snakket om at det viktigste var å kunne gi elevene tilstrekkelige ferdigheter slik at de kan mestre den digitale verden, og da må man utvikle kritisk tenking. Hun viste til at i Norge har vi tradisjon for å beskytte barn, spesielt små barn. Men skal vi ha aktivt tenkende, kreative og nyskapende barn må de lære å håndtere samfunnet, noe som kan innebære risiko.
Engasjerte lærere
Hege Nilssen trakk også frem engasjementet som er vist i forbindelse med høringen på læreplanene.
– Det har vært et fantastisk engasjement, f.eks. om hva som er det viktigste elevene skal lære i de viktigste fagene.
– Det har vært et fantastisk engasjement, hvor innspill har kommet fra mange kanter om hva som er det viktigste elevene skal lære i de viktigste fagene for eksempel. – Vi rydder og ser på hva som skal ut. Dette gjøres for at vi vil gi elevene tid til å lære, tid til refleksjon og kritisk tenkning som man kan ta med seg inn i andre diskusjoner. I tillegg er satsingen på lærerkompetanse viktig for oss. Vi ønsker å løfte lærerne enda mer.
NKUL byr også på mange interessante utstillere som villig vekk demonstrerer bl.a det siste innen teknologi og digitale hjelpemidler for skole og utdanning.

Mye å se på i utstillingsområdet. Foto: Anne-Lise Aakervik
NKUL 2018 ble arrangert 7. – 9. mai på NTNU i Trondheim.
NKUL
NKUL (Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring) er Norges største møteplass for bruk av IKT i undervisning. Konferansen hadde i 2018 over 1400 deltagere fra undervisnings-Norge.
NKUL ble arrangert første gang i 1994 og holdes i Trondheim i mai hvert år.
Vil du holde deg oppdatert om neste års konferanse? Abonner på nyhetsbrev om NKUL

Lærer Elin T. Hernes, Strindheim skole, Trondheim.
«Jeg er her fordi det er inspirerende å se hva som rører seg innen IKT i skolen, samtidig som jeg henter nye inntrykk. Utfordringen for oss lærere er utstyr og økonomi. Det er også utfordrende å få elevene til å forstå at dette er et verktøy for å lære og ikke et leketøy.

Haakon Just Martinsen, Odd Kåre Naalsund, Miriam Godø, Oddfrid Reinlund, og Linn Hansen Raknes fra skolene Vigra og Giske.
På vår skole har vi tatt sats og innført IPad 1-1 de siste årene. Det gjør noe med hvordan vi legger opp undervisningen. Og her kan vi bli inspirert, sier Haakon Just Martinsen.
Utfordringen er at vi ser at barna er mindre «selvregulerende» enn tidligere. De har vanskelig for å sitte rolig uten noe å roe seg ned på, sier Odd Kåre Naalsund.

Tore Jacobsen, tidligere lærer, nå ansatt i IKT avdelingen i Aske kommune i skoleteamet.
Jeg fikk en aha-opplevelse under plenumssesjonen i dag. Vi ble rett og slett satt litt på plass av Alan November. Vi sier jo gjerne at lærerne må kunne alt dette utstyret som vi i vår avdeling driver med når de skal bruke digitale løsninger i klassen. Men det er jo egentlig ikke riktig. Det er flere måter gjøre det på enn å satse alt på dyre løsninger.

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.
Andre artikler om videreutdanning
Henvisning til spesialisthelsetjenesten – Når, hvor og hvorfor?
Kiropraktor Anne Marie Selboskar Selven trenger ikke lenger bruke kveldene til å skrive henvisninger. Etter å ha tatt et dybdekurs i spesialisthelsetjenesten kjenner hun seg også tryggere på at hun kan gi pasientene den støtten de trenger.
Berekraft og omstilling kan læras
Kinodirektør Arild Kalkvik meiner grøn omstilling både kan vera artig og lønnsamt. Bærekraft, omstilling og inkluder er ei ny spesialisering innan masterprogrammet Organisasjon og leiing. Her kan du lære kva som må til for at samfunnet skal omstillast.
Hvordan få til bærekraftig omstilling i praksis
Bærekraftig omstilling er ikke noe bare en enkelt avdeling på en arbeidsplass kan jobbe med, det må inn i alle ledd, mener Kristine Nørgaard. Hun skriver masteroppgave om bærekraft og innovasjon i Oslobygg.
Videreutdanning ga uante muligheter for både Kristian og arbeidsgiver
Mange yrkesaktive opplever at behovet for å lære nye ferdigheter øker i takt med endringene i arbeidsmarkedet. Kristian Leversen hadde jobbet i olje- og gassindustrien i flere år, og innså dette behovet samtidig som arbeidsgiveren lyste ut en ny stilling. Videreutdanningsemnet CO2-fangst og hydrogen som energi ga ham mer basiskunnskap og ble også svært verdifullt i hans nye stilling innenfor alternative energikilder og bærekraftige løsninger.